English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 5530 - 602 Kvannåsen | |||||
(Objekt Id: 9126) (Sist oppdatert: 28.09.2012) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Senja (5530) |
Kart 1:50000: | Mefjordbotn (1433-4) | Kart 1:250000: | Tromsø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 613075 m. | Nord: | 7690968 m. |
Lengdegrad: | 17.8678860 | Breddegrad: | 69.3045370 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 10.sep.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Kvartsittskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Lys grå | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: Kvartsskifer | Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) |
Mineralogi: |
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Glimmer | Hovedmineral (>10%) |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1962 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Ole Jakobsen |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
Hovedtekstur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :128 / 20 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Skiferfeltets utstrekning langs strøket er omlag 200 m. Skiferen er lettspaltende med spaltetykkelse 1 - 3.5 cm. Bergarten ødelegges av intens oppsprekking og enkelte partier er også småfoldet. Etter 1976 synes driften å ha stanset opp og er ikke tatt opp igjen. Kvaliteten er nok for dårlig. Potensialet for murestein er ikke vurdert. Befaring 2012: Det har ikke vært drift på forekomsten etter det som ovenfor er beskrevet. Sonen det har vært brutt på er 6-8 m mektig, og skiferen er lys grå og finkornet med ganske pen overflate. Men forekomsten ødelegges av hyppige stikk som hindrer uttak av større heller. Heller ikke trolig at uttak av murestein vil være aktuelt i og med den hyppige oppsprekkingen. I tillegg spalter skiferen for det meste ganske tynt, for tynt til murestein. Generelt er området dårlig blottet og tilgrodd av løvskog og høye planter, men skiferdraget kan følges i 150 m lengde fra hovedbruddet i sør til nordligste blotning. Hele veien er skiferen gjennomsatt av sprekker og stikk. Grunneier opplyste at det var størst aktivitet på forekomsten i 1961 grunnet kommunalt tilskudd. Det ble da produsert endel helleskifer, og også taksifer, men kun til et hus. |
Beliggenhet |
Kvannås skiferfelt ligger på vestsiden av Kvannåsen, omlag 400 m sydvest for Jøtulhaugvatnet på Senja. Det går sti (traktotvei) til bruddene fra gården Nordvald. Hovedbruddet er det første man kommer til (det sørligste), og det dekker et areal på ca. 200 m2. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Hultin, Ivar , 1970 |
Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 sider |
Abstrakt: | |
Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige. |
Karlsen, J. M. , 1961 |
Rapport over befaring av skiferfelt beliggende i Kvanåsen på Senja, Lenvik kommune i Troms. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6154;3 sider |
Abstrakt: | |
Skiferens strøkretning er ca. NV med et fall på ca. 10 grader mot V. Skiferen er en finkornet kvartsittskifer med en slett, lys grå kløvflate, inneholdende varierte mengder muskovitt. Innenfor Ole Jakobsens eiendom så skiferen brukbar ut. Spaltetykkelsen var mellom 2 og 3 cm, den mest gunstige tykkelse for heller som idag er det absolutt lettest salgbare skiferprodukt. Av de partier som var blottlagt kunne en se at forekomstens minimale dimensjoner er; 100 m lengde, 30 meter dybde og 6 meter mektighet. Sannsynligvis er dimensjonene mye større. Skiferforekomsten bør undersøkes, først ved en liten prøverøsk og utskyting av friskt fjell, for å klarlegge om kløv og spaltbarhet holder seg på dypet. Adkomstvei må ved positive resultater etter prøverøsk planlegges. Man må også trekke inn erfarne arbeidere fra lignende skiferbrudd. |
Wennberg, Johan , 1961 |
Rapport over en befaring av en kvartsittskiferforekomst i Lenvik, Senja, Troms fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6155;2 sider |
Abstrakt: | |
Sammensetningen på kvartsittskiferen i Kvanåsen varierer mye, men i ett parti var det lag med tilsynelatende god og brytbar skifer. På grunn av overdekke var skiferen synlig kun på få plasser. Det kan uten videre fast- slås at skiferen har følgende minimumsdimensjoner; lengde etter strøket: 100 m Bredde: 30 m Mektighet: 6 m Sannsynligvis er disse tallene altfor små. Kvalitetsundersøkelser ble fore- tatt med godt resultat. Foreslåtte undersøkelser; Utsprengning av fjell for å undersøke opptreden av spalter og stikk, videre bør det legges 3 røsker tvers over strøket. Undersøkelsene som er foreslått vil koste rundt 5000 kr. Skiferen er ideell for hellebryting (ikke takskifer, som er en tvilsom forretning). Det anbefales at nevnte undersøkelser blir foretatt. |
Johansen, R.; Hertzberg, N. , 1962 |
Prøvning av skifer fra Kvanås (Gibostad) i Lenvik kommune, Troms |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6156;4 sider |
Abstrakt: | |
Skiferen ble testet med hensyn på vannoppsugning, bøyefasthet og slitasje. Resultater fra forsøkene; Den foreliggende skifers vannoppsugning er relativt liten, og ligger på samme nivå som for eksempel Altaskifer og Oppdalsheller. Bøyningsfastheten er lav, i det middelverdiene for skifer av middels god kvalitet ligger på ca. 300 kp/cm2. Slitestyrken er meget god. |
Vasshaug, Albert , 1965 |
Rapport over skiferfeltene i Kvanåsen, Senja, Troms fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6157;2 sider |
Abstrakt: | |
Skiferen i området er pen, men fjellet er så oppsprukket at det vil være ugjørlig å få fram større heller og fliser. Det er lite sannsynlig at for- holdene vil forandre seg om en fortsetter lengre inn i fjellet eller på andre steder i feltet. Firmaet A/S Granitt i Oslo ble kontaktet i forbindelse med en mulig drift på forekomsten, og firmaet sa seg villig til å se nærmere på saken. Skifer- feltet i Kvanåsen kan bare drives hvis produktene kan selges som spesiali- teter til brukbare priser. Hvis en ikke kan det, må en betrakte feltene som ikke drivverdige. |
Vasshaug, Albert , 1964 |
Skiferundersøkelser i Kvanås i Lenvik |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6521;3 sider |
Abstrakt: | |
Drift på Kvanås frarådes, ikke ut fra begrunnede geografiske hensyn, men ut fra sammenligning med bl.a. Kvænangen Skiferbrudd, og at utbygningen krever betydelige investeringer. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
19316020001 | Håndstykke |
|
Navn på lokalitet: Kvannåsen 1 |
(Objekt Id: 23197 602,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Senja (5530) |
Kart 1:50000: | Mefjordbotn (1433-4) | Kart 1:250000: | Tromsø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 613042 m. | Nord: | 7691005 m. |
Lengdegrad: | 17.8671190 | Breddegrad: | 69.3048820 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 10.sep.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
I dette bruddet kan en best bedømme skiferens kvalitet idet her, i motsetning til hovedbruddet, er en skikkelig bruddvegg på 6-8 m i bakkant av bruddet. Skiferen spalter i tykkelser på 1-4 cm, det meste i området 2-3 cm. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger 40 m NV for hovedbruddet. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Navn på lokalitet: Kvannåsen 2 |
(Objekt Id: 23198 602,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Senja (5530) |
Kart 1:50000: | Mefjordbotn (1433-4) | Kart 1:250000: | Tromsø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 613034 m. | Nord: | 7691033 m. |
Lengdegrad: | 17.8669260 | Breddegrad: | 69.3051450 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 10.sep.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Det er her brutt i ca. 20 m lengde med en bruddvegg på 2-3 m. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger 25 m NNV for Kvannåsen 1. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |