English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5034 - 054 Mannfjell
	(Objekt Id: 91) (Sist oppdatert: 14.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1.8 %	14.03.2024
	Zn	5.3 %	14.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1901 - 1905	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Merakergodset?
			Drift i 1901 og 1904-1905
	1907 - 1918	Regulær drift	Selskap/Institusjon:A/S Meraker Gruber
			Drift i 1907-1909 og 1913-1918
	1975 - 1975	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU/Elkem-Spigerverket A/S
			VLF, CP
	1985 - 1985	Geofysikk	Selskap/Institusjon:BP
			VLF
	1985 - 1985	Geokjemi	Selskap/Institusjon:BP
			Jordprøvetaking
	1991 - 1991	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
			Helikoptermålinger (mag, EM, radiometri)
	1992 - 1993	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
			Kartlegging, stratigrafi, malmprøvetaking/analysering, fastfjellsgeokjemi av magmatiske bergarter.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Massiv	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Serisittisering

	Strøk/Fall:	200 / 65	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Meråkerdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Fundsjø

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Kvartskeratofyr	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Båndet kvartskeratofyr	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Porfyrisk metadiabas	Intrusiv Opprinnelig bergart :doleritt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Grafittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :190 / 60	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Sidebergart	Primær lagning	Strøk/Fall :200 / 65	Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Sidebergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :330 / 40	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Mannfjellgruva ligger ca. 1,5 km vest for toppen av Mannfjellet. Letteste adkomst er langs den gamle gruvevegen fra Revhaugen via Haustvollen, evt. langs stien opp til Haustvollen og videre langs gruvevegen. Forekomsten er blottet i en rekke skjæringer, sjaktåpninger og synker langs utgående i NNØ retning. Malmforekomsten var periodevis i regulær produksjon fra 1901, men det er sannsynlig at det har vært i det minste undersøkelsesdrift etter kobber lenge før dette. Fra 1901 til 1918 var det pyritt som var hovedgrunnlaget for driften. Det aller meste var stykkmalm for eksport, men mindre mengder ble skeidet for salg av kobbermalm og sinkmalm. Driften opphørte i 1918, etter at malmen ble antatt å være utdrevet. Gruva er drevet via en 225 m lang stoll som er drevet fra øst inn mot den steilt ØSØ-fallende malmsonen, og som treffer malmen ca. 55 m under utgående. Samtidig ble det drevet en slepsynk ("Kranglesynken") fra dagen ned til stollen, samt feltorter fra stollen mot nord og sør. Forekomsten er påvist i dagen i en lengde av ca. 350 m. Total feltutstrekning er nesten 450 m. Den består av en lagformet malmkropp med massiv eller semimassiv, finkornig til middelskornig pyritt med varierende mengder sinkblende og kobberkis og stedvis litt blyglans. Malmmektigheten var stort sett mindre enn 2 m, men nådde lokalt 4 m. Fallet målt i blotninger i dagen er 60-70 grader mot VNV, men eldre gruverapporter tyder på at det er noe slakere mot dypet. Gruverapportene tyder på at det var store variasjoner i kobber- og sinkinnhold. Relativt kobberrike partier, med omkring 1,5-1,8 % Cu, fantes i syd og nord, mens de midtre og mektigste deler av malmsonen ser ut til å ha vært kobberfattige (ca.0,75% Cu) og rikere på sink. Sinkanalyser finnes bare sporadisk i de gamle gruverapportene, men det er nevnt gjennomsnittsanalyser fra ortdrift i 50 m strøklengde nord for Sydgruben med 3,3% Cu, 31,7% S og 8% Zn. Deler av "Solbergsynken", ca. 75 m nord for Sydgruben, inneholdt 3-5% Cu, 3-3,5% Zn og 34-39% S. På slutten av driftperioden ble det tatt ut malm fra området ved Solbergsynken som holdt i gjennomsnitt 1,8% Cu, 25,8% S og 5,3% Zn over en mektighet på 0,5 til 2 m (unntaksvis 3 m). Sinkinnholdet må ha vært betydelig høyere i enkelte partier. Det er nevnt at feltorten mot syd i stolletasjen hadde 2 m mektig kis som ofte var "sterkt forurenset av zinkblende". Videre var det rett over Solbergsynken drevet gjennomslag fra stollnivået til "Zinkorten", hvor man hadde "en kobberrik kis, som også inneholdt adskillig zink". Her ble det skeidet ut både kobbermalm og "stykzinkkis". Høye sinkgehalter i deler av malmen bekreftes også av nye analyser av prøver fra tippen, som ofte inneholder omkring 10% og i enkelte prøver mer enn 30% Zn. Forekomsten har vært gjenstand for interesse fra prospekteringsselskaper de siste årene dels på grunn av sinkgehalten, dels på grunn av en markert gull-anrikning, med et snitt på omkring 1 ppm i et begrenset antall analyserte massivmalmprøver. Gullanrikningen ble først påvist av Karlstrøm (1990). Senere analyser for malmdatabasen har påvist enda høyere gullverdier i mineraliseringer langs strøket fra Mannfjelforekomsten. En tynn massivmalmsone ved Storbekken, 1 km mot nord, inneholder 3,7 ppm Au og 157 ppm Ag (prøve TG93.008). Øytrø skjerp, 5 km nord for Mannfjellgruva, ligger også på samme stratigrafiske nivå og består av meget sinkrik malm med 1-2 ppm Au. Mannfjellforekomsten ligger i Fundsjøgruppen, som er dominert av metavulkanske bergarter dannet i en øybue eller et marginalbasseng ved en øybue i tidlig ordovicisk tid. Korrelasjoner med tilsvarende enheter i Folldal og Stekenjokk (i Sverige) tilsier en alder av ca. 490 Ma. Stratigrafien i Fundsjøgruppen i Meråker er fra nederst til øverst: 1) submarine basalter, pyroklastiske avsetninger og komagmatiske ganger og gabbro, som igjen er intrudert av felsiske ganger og større kropper; 2) sure vulkanitter som tildels danner homogene avsetninger av mulig lavaopprinnelse, men som oftest er diffust båndet og trolig ble avsatt som tuffer; 3) en blandet sekvens dominert av båndete tuffitter eller epiklastiske avsetninger derivert fra et kildeområde med sure og basiske vulkanske bergarter, vekslende med lokale basalter og sure pyroklastiske avsetninger. Grafittskifre er relativt vanlig i tuffittsekvensen. Malmen opptrer i den midtre sekvensen i forbindelse med sure vulkanitter. Sure vulkanitter opptrer i liggen, og er gjennomsatt av tilførselssone-mineralisering i form av pyritt-årer, impregnasjon og sericitt +/- kloritt-omvandling over flere meters mektighet. Hengkontakten er helt skarp. Malmen er lokalt overlagret av en massiv, finkornet og tildels kvartsporfyrisk rhyodacitt, men i de fleste blotninger ligger det båndete tuffitter direkte over malmen. Fundsjøgruppen og Mannfjellmalmen er påvirket av flere foldefaser og en regionalmetamorfose som varierer fra amfibolittfacies i vest til grønnskiferfacies i øst. Tidlige foldefaser er representert ved isoklinale folder med steilt vestlig akseplan. Disse foldene kan ses i de båndete tuffittene i malmens heng og har der en aksestupning omkring 40 grader mot NNV, men det er ikke kjent i hvilken grad de påvirker selve malmkroppens form. Senere folder er åpne og har nært horisontale foldeakser. Porfyriske diabasganger intruderte etter den isoklinale foldingen, men er selv varierende deformert og metamorfosert i forbindelse med dannelse av den senere regionale skifrighet og åpne folding. Metadiabasene opptrer bare sporadisk i gruveområdet, men danner tette gangsvermer og tildels gangkompleks vest for forekomsten oppover mot Mannfjellet.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Singsaas, Per , 1976

	VLF-målinger Lillefjell gruve - Gilså gruve, Svartåtjern, Mannfjell gruve

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1350;13 sider

Grenne, Tor; Hertogen, Jan; Solli, Arne; Birkeland, Anne; Erichsen, Eyolf; Sandstad, Jan Sverre , 1995

	The sequential development of magmatic and ore-forming processes in the Fundsjø Group, Meråker district, Central Norway

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.427;108-111 sider

Holmsen, Holm , 1909

	Meråker gruver

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3283;7 sider

	Abstrakt:
	Meråkerfeltets geologi blir beskrevet som innledning. Deretter blir de fire gruvene beskrevet enkeltvis. Malmsonens mektigheter og strøk/fall og mulig ertsretning i felt blir nevnt samt driftsmåter. Produksjon og mulig malmreserver for de enkelte gruver. Noen kjemiske analyser av råmalm og vaskegrad er oppgitt.

Schøyen, Niels , 1920

	Malmgeologi i Meråkerfeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3278;13 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en malmgeologisk beskrivelse av Meråkerfeltet som er delt i et vestlig og et østlig eruptivdrag. Geologisk beskrivelse av feltet er gitt i BA nr. 3280. I det vesentlige eruptivdrag ligger malmene i eller nær produkter med genetisk tilknyttning til de hvite granitter. Svovelkis er det viktigste malmmineral, og i tillegg finnes mindre mengder sinkblende og kobberkis. Følgende gruver og skjerp er nærmere beskrevet: Fondfjell gruve og skjerp, Finskar skjerp, Mandfjell gruve og skjerp nr. 3, Torsbjørk gruve og Kongens gruve. I tillegg også sonvanns molybydenskjerp og Sonvanns kobbergruve. I det østlige eruptivdrag er malmen i liggen og av gabbro og er antatt å være magmatiske differensiosjons produkter. De inneholder mere kobber og magnetkis enn i det vestlige draget. Bl.a. er følgende gruver og skjerp nærmere beskrevet: Sogskjerpet, Brendhaugskjerpet, langsund gruve, Knold skjerpene, Lillefjell gruve, Glisaa gruve og Bjørneggforekomstene. Få og ubetydelige nye oppslag er funnet.

Langberg

	Utdrag av myntmester Langbergs manuskript til Norges Kobberverk. Selbu og Meråker Kobberverk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1817;11 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en historisk oversikt over Selbu og Meråker kobberverks gruver og anlegg.

Mogaard, John Olav; Blokkum, Oddvar , 1993

	Geofysiske målinger fra helikopter over Meråkerfeltet, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.153;9 sider

Abstrakt:

NGU utførte i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune helikoptermålinger (magnetometri, radiometri, VLF og EM) sommeren -91 over Meråkerfeltet, Nord- Trøndelag. Området strekker seg over kartbladene (1:50.000) 1721 II Essandsjø, 1721 III Tydal, 1721 IV Flornes, 1721 I Meråker, 1722 II Feren og 1722 III Levanger. Det ble målt ca. 4100 profilkilometer. Disse målingene var et ledd i kartleggingen av ressurspotensialet knyttet til massive sulfider i Meråker- feltet. Resultatene er presentert som profil og kotekart med farger plottet ut på en Calcomp 58000 elektrostatisk fargeplotter. Målestokken er 1:50.000. I denne rapporten presenteres nedfotograferte versjoner av forskjellige kart. Fargeplottede kart i full størrelse (20 stk.) kan bestilles fra NGU.

Kihle, Ola , 1975

	CP-målinger, Mannfjell gruve/Meråker.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1351;2 sider

Abstrakt:

CP-målingene forgikk like etter at det var utført VLF-målinger. Resultatene av VLF-målingene foreligger i NGU Rapport nr. 1350. Det er ikke skrevet noen rapport over CP-målingene, som ble utført på vanlig måte. Det ble foretatt målinger med alternative jordingspunkter. Resultatene av CP-målingene er presentert i et kart. De ledene soner som ble fastlagt ved VLF-målingene er også påført dette kartet.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Karlstrøm, Harald (1990) Edelmetaller i norske kaledonske sulfidforekomster. BVLI Bergforskningen, Teknisk rapport nr.77.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TG93.058	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Massiv finkornet sinkblende-pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG93.059	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Massiv finkornet pyrittmalm med noe sinkblende Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG93.060	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Massiv finkornet sinkblende-pyrittmalm med noe kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG93.061	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Massiv finkornet kobberkis-sinkblende-pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG93.062	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Massiv finkornet pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG93.063	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: "Knadd" kobberkismalm med kvartsslirer og noe sinkblende, fra sydlige del av forekomsten Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG93.064	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: "Knadd" sinkblende-kobberkismalm med kvartsslirer, fra sydlige del av forekomsten Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR-1-1	Fastfjell	Prøvetaker: Sandstad, J.S. Kommentar: Grønnstein, omvandlet, grågrønn, med finkornig kvarts-biotitt-kloritt-pyritt. Tynne kvartsårer/-linser m/0.5-1.0 mm idiomorf pyritt (fra stollåpningen). Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR-1-2	Tipprøve	Prøvetaker: Sandstad, J.S. Kommentar: Kvarts-serisitt-pyritt-skifer, hvit-gråhvit, finkornig, skifrig. (fra tippen). Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR-1-3	Tipprøve	Prøvetaker: Sandstad, J.S. Kommentar: Massivmalm, fin-middelskornig, pyritt-kobberkismalm med noe sinkblende. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR-1-4	Tipprøve	Prøvetaker: Sandstad, J.S. Kommentar: Massivmalm, finkornig, tildels fint båndet pyritt-sinkblende-kobberkis. Typisk prøve fra tippen. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR-1-5	Tipprøve	Prøvetaker: Sandstad, J.S. Kommentar: Kvarts, grovkornig med noe kobberkis og pyritt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR-1-6	Tipprøve	Prøvetaker: Sandstad, J.S. Kommentar: Massivmalm, finkornig, pyritt-sinkblende Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Storbekken

(Objekt Id: 7301 54,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Meråker (5034)

Kart 1:50000:

Flornes (1721-4)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

632449 m.

Nord:

7030262 m.

Lengdegrad:

11.6495850

Breddegrad:

63.3763690

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Zn Cu Au

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Metatuffitt	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

5-10 cm tykt lag av massiv til semimassiv middelskornig pyritt-sinkblende-kobberkis. Prøven (TG93.008) herfra inneholder 3,7 ppm Au og 157 ppm Ag. Det er ikke tegn til skjerping. I hengen (vest) er det lys grå metatuffitt med bare sporadiske disseminerte sulfider. I liggen er det en 0,5 m tykk mørk grønnstein med spor av sulfider. Videre ned i hengen (øst) finnes normal skifrig grønnstein med stedvis litt pyritt-disseminasjon. Malmsonen her er trolig fortsettelsen av malmsonen i Mannfjellgruva (NT0093), som ligger direkte langs strøket ca. 1 km mot syd.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TG93.008	Fastfjell	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Semimassiv middelskornet py-sl-malm. Fra 5-10 cm tykt malmlag. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5034 - 054 Mannfjell

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TG93.008	Fastfjell	3164	10930	88	7	5	157.2	3745.0
TG93.058	Tipprøve	6610	99999	1227	26	5	18.5	380.0
TG93.059	Tipprøve	6479	19218	842	16	3	11.7	292.0
TG93.060	Tipprøve	15182	99999	116	14	3	14.6	215.0
TG93.061	Tipprøve	17408	24009	65	13	4	20.3	323.0
TG93.062	Tipprøve	6062	3192	82	29	6	8.6	203.0
TG93.063	Tipprøve	33425	16024	300	2	4	66.3	1083.0
TG93.064	Tipprøve	16468	97892	76	38	3	35.4	714.0
TR-1-1	Fastfjell	46	66	2	12	8	.1	2.0
TR-1-2	Tipprøve	184	4000	134	3	5	.6	12.0
TR-1-3	Tipprøve	3619	82819	425	20	17	26.8	2657.0
TR-1-4	Tipprøve	10156	83273	1674	12	8	25.8	482.0
TR-1-5	Tipprøve	15689	1742	47	11	10	10.6	133.0
TR-1-6	Tipprøve	1949	9183	307	22	13	11.8	230.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TG93.008				24	43.3	2	1.00	3	2
TG93.058				98	1133.0	2	1.00	2	4
TG93.059				75	70.5	2	1.00	2	5
TG93.060				153	694.6	2	1.00	2	5
TG93.061				103	69.2	2	1.00	2	2
TG93.062				51	14.2	4	1.00	2	6
TG93.063				5	49.9	2	2.00	2	2
TG93.064				48	306.9	3	3.00	2	4
TR-1-1	2.0	3.0	2.0	2	1.0	58	1.00	2	2
TR-1-2	3.0	2.0	2.0	47	10.0	14	2.00	3	2
TR-1-3	3.0	4.0	2.0	121	305.0	7	9.00	3	2
TR-1-4	2.0	4.0	2.0	82	236.0	1	1.00	2	23
TR-1-5	1.0	3.0	2.0	30	6.0	1	5.00	2	2
TR-1-6	3.0	4.0	2.0	123	24.0	1	2.00	2	2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TG93.008		15	5	76	16.42	2.00	5.00	9	1.0
TG93.058		2	3	318	16.89	2.00	5.00	1	2.0
TG93.059		6	5	161	17.01	2.00	5.00	1	2.0
TG93.060		2	2	236	17.17	2.00	5.00	1	2.0
TG93.061		5	3	292	17.68	2.00	5.00	1	2.0
TG93.062		49	7	426	19.78	3.00	5.00	1	3.0
TG93.063		19	1	213	6.70	2.00	5.00	1	1.0
TG93.064		29	2	301	10.81	2.00	5.00	1	3.0
TR-1-1	.49	41	5	467	4.02	1.00	5.00	1	13.0
TR-1-2	4.98	2	2	663	4.28	1.00	5.00	1	24.0
TR-1-3	32.15	22	5	272	22.34	2.00	5.00	3	1.0
TR-1-4	25.55	2	4	152	18.78	2.00	5.00	2	1.0
TR-1-5	7.73	1	8	100	7.38	1.00	5.00	1	1.0
TR-1-6	29.40	2	7	38	20.02	2.00	5.00	1	1.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TG93.008	2.00	7
TG93.058	2.00	3
TG93.059	2.00	2
TG93.060	2.00	2
TG93.061	2.00	2
TG93.062	2.00	2
TG93.063	2.00	2
TG93.064	2.00	3
TR-1-1	2.00	2
TR-1-2	2.00	2
TR-1-3	2.00	2
TR-1-4	2.00	2
TR-1-5	2.00	2
TR-1-6	2.00	2

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse