English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5542 - 608 Kvænnes
	(Objekt Id: 9118) (Sist oppdatert: 20.11.2012)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Ankerlia-skifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Glimmer	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
		Granat	Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1947	Regulær drift

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:	Grå
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	78 / 19	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :78 / 19

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

På vestsiden av Uløy ved Kvænnes, er det tatt ut litt takskifer for lokalt bruk. Skiferen er ikke god, da flere ødeleggende faktorer gjør seg gjeldende. Viktigst er den sterke oppsprekkingen og kvartsfylte stikk. Partier av skiferen er ødelagt av sterk folding, er forurenset av kalkspatlinser og virker sprø og tungtspaltende. Skiferen er derfor kvalitetsmessig ikke brukbar til skifer eller murestein..

Beliggenhet

På vestsiden av Uløy ved Kvænnes, er det tatt ut litt takskifer for lokalt bruk. Det er ingen vei fram til bruddet som ligger like ved sjøkanten.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hatling, Harald , 1975

	Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/5;36 sider

Abstrakt:

I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1974. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 7 delrapporter. Nordkjosbotn; det ble sommeren 1974 foretatt prøve- bryting i en skifersone, men NGU anser ikke forekomsten for å være driv- verdig, spesielt på grunn av for liten mektighet. Tamokdalen; små mengder skifer er tidligere tatt ut på NV-siden av Melkefjellet, men området ansees ikke å ha store nok kvanta med god skifer. Reisadalen; et område ved Svart- foss hvor bergarten er en tildels skifrig meta-arkose, ble befart med hen- blikk på å finne drivverdig skifer, men resultatet ble negativt. Rotsund- halvøya; fem lokaliteter hvor det tidligere er tatt ut takskifer, ble befart. Ingen av stedene har drivverdig skifer etter dagens krav. Uløy; tett opp- sprekking, folding og kvartsfylte stikk gjør skiferen ubrukbar. Gjøvarden; generelt er fjellet for mye foldet og oppsprukket. Det N-ligste av mange gamle brudd i sonen ansees likevel å ha drivverdig skifer i store nok kvanta til at den kan tas ut. Pinnabakkfjellet; et område oppe på fjellet ansees å ha endel drivverdig skifer, men området ligger uveisomt til.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse