English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5520 - 601 Steien
	(Objekt Id: 9110) (Sist oppdatert: 28.06.2012)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Steien	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Mineralogi:

		Talk	Hovedmineral (>10%)
		Serpentin	Hovedmineral (>10%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten er nesten fullstendig overdekket, og grensene mot sidefjellet er ikke synlige noe sted. Basert på de spredte blotningene som finnes kan størrelsen anslås til å være ca. 100 x 100 meter. Forekomsten er bare blottet i 4 røsker. Kleberstenen opptrer i små bolleformete til linseformete partier, og den er relativt hard. Mengden synes å være begrenset. Forekomsten har vært vurdert av Nidarosdomens restaureringsarbeider og funnet å være for oppsprukket.

Fri tekst

Steien kleberforekomst foreligger det rapporter fra siden tidlig på 1950-tallet (Flood 1952a, Hultin 1970b), men den har sikkert vært kjent fra tidligere. Det er gjort prøveuttak på forskjellige steder, blant annet med tanke på bruk til restaurering av Nidarosdomen. Grunneierne har tatt initiativ til en del av disse undersøkelsene. Det er også gjennomført diamantboring på ultramafitten, men beskrivelse av kjernene og lokalisering av borhullene er ikke kjent. Tidlig på 1990-tallet fantes kjernene lagret på en låve på Steien gård. Forekomsten ligger bare 2 km øst for Setermoen sentrum, ca. 400 m ovenfor (øst for) øvre Steien gård. Forekomsten ligger mellom Djupdalsbekken og alpinanlegget, i et område med relativt tynt, men kontinuerlig morenedekke. I den nasjonale databasen for naturstein er den registrert som kleber med nummer 60530. I registeret til Mineralutvikling har forekomsten fått nr. 19.2205. På grunn av overdekning er det ikke mulig å kartlegge utgående av ultramafitten nøyaktig, men den finnes innefor et areal på 100 x 100 m (Gautneb 2000). U. Søvegjarto, som har kartlagt området, har lagt inn et mulig utgående på nesten 500 m med en linseform på kroppen. Det er informasjonen fra hans kladdekart som er lagt inn på Fig. 2 (NGU Rapport 2002.077). Forekomsten ligger på kartblad Bardu, 1432.1 med senterkoordinater UTM 395425/7640705 i følge Karlsen og Nilsson (1999). Enkleste adkomst til forekomsten er avkjøring fra E6 ca. 1 km nord for kirka, over brua ved Sponga og deretter sørover til øvre Steien gård. Kleberen er sterkt varierende (Andreassen 1994a,b, Gautneb 2000). Lokalt er den meget talkrik og dels en ren talkskifer. Andre steder er det en serpentinitt med svært lite talk. Sene årer med hydrotermal kvarts opptrer også stedvis i forekomsten. Kleberen har også en del kloritt. Den har lite magnesitt og fører 6-8% magnetitt. Det er hyppig oppsprekning av alle variantene av den ultramafiske kroppen. Vurdering: De forsøkene som Gautneb (2000) har gjort tyder ikke på at kleberen kan brukes til råstoff for framstilling av et talk-konsentrat med høy nok hvithet. Oppsprekningen av bergarten og de store variasjonene fra talkrik kleber til serpentinitt gjør at den vanskelig kan brukes som naturstein (Andreassen 1994a). Overdekningen av morene i området er så stor at det fremdeles kan være muligheter for en forekomst av en viss størrelse.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ca. 400 m rett øst for Steine gård.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Andreassen, Tor Otto , 1994

	Kleber i Troms

;Mineralutvikling AS;RAPPORT;14 bl. sider

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000

	Talc deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 sider

Abstrakt:

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

	En vurdering av kleberpotensialet i Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.077;93 sider

Abstrakt:

Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

Hultin, Ivar , 1970

	Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 sider

Abstrakt:

Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse