English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5532 - 603 Sandsvika
(Objekt Id: 9107)
(Sist oppdatert: 12.09.2012)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Balsfjord (5532)
Kart 1:50000: Lenvik (1433-1) Kart 1:250000: Tromsø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 406251 m. Nord: 7698468 m.
Lengdegrad: 18.6143070 Breddegrad: 69.3791590
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Kvartsittskifer
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 11.sep.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Murestein Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Kvartsskifer Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:
Feltspat Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Glimmer Hovedmineral (>10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Heller på grunnmur Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Kvartsskifer Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Foto nr. 1 viser "Grunnmur"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Røsking

Forekomstbergart
Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :18 / 2

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er tilnærmet hvit kvartsitt. Enkelte flater er lys brune og rosa, noe som sannsynligvis skyldes rust fra et jernholdig mineral. Bergarten er middelskornet og har tynne lag av muskovitt som gjør den skifrig, men det er for lite muskovitt til å gi skikkelig god spaltbarhet. Det er også tildels langt mellom muskovittlagene, ofte 5-10 cm, som gjør at den spalter tykt og er best egnet til murestein. Endel stikk gjør den uegnet for uttak av større heller i området rundt bruddet, men skiferen dekker store arealer som ved kartlegging kunne finne fram til bedre lokaliteter. På strekningen Skutvika-Sandsvika, en strekning på ca. 5 km ser en veiskjæringer av skiferen på det aller meste av strekningen, så den representerer en stor ressurs. Til tross for den store utbredelsen er det kun ett kjent uttak. Det var under krigen (1940-19459) det ble tatt ut begrensede mengder skifer her av tyskerne. Bruddet ser i dag ut som en lang skjæring, og det er vanskelig eksakt å si hvor det starter og slutter, men lengden er ca. 40 m. Skiferen ligger tilnærmet flatt og fortsetter nedover lia helt til sjøen. Mektigheten er derfor på minst 50 m. En kan kanskje tenke seg at murestein av naturstein i framtida ble en aktuell eksportvare til nærliggende land i Europa. I tilfelle ville denne forekomsten representere en formidabel ressurs der den ligger i sjøkanten, flattliggende med gunstig helning på terrenget.
Beliggenhet
Skiferen kan sees i veiskjæringer på det meste av strekningen Skutvika-Sandsvika, en strekning på ca. 5 km. Det gamle bruddet fra krigens dager ligger i lia 75 m NØ for veien og ca. 300 m sør for bebyggelsen i Sandsvika.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"
Foto nr. 2 viser "Bruddveggen"
Foto nr. 3 viser "Ved sjøen rett ned for bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971
Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Landmark, Kåre , 1967
Description of the geological maps "Tromsø" and "Målselv", Troms I. The Precambrian window of Mauken-Andsfjell.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.247;172-207 sider
Abstrakt:
This paper is the first part of a description of the bedrock on the two 1:100 000 map sheets, "Målselv" and "Tromsø". The geological map "Målselv", accompanies the paper. This part deals with the "window" of Precambrian rocks exposed beneath the Caledonian nappes in Målselv, just N of latitude 69 N. The basement consists of mountainious areas that rise far above the surrounding Precambrian peneplane. These Precambrian rocks are composed of two main units, the Mauken amphibolite and the Andsfjellet granodiorite. The amphibolite is thought to be a meta-basalt. Chemical analyses indicate a "normal", relatively acid, basaltic composition. The analyses are compared to analyses of meta-basalts from other parts of the North Scandinavian Precambrian. The granodiorite is believed to be a product of a Precambrian granitisation. Chemical analyses of the granodiorite are given. It is shown to have an intrusive contact against the amphibolite. The junction between these two Precambiran units and the overlying schists is a pronounced thrust plane, which is a part of the Caledonian "major thrust". The question whether these basement outcrops formed actual mountains as early as in the Precambrian, ot whether they result from a Caledonian uplift is discussed, and the latter hypothesis is thought most likely.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
19336030001 Håndstykke
Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1
Kommentar: Kvartsskifer


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse