(Sist oppdatert: 19.11.2012)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 19.11.2012) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Reisadalen (1734-3) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 511750 m. | Nord: | 7721350 m. |
| Lengdegrad: | 21.3020080 | Breddegrad: | 69.5986490 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 19.nov.2012 av Bjorn Lund) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Kvartsittskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grålig | |
| Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
| Litologi: | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
| Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Biotitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Granat | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Epidot | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Titanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Kloritt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1968 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Anton Hansen | |
| 1998 - 1998 | Befaring | Selskap/Institusjon:NGU |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 160 / 12 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Kalakdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Nappojåkka-gruppen | Formasjon: | Loddevagge meta-arkose formasjon |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :160 / 12 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Sammendrag |
| Skiferforekomsten ligger ved gården Holmbo i Reisadalen. Det er brukbar bilvei fram til bruddet. Holmbo og forekomstene Sappen (TR0019) og Tjuvdalen (TR0015) opptrer innen samme bergartsenhet over en strekning på 5 km. Skiferen i disse er så lik av karakter at de 3 forekomstene høyst sannsynlig ligger innenfor en og samme skifersone. Det var tidligere drift på mindre skala med uttak av takheller. Noe av produksjonen ble eksportert til Nederland. Skiferen er geologisk å betegne som en meta-arkose. Den er forholdsvis mørk og dens relativt høye innhold av glimmermineralene biotitt og muskovitt gir en pen rødbrun og sølvfarvet overflateglans. Total mektighet av god skiferkvalitet i Holmbo-bruddet er omkring 9 m. Skiferen er generelt lite forurenset; kun av noen få 5 cm tynne amfibolittlag og kvartslag/-linser som oftest er <=1 cm tynne. Den gode skiferkvaliteten er godt spaltbar med platetykkelser ned til 1 cm. Graden av folding og oppsprekning er noe variabel. Den sørlige delen av bruddet er svært lite oppsprukket og planheten er utmerket, mens endel av midtre bruddparti er ødelagt av tildels kraftig folding. De nedre 3 m av skifersonen synes å føre den beste kvaliteten. I øvre del av forekomsten opptrer mulig utnyttbar skifer med 2 m mektighet. Potensiale: Området vurderes å ha et forholdsvis stort skiferpotensiale og lønnsom drift kan være mulig ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet. Graden av folding og oppsprekning kan imidlertid være variabel. Bruddet ble drevet til slutten av 1960 åra. Bergarten er også egnet til murestein. |
| Brukseksempler |
| Bruksområder: Takstein |
| Beliggenhet |
| Skiferforekomsten ligger ved gården Holmbo i Reisadalen. Det er brukbar bilvei fram til bruddet. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999 |
| Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider |
| Abstrakt: | |
| Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen. |
| Øvereng, Odd , 1972 |
| Skiferundersøkelser i Troms. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/6;110 sider |
| Abstrakt: | |
| En rekke skiferforekomster er blitt undersøkt. De fleste er uten økonomisk interesse. Enkelte kan være økonomisk interessante og bør undersøkes nærmere. Forekomstene i Reisadalen, Nordreisa kommune er lovende. Fortsatt drift i Holmevatn, Nordreisa kommune er anbefalt. Det anbefales prøvedrift på forekomstene Nordkjosbotn (Balsfjord kommune) og Olderbakken (Storfjord kommune). Forekomstene Taskebyvågen og Eneset (Skjervøy kommune) anbefales detalj- kartlagt. |
| Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979 |
| Oversikt over Norges skiferforekomster. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider |
| Abstrakt: | |
| Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart. |
| Faktaarket ble generert 08.05.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |