Faktarka for <b>Registrering 5532

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5532 - 602 Sætre
	(Objekt Id: 9087) (Sist oppdatert: 12.09.2012)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Balsfjord (5532)

Kart 1:50000:

Tamokdalen (1533-2)

Kart 1:250000:

Tromsø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

445223 m.

Nord:

7677164 m.

Lengdegrad:

19.6177860

Breddegrad:

69.1989570

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Kvartsittskifer
			Murestein(Y/N):	Y

Betydning

Råstoffbetydning:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 11.sep.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kvartsskifer Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grålig

Fargespill: Homogenitet: Middels god

Litologi: Kvartsskifer Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:

Feltspat Hovedmineral (>10%)

Kvarts Hovedmineral (>10%)

Glimmer Hovedmineral (>10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Foto nr. 2 viser "Naturflate"

Operasjoner

Fra - Til Aktivitet Kommentar

Prøvedrift

Forekomstbergart

Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge:

Genese: Sedimentær/metamorf Form:

Hovedtekstur: Båndet

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Strukturer

Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:

Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :227 / 36

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I fjellsiden ovenfor gården Sætre går en sone av kvartsittskifer som kan følges over en lengde på 200 - 300 m. Sonemektighet er ca. 7 m. Skiferen er forurenset med endel kvartsårer, men ellers er skiferen jevn og pen, spalter lett og har gunstig spaltetykkelse fra 1.5 - 3 cm. Det er allikevel tvilsomt om bergarten idag kan brytes lønnsømt på grunn av beliggenhet i bratt tereng og forholdsvis liten sonemektighet. Muresteinspotensialet er ikke vurdert. Befaring 2012: Bryting av skifer her ble startet som nødsarbeid i mellomkrigstida, og da ble sannsynligvis veien opp til bruddet også anlagt. Den går fra Sætre i slynger oppover lia opp til bruddet som er lite, ca. 5x8 m, og kun sørlige bruddvegg er noenlunde synlig. Resten er helt nedgrodd. Spaltetykkelsen anslås til 3-4 cm, og her ville det nok kunne tas ut både murestein og helleskifer, men beliggenheten i 290 m høyde i den bratte lia gjør all tanke på drift uaktuell. Skiferens fall (motsatt helningen i lia) er også ugunstig for drift. Det er overdekke og frodig vegetasjon i hele lia, og ganske utrolig at det kunne planlegges skiferdrift her. Området er meget dårlig blottet.

Beliggenhet

I fjellsiden ovenfor gården Sætre går en sone av kvartsittskifer som kan følges over en lengde på 200 - 300 m.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddvegg mot sør"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sverdrup, Thor L. , 1969

Oversikt over det rapportmateriale NGU har ang. mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer i Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 B;63 sider

Abstrakt:

Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider

Abstrakt:

Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Vasshaug, Albert , 1968

Skiferdrift ved Nordkjosbotn, Balsfjord, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6110;1 sider

Abstrakt:

Skiferfeltene ligger i lia over Sætre gård i Nordkjosbotn, mellom 200 og 300 m.o.h. Strøkretningen går på skrå oppover i lia i retning NØ-SV og med et fall på ca. 50 gr. mot NV. Skiferen er kvartsittisk. På grunn av overdekninger var det lite å se, og det er derfor vanskelig å uttale seg noe om drivverdigheten. Det er allikevel forsvarlig å foreslå videre undersøkelser. Kløyvbarheten synes bra og flatene så ut til å være rette. En undersøkelse bør foregå ved en avdekning med bulldozer og prøvebryting. Dersom vei skal bygges, kan ikke dette bli annet enn en traktorveg p.g.a. terrengets helning.

Vasshaug, Albert , 1973

Befaring av skiferforekomst i Nordkjosbotn i Balsfjord kommune

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6449;2 sider

Abstrakt:

Forekomsten ligger ovenfor gården Sætre. Skiferen er kvartsittisk og ligger klemt inne i glimmerskiferformasjonen. Mektigheten synes kun 1 m, og følger glimmerskiferens foldninger. I tillegg vil en få nye overfjell, og feltet kan ikke drives lønnsomt.

Vasshaug, Albert , 1974

Skiferforekomst i Nordkjosbotn på Harald Sætres eiendom

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6450;2 sider

Abstrakt:

Forekomsten er blitt oppfart i løpet av sommeren, og det viser seg nå at mektigheten er 2 m. Skiferen er bra og fullt brukbar til sine formål, men avdekning i strøkretning vil bli kostbart. Forekomsten vil ikke forsvare de store investeringene som trengs for en eventuell produksjon.

Feltprøver

Prøvenr. Prøvetype Diverse

19336020001 Håndstykke

Prøvetaker: Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1

Kvartsskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
	Fargespill:	Homogenitet: Middels god
	Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Glimmer	Hovedmineral (>10%)

Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
Hovedtekstur:	Båndet

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :227 / 36

	Abstrakt:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

	Abstrakt:
	Forekomsten ligger ovenfor gården Sætre. Skiferen er kvartsittisk og ligger klemt inne i glimmerskiferformasjonen. Mektigheten synes kun 1 m, og følger glimmerskiferens foldninger. I tillegg vil en få nye overfjell, og feltet kan ikke drives lønnsomt.

	Abstrakt:
	Forekomsten er blitt oppfart i løpet av sommeren, og det viser seg nå at mektigheten er 2 m. Skiferen er bra og fullt brukbar til sine formål, men avdekning i strøkretning vil bli kostbart. Forekomsten vil ikke forsvare de store investeringene som trengs for en eventuell produksjon.