(Last updated: 24.06.2005)
|
|
Norsk versjon | ||||
| THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
| Occurence 5601 - 630 Romsdal | |||||
| (Object Id: 9028) (Last updated: 24.06.2005) |
|||||
| Belongs to the Province: Altaskifer |
|
|
| Location |
| County: | Finnmark | Municipality: | Alta (5601) |
| Map 1:50000: | Gargia (1934-4) | Map 1:250000: | Nordreisa |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 34 |
| East: | 595744 m. | North: | 7758201 m. |
| Longitude: | 23.4985670 | Latitude: | 69.9136210 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Slate and schist | Resource Subtype: | Quartzitic flagstone | |
| Brickstone(Y/N): |
| Importance |
| Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 21.03.2017) |
| Resources and production |
| Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
| Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Products |
| Commercial Name | Product description |
| Altaskifer | Classification: Cleaved slabs | Colour: Grayish | |
| Play of colours : | Uniformity: Good | ||
| Lithology: Quartzrich flagstone | Grain size: Fine grained (< 1 mm) |
Mineralogy: |
| Potassic feldspar | Major mineral (>10%) | ||
| Quartz | Major mineral (>10%) | ||
| Muscovite | Major mineral (>10%) | ||
| Plagioclase | Major mineral (>10%) | ||
| Carbonate | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Chlorite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Epidote | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Opaque | Accessory mineral (<1%) | ||
| Garnet | Accessory mineral (<1%) |
|
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| Regular production | Company/Institution :Altaskifer AL | ||
| Drift fra begynnelsen av 1900-tallet til 1970-årene. |
Deposit rock |
| Lithology: | Weathering colour: | |||
| Era: | Proterozoic | Period: | ||
| Genesis: | Sedimentary/metamorphic | Form: | Layer | |
| Main texture: | Schistose |
| Main grain size: | Main alteration: |
| Strike/Dip: | 300 / 8 | Direction: | ||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Proterozoic | Period: |
| Province: | Caledonides | |
| Geotec.unit: | Kalak Nappe Complex | |
| Tectonic complex: | Nalganasdekket | |
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Structures |
| Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
| Not defined | Schistosity | Strike/Dip :300 / 8 |
Information(s) in free text format |
| Description |
| Skiferfelt med få brudd, alle nedlagt i dag. Driften kan muligens spores tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. I 1927 var det ihvert fall godt etablert bruddvirksomhet. Sporadiske uttak foregikk i alle fall et stykke ut på 1970-tallet. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. I Romsdalforekomsten er skiferen ganske tyntspaltende (10-20mm), til dels tungkløvd. Den er mye forurenset av kvartslag og -linser. I partier er skiferen sterkt foldet, rundt koordinatene til forekomsten i mindre grad. Oppsprekning er relativt tett i hele feltet. Terrenget stiger bratt bak bruddene, og i deler av feltet vil raskt stigende overfjell begrense eventuell drift. Forekomsten må regnes som lite egnet for noen større skala drift, men det er ikke utenkelig at smådrift kan komme på tale i fremtiden. |
| Examples |
| Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og Nederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning) |
| Location |
| Forekomsten ligger i Nalganasfjellets nordvestskråning. Adkomst fra Tverrelvdalen langs gammel kjerrevei. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Fareth, Eigill , 1972 |
| Skiferundersøkelser i Finnmark fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 pages |
| Abstract: | |
| Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter. |
| Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997 |
| Geologiske undersøkelser av Altaskiferen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 pages |
| Abstract: | |
| Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter. |
| The fact sheet was created on 28.04.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |