English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5601 - 637 Skaidi
	(Objekt Id: 9070) (Sist oppdatert: 25.02.2002)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Altaskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Glimmer	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Zirkon	Aksessorisk mineral (<1%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1920 - 1930	Regulær drift

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	0 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Nalganasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten ble drevet hovedsakelig på 1920-tallet, men kun som sommerdrift. Det antas at aktiviteten ved disse forekomstene dabbet kraftig av etterhvert som adkomsten til mer sentrale skiferfelt i Alta ble bygget ut. Det er vesentlig takskifer som er tatt ut på stedet. Det ligger flere gamle brudd i området, alle konsentrert ved toppen av fjellet. Bruddene ligger i minst tre nivåer i skifersonen. Bruddhøyde er normalt 1-2,5 m, lengde fra 2-50 m. Det er normalt ikke brutt dypere enn 3 meter. Foruten i de eksponerte bruddene er skifersonen i området dekket av et tynt morenelag, noe som vanskeliggjør en sammenhengende vurdering av mengder og kvaliteter. Skiferen er lys grå til grønnlig grå, finkornet og lik Altaskiferen for øvrig, men er beskrevet av Vasshaug til å være noe "bløtere". I de fleste bruddene regnes planhet og spaltbarhet å være god, men kvaliteten blir noe dårligere oppover i lagene mot toppen av fjellet (bl.a. mer kvartsårer og dårligere kløv) og det antas at overdekkete partier mellom driftsnivåene kan skjule dårligere skiferkvalitet. Det er ikke foretatt beregninger av skiferens mektighet i forekomsten. Det kan være betydelig mengder skifer av god kvalitet i forekomsten, men dette kan ikke fastslås uten avdekning/røsking. Forekomstens vanskelige beliggenhet gjør ikke slike tiltak særlig aktuell på kort sikt.

Brukseksempler

Det antas at takskifer har vært de viktikste produktene fra driften.

Beliggenhet

Forekomsten ligger nær toppen av fjellet Skaidi, 466 meter over havet. Forekomsten ligger langt fra vei/annen infrastruktur.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ryghaug, Per , 1979

	Skiferundersøkelser i Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/3;27 sider

Abstrakt:

Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Det ble utført geologisk kartlegging og vurdering av de skiferførende meta- arkose-bergarter sør og nordøst for Alta og i området mellom Sennalandet og Indre Porsanger. Et eldre bruddområde på Skaidi ble undersøkt. Ytterligere avdekking og prøve- bryting må til før en kan bedømme drivverdigheten av forekomsten som imidlertid må betraktes som en fremtidig skiferressurs. Det ble ikke påvist skifer av økonomisk interesse i de øvrige undersøkte områder.

Vasshaug, Albert , 1964

	Rapport fra befaring av skiferfelt i Skaide, Rafsbotn, Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6113;3 sider

Abstrakt:

Skifergangen ligger like under skoggrensen. Tidligere, omkring 1920-tallet, har det vært endel brudd i drift her, men produksjonen har ikke vært særlig høy. Produksjonen har utelukkende vært takstein. Skifergangen ligger her svært høyt og meget værhardt til, så mulighetene for vinterdrift er vel heller små. På grunn av overdekninger er det umulig å si noe om skiferens utbredelse. Videre undersøkelser anbefales. For å få bryting i stand, må det bygges vei. Veien må bli ca. 8-10 km lang. På grunn av dette må eventuelle videre undersøkelser få stort omfang for å være sikker på at det er råstoffer nok til å betale veien.

Vasshaug, Albert , 1963

	Rapport fra befaring av skiferfeltene på Skaide, Rafsbotn, Finnmark fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6112;2 sider

Abstrakt:

Skifergangen ligger ca. 475 m.o.h. Skifergangen ligger over skoggrensen og i typisk høyfjell. Dersom en skal legge vei opptil feltet, må denne bli ca. 5-6 km lang. Omkostningene ved å bygge en slik vei anslås til 250-300 000 kr. Det har tidligere vært drift i liten skala på forekomsten. Skifergangens strøk er NNØ-SSV og den faller mot øst ca. 20 gr. Overdekningene av løsmasse er små. Ved eventuell drift vil en kunne utnytte skifergangen mot forholdsvis stort dyp før en får for mye overfjell. Skiferen er en kvartsitt, men noe forskjellig fra den vanlige Alta-skiferen. Den er mer finkornig og noe bløtere. Selv om den tilsynelatende ikke har så slett overflate som vanlig Alta-skifer, må kvaliteten betegnes som bra. Forekomsten ser ut til å være brukbar. Det er rikelig med kløyv i steinen, og foldninger er ikke registrert. På grunn av overdekninger kan en ikke uttale seg om skiferens utstrekning. På grunn av skiferens bløte struktur kan den neppe bearbeides vinterstid uten oppvarming. Dette, ved siden av beliggenheten, kan vanskeliggjøre hel- årsdrift på forekomsten. På grunn av transportproblemet er det lite sann- synlig at en vil makte å få feltet i drift i de nærmeste årene.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse