English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5516 - 602 Duedalselva
(Objekt Id: 9123)
(Sist oppdatert: 17.02.2012)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Gratangen (5516)
Kart 1:50000: Gratangen (1432-3) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 598577 m. Nord: 7627579 m.
Lengdegrad: 17.4368480 Breddegrad: 68.7422740
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Serpentinitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 17.feb.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: blokker Farge: Grønn
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Olivin Hovedmineral (>10%)
Talk Hovedmineral (>10%)
Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Serpentin Aksessorisk mineral (<1%)
Karbonat Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1932 - 1935 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Norwegian Talc
1998 - 1998 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Dunitt Forvitringsfarge: Gul-brun farget
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Gang Form:
Hovedtekstur: Breksjert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Ved Lavika ca. 2 km nordvest for Hesjeberg, ligger en olivinrik forekomst som til dels er talkholdig. Forekomsten er lett tilgjengelig og ligger godt blottet i to koller mellom veien og fjorden. Den utpregede okergule/rustne forvitringshuden gjør den lett synlig fra lang avstand. Forekomsten ligger på eiendommen til brødrene Johan og Hans Hansen (1970). I tidsrommet 1932-1935 drev A/S Norwegian Talc prøvedrift på talk i et lite brudd ved veien. Det ble tatt ut ca. 700 tonn av middels god kvalitet. Driften ble stanset på grunn av mangel på råstoff. Bergarten er en metamorf dunitt som er oppsprukket og delvis talkomvandlet. Olivin er hovedmineral og opptrer med en rekrystallisert skumtekstur. Forekomsten er inhomogen, med en hyppig veksling mellom dunitt og årer og linser av talk som kan være opptil flere decimeter tykke. Talkutviklingen er tydelig relatert til sprekker. Potensiale: Lavika-forekomsten er relativt stor, men anses uegnet til natursteinsformål. Dunitten i seg selv er utseendemessig lite spennende, og forekomsten er mye oppsprukket. Videre er vekslingen med talk uheldig, bl.a. fordi dette kan gi meget store hardhetskontraster i bergarten som har konsekvenser for sliping.
Fri tekst
I. L.: Det har vært en del forvirring i databasen mellom Duedalselva og Lavika. I Lavika ved fjorden er det både serpentinitt og kalk. I Duedalselva et stykke til fjells er det registrert serpentinitt. Ikke funnet info i NGUs referansearkiv på riktige Duedalselva. Beliggenhet relativt høyt til fjells SV for fjorden Gratangen. Data om mineralogi etc. er lagt inn for Lavik. B. L. beskrivelse av Lavika som kan ha lignende omvandling som Duedalselva: Ved Lavika ca. 2 km nordvest for Hesjeberg, ligger en olivinrik forekomst som til dels er talkholdig. Forekomsten er lett tilgjengelig og ligger godt blottet i to koller mellom veien og fjorden. Den utpregede okergule/rustne forvitringshuden gjør den lett synlig fra lang avstand. Forekomsten ligger på eiendommen til brødrene Johan og Hans Hansen (1970). I tidsrommet 1932-1935 drev A/S Norwegian Talc prøvedrift på talk i et lite brudd ved veien. Det ble tatt ut ca. 700 tonn av middels god kvalitet. Driften ble stanset på grunn av mangel på råstoff. Bergarten er en metamorf dunitt som er oppsprukket og delvis talkomvandlet. Olivin er hovedmineral og opptrer med en rekrystallisert skumtekstur. Forekomsten er inhomogen, med en hyppig veksling mellom dunitt og årer og linser av talk som kan være opptil flere decimeter tykke. Talkutviklingen er tydelig relatert til sprekker. Potensiale: Lavika-forekomsten er relativt stor, men anses uegnet til natursteinsformål. Dunitten i seg selv er utseendemessig lite spennende, og forekomsten er mye oppsprukket. Videre er vekslingen med talk uheldig, bl.a. fordi dette kan gi meget store hardhetskontraster i bergarten som har konsekvenser for sliping. Litteratur: Opheim og Johansen, 1989: Rapport fra Mineralutvikling A/S. Gvein, Ø. & Røsholt, B. 1993: Undersøkelse etter mineralske råstoff, natursten og knust sten i satsingsregionen Indre Sør-Troms. Rapport fra Prospektering AS. Konklusjon: Forekomsten i Lavika ligger på privat grunn, Forekomsten Duedalselva ligger på Statsgrunn og børbefares og vurderes på nytt. Dette ble det ikke funnet tid til.
Beliggenhet
Forekomsten ligger midt mellom de to stedene Lavika og Hesjeberget (av esje=kleber?) og har også blitt beskrevet under navnet Hesjeberg. Senterkoordinater for forekomsten i Lavik er UTM 598800/7627400.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999
Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider
Abstrakt:
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Hultin, Ivar , 1970
Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 sider
Abstrakt:
Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

Andreassen, Tor Otto , 1994
Kleber i Troms
;Mineralutvikling AS;RAPPORT;14 bl. sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
En vurdering av kleberpotensialet i Troms
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.077;93 sider
Abstrakt:
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

Gustavson, M. , 1974
Narvik. Berggrunnskart Narvik M 1:250 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Gustavson, Magne , 1966
The Caledonian mountain chain of the Southern Troms and Ofoten areas. Part I. Basement rocks and Caledonain meta-sediments.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.239;1-162 + ka sider
Abstrakt:
The geology of the present area will be treated in a series of three publications. In the first paper the petrography and general features of the Precambrian rocks and the so-called "basal gneisses" are described and the interrelations of these rocks are discussed. In addition, description and comments on the stratigraphy, petrography and metamorphism of the Caledonian meta-sediments are presented. It is shown that chemical, mineralogical and general structural relations point to a close relationship between the Precambrian Rombak window and the basal massif of Tysfjord. Thrust sheets of Precambrian granite in the Caledonian schist within the Rombak profile and the Hinnøy area are described. These observations support the hypothesis of Kautsky that gneiss-granite layers in schists of the Tysfjord area as well as the border gneiss of the Tysfjord granite are thrust sheets of Caledonized Precambrian rocks. The presence of thrust planes at several levels within the Caledonian metasediments renders the original stratigraphy uncertain. The sequence is divided into the following groups, in ascending order: Hyolithes Zone, Storfjell Group, Rombak Group, Narvik Group, Salangen Group Niingen Group (Table III).

Gustavson, Magne , 1969
The Caledonian Mountain Chain of the Southern Troms and Ofoten areas. Part II. Caledonian rocks of igneous origin.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.261;1-110 + pl sider
Abstrakt:
Metamorphosed rocks of igneous origin are described from Caledonian part of the Southern Troms and Ofoten areas. Based on megascopic and microscopic appearance, on chemistry and on field relations they can be divided into two separate groups whose age and geologic history differ from each other: The first group comprises serpentinites, amphibolites, meta-trondhjemites and metamorphozed quartz keratophyres. It is suggested that these rocks represent early peridotite intrusions, basalts, gabbros, basalt tuffs and tuffites, trondhjemite intrusives, and quartz keratophyre pytoclastics and lavas, respectively, all rocks having been metamorphosed by progressive regional metamorphism occurring during the Caledonian orogeny. Their mineral assemblages are generallly in good accordance with the distribution of metamorphic facies as this is revealed by the writer's previous investigations in adjoining metasediments. This first group represent the initial Caledonian magmatism in the area, largely belonging to the geosynclinal stage. The second group of igneous rocks includes ultrabasics (peridotites and troctolites), norites, gabbros, diorites, granodioritic and granitic rock types (to a smaller extent also trondhjemites). These rocks were only to a small degree altered by metamorphic processes.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Opheim og Johansen, 1989: Rapport fra Mineralutvikling A/S.


Karlsen, T.A. & Nilsson, L.P. 1999: Talc deposits in Norway. NGU-Report no. 99.135.


Gvein, Ø. & Røsholt, B. 1993: Undersøkelse etter mineralske råstoff, natursten og knust sten i satsingsregionen Indre Sør-Troms. Rapport fra Prospektering AS.


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse