English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomst 5524 - 603 Grunnes
(Objekt Id: 9130)
(Sist oppdatert: 15.05.2019)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Målselv (5524)
Kart 1:50000: Lenvik (1433-1) Kart 1:250000: Tromsø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 402927 m. Nord: 7685632 m.
Lengdegrad: 18.5429030 Breddegrad: 69.2629760
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 15.05.2019)
Historisk: Nei , (Stadfestet 17.feb.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Målselv, Grunnes Klassifikasjon: blokker Farge: Grågrønn
Fargespill: Homogenitet: Middels god
Litologi: Kleberstein Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:
Karbonat Hovedmineral (>10%)
Talk Hovedmineral (>10%)
Kloritt Hovedmineral (>10%)
Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1994 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Kleber AS
1997 - 2001 Regulær drift Selskap/Institusjon:Kleber Naturstein AS
2001 Regulær drift Selskap/Institusjon:Speckstral Kleber AS

Forekomstbergart
Litologi: Kleberstein Forvitringsfarge: Gul-brun farget
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Metamorfogen Form: Linse
Hovedtekstur: Strukturløs
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Reisadekkekomplekset
Tektonisk complex: Heidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Noe av produksjonen fra tidligere driftsfase ved Grunnes gikk til Nidarosdomen. Omkring 1994 ble forekomsten avdekket og kjerneboret for bedre å anslå klebersteinens utbredelse og tykkelse. Forekomsten har vært i regulær drift siden 1997. Kleber Naturstein AS sto for driften frem til midten av 2001. Brudd og foredlingsfabrikk ble deretter overtatt av firmaet Speckstral Kleber AS, med sveitsiske eiere. Uttaket av blokker i bruddet foregår v.hj.a. diamantwiresaging. Disse kjøres til Setermoen for bearbeiding. Foretakets størrelse omfatter 2 ansatte i bruddet og 3 i fabrikk og administrasjon. Noe av klebersteinen selges innenlands som fliser og steke/grill-plater, mens mesteparten av produksjonen eksporteres til Sveits (til et tilknyttet firma) som halvfabrikata. Dette går i hovedsak til peis- og ovnsproduksjon, og noe til fasadestein. Det foreligger planer om å øke foredlingsgraden ved anlegget i Setermoen slik at salget i fremtiden hovedsaklig vil omfatte ferdigprodukter. Klebersteinen forekommer i to varianter; en grå-grønn (lysere) og en grønn (mørkere) variant. Hovedmineralene er talk og kloritt, forøvrig består bergarten av 10-20% karbonat og noe magnetitt. Forekomsten er relativt stor og dekker et område på minst 250 x 300 m. Med dagens produksjonsvolum antas reservene å rekke i mange år fremover. Når bedriften selv bearbeider steinen, er heller ikke kravet til blokkstørrelse så stort, og man kan få en bedre utnyttelse av delvis oppsprukkede partier i forekomsten. 2012: Blokkproduksjonen har tatt slutt og eneste aktivitet er arbeid med inngjerding av bruddet.
Brukseksempler
Klebersteinen brukes som plater og emner til ovner og peiser, og som fasadeplater. Noe anvendes også som flis, grillplater, stekeplater. Brukseksempler: * Nidarosdomen
Fri tekst
Kleberforekomsten på Grunnes ligger ved bunnen av Målselvfjorden, ca. 18 km nord for Olsborg ved Rv. 854. Forekomsten ligger bare 3-400 m fra denne veien. I registeret til Mineralutvikling har forekomsten fått nr. 19.2401 (Andreassen 1994b). Forekomsten ligger på kartblad Lenvik 1433.1. Selve bruddet ligger i vestenden av ultramafitten og har koordinatene UTM 403000/7685600. Kleberforekomsten på Grunnes har vært kjent i lang tid og materialet derfra er brukt til restaurering av Nidarosdomen (1960-tallet). Henvisninger til rapporter som beskriver forekomsten er listet opp nedenfor. Sverdrup (1962) oppga et utgående areal på ca. 4000 m2 og en reserve på 30-50 000 m3. Forekomsten er i drift i 2002. Etter konkurs i 2000 er driften overtatt av sveitsiske interesser. Det vesentligste av produksjonen går til klebersteinsovner og stekeplater. Platene til ovnene tilsages på Setermoen og eksporteres til Sveits fra Narvik med tog. Ovnene monteres i Sveits. Kartleggingsarbeider på forekomsten er hovedsakelig gjort av Wiik (1962) og Søvegjarto (1996). Det er boret ca. 490 m på forekomsten fordelt på 9 hull. Søvegjarto har beskrevet borkjernene. Gautneb (2000) har gjort undersøkelser av et utseparert talk-konsentrat fra kleberen med konklusjon at det ikke er mulig å lage et produkt som er hvitt nok. Serpentinitten som kleberen er knyttet til er en i dagen Ø-V-gående linse med lengde ca. 370 m og tykkelse 60 m. Kleberen er knyttet til den vestlige utkiling av linsen. Linsen har et fall mot SSØ og ligger i granatglimmerskifer og glimmerskifer. Utgående av kleberstein er av Søvegjarto (1996) kartlagt til 30 x 55 m. En vesentlig del av forekomsten består av mørk kleber, med overganger til serpentinitt. Kleberens talkinnhold ligger på omkring 30 %. Karbonatinnholdet i forekomsten er magnesitt, og finnes i mengder opp mot 30 % (Wiik 1962). Kleberen inneholder også amfibol og opptil 5 % magnetkis.
Beliggenhet
Forekomsten ligger lett tilgjengelig ved riksvei 854 ved Målselvfjorden, ca. 2 mil nord for Moen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde av bruddet"
Foto nr. 2 viser "Bruddet i 2012"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999
Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider
Abstrakt:
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Thorkildsen, Chr. D. , 1967
Geologisk undersøkelse av kleberstensforekomst, Nedre Målselv, Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.765;16 sider
Abstrakt:
Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate. For å få et bedre bilde av klebersteinens egenskaper ble det målt strekkfasthet, flisighet og sprøhet, samt Sievers J-verdi. Fra Grunnes- forekomsten ble det derfor skutt ut ialt 15 prøver av størrelsesorden 30x30x30 cm. Som sammenlikningsgrunnlag ble det benyttet to prøver fra Dom- kirkens brudd i Kvikne. På grunnlag av dette er det ved hjelp av stiplet linje på et kart over området antydet et skille mellom hardt og mindre hardt materiale, men det er ingen skarp overgang mellom de to partier. Rustdannelsen på prøver fra Grunnes er noe sterkere enn på tilsvarende prøver fra Kvikne. Når det gjelder oppsprekking i feltet, så ser det ut til at denne er sterkere i det mindre harde parti enn i det harde. Brytningsmessig er dette gunstig.

Mortenson, M. , 1965
Undersøkelse av kleberstein fra Trondheim Domkirke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6255;7 sider
Abstrakt:
Forekomster som har levert stein til Nidaros Domkirke og som her er under- søkt: 2146 Bubakk 32 5686 69226 1996 Grunnes 34 4032 76862 2239 Klungen 32 5617 70217 Rapporten er utferdiget av M.Mortenson ved Oppredningslaboratoriet, NTH, og omfatter bedømmelse av kleberstein med hensyn til forvitringsmotstand. Prøve I fra Bubakk i Kvikneskogen må antas å representere en steintype som vil være meget motstandsdyktig mot forvitring selv på meget utsatt utvendig vegg. Steinen viser seg dessuten å være meget ildfast. Prøve II fra Gullhav i Målselv er vesentlig mindre motstandsdyktig mot for- vitring enn prøve I, men synes å ha omtrent samme, muligens litt bedre egen- kap i så henseende enn prøve II; gammel stein fra Domkirken (Klungen). Tillegg 250.000-kartblad: Røros

Vasshaug, Albert , 1963
Grunnes klebersteinsforekomst, Målselv, Troms fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5555;3 sider
Abstrakt:
Det er tatt 14 prøver fra forekomsten. Den mineralogiske sammensetning av steinen varierer fra sted til sted i feltet, uten at noe kan sies om mineral- enes lovmessige opptreden. Det er mulig at talkinnholdet øker mot den sen- trale del av forekomsten. Det antas at forekomsten har sin største utstrekning mot dypet, men skal en få klarlagt dette, må det diamantbores. Forekomsten er gjennomsatt av to sett sprekker som krysser hverandre i en spiss vinkel. Oppsprekkingen er dog ikke altfor sterk slik at det blir van- skelig å få fram hele blokker. En må passe på at en legger brytingen slik at en følger sprekkesonene og ikke går i vinkel på disse. En vil derved øke utnyttingsgraden betraktelig. Dessuten vil en kunne spare seg en masse boring, idet en drar nytte av at fjellet er løst fra før. Det anslås at det er ca. 30 - 50 000 m3 kleberstein over lasteplanets nivå.

Wiik, Viggo H.; Sverdrup, Thor L. , 1962
Rapport angående befaring av klebersteinsforekomst på eiendommen Grunnes, Nedre Målselv, Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6256;7 sider
Abstrakt:
Forekomsten og området omkring den har overdekning av morene, hvis tykkelse varierer fra få cm til få m, og store deler av feltet er bevokst med skog. Bekkeleier markerer grensene mellom kleberstein og omgivende bergart både i sør og nord. I nederste del av forekomsten er det gjort et påhugg for uttak av bygningsstein til Trondheim domkirke. Arealmessig utstrekning an- slås til omkring 4000 m2. Når det gjelder klebersteinens mineralogiske sammensetning er gjennomsnitt av mikroskoperte prøver; 20 % amfibol, 42 % kloritt, 20 % talk, 13 % magnesitt, 5 % magnetkis. Spesielt kritisk er innholdet av magnetkis, som medfører at klebersteinen får rustflekker ved utvendig bruk. En nøyere undersøkelse i form av diamantboring eller prøvedrift må til for å bringe klarhet i spørsmålet om hvordan kvaliteten veksler innen forekomsten. Når det gjelder de brytningstekniske forhold har forekomsten en gunstig beliggenhet.

Sverdrup, Thor L. , 1962
Befaring av klebersteinsforekomst, Grunnes, Målselv, Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5537;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er utarbeidet på grunnlag av de undersøkelser Cand.real Viggo Wiik gjorde under befaringen av forekomsten 27/7-1962. Det fører en god skogsvei fram til forekomsten. Store deler av forekomsten er morenedekt og skogbevokst. Bekkeleier markerer grensene mellom kleber- stein og omgivende bergart både i sør og nord. I nederste del av forekomsten er det gjort et påhugg for uttak av bygningsstein til Trondheim Domkirke. De fleste klebersteinsmasser har en tendens til å opptre som linser eller stokkformede legemer, som ligger konformt med den omgivende bergart. Med dette som basis er det sannsynlig at de isolerte blotningene representerer et sammenhengende legeme av kleberstein. Forekomstens arealmessige utstrekning antas å være omkring 4000 m2. Det antas at kleberstenslegemet har største utstrekning mot dypet. Ved en avbygning til nivå ved lasteplassen vil en kunne ta ut en samlet masse kleberstein på mellom 30 000 og 50 000 m3. Det er tatt 4 prøver av klebersteinen fra forskjellige deler av forekomsten. Prøvene er deretter mikroskopert. I deler av forekomsten har man mye amfibol (40-50%), men klebersteinen består ellers vesentlig av kloritt, talk, magne- sitt og magnetkis. For å bringe klarhet i kvalitetsvariasjoner innen fore- komsten, bør den diamantbores. Bergarten virker stort sett massiv. Innholdet av magnetkis er meget uheldig for klebersteinen, p.g.a. rustfare. Forekomsten har gunstig beliggenhet. Et problem ved eventuell drift er løsmassene.

Sverdrup, Thor L. , 1969
Oversikt over det rapportmateriale NGU har ang. mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer i Troms fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 B;63 sider
Abstrakt:
Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Andreassen, Tor Otto , 1994
Kleber i Troms
;Mineralutvikling AS;RAPPORT;14 bl. sider

Søvegjarto, Ulrik , 1996
Geologisk 1:1000 kartlegging ved Grundnes klebersteinbrudd, Målsnes. Troms 1.-5. juli 1996
;Rana Gruber;RAPPORT;Intern rapport;1 + 6 bil sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
En vurdering av kleberpotensialet i Troms
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.077;93 sider
Abstrakt:
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

Nilsson, Lars Petter ; Lindahl, Ingvar , 2005
Oppfølgende undersøkelse av utvalgte klebersteinforekomster i Troms fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.084;19 s. sider
Abstrakt:
Forkortet. En gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke med påfølgende rapportering i 2002 (Lindahl & Nilsson 2002) ga en oversikt og vurdering av de aller fleste kjente klebersteinsforekomstene i fylket. Det ble gitt en anbefaling om oppfølgende undersøkelser av disse arbeidene i 2003. Bevilgning for de oppfølgende undersøkelsene ble gitt for 2004 i et omfang på omkring halvparten av den foreslåtte innsatsen. Disse arbeidene ble på grunn av kapasitet og sykdom bare delvis gjennomført i 2004, mens det resterende ble gjort i juni 2005. Flere av de øvrige undersøkte forekomstene kan ha et visst økonomisk potensiale, men de har umiddelbart verken en størrelse eller kvalitet som gjør at det anbefales ytterligere oppfølging. For å få et fullstendig bilde over mulige forekomster gjenstår noe arbeid. De arbeidene som er gjort har gitt en bedre oversikt over ressursene av kleberstein i Troms og flere mindre forekomster kan brukes til råstoff for suvenirer er registrert.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
24449 Løsblokk
Lager: Løkken
Kommentar: Kleberstein


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse