English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5544 - 610 Lillelvdalen (Vaddas)
	(Objekt Id: 9135) (Sist oppdatert: 14.11.2012)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon:	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Glimmer	Hovedmineral (>10%)
		Granat	Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate" Foto nr. 2 viser "Naturflate" Foto nr. 3 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1968 - 1970	Regulær drift	Selskap/Institusjon:E. Midtgaard

Forekomstbergart

	Litologi:	Glimmerskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:		Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	110 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :110 / 20

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det ble i 1968 startet drift på en glimmerskifer (sølvskifer) i Vaddas, men 2 år senere stanset driften. Bruddet antas å ligge i øvre del av en glimmerskifersone. Oppsprekkingen er tildels sterk, noe som tildels skyldes at bruddet ligger nær en forkastning. Drift på denne lokaliteten vil neppe være lønnsom. Kartlegging har pekt på andre områder (østsiden av Luovasskaidde) som mer positive.

Fri tekst

B. L.: På toppen av en høy skrent like ved Litlelva, ble det i 1968 startet drift på en glimmerskifer (sølvskifer), men 2 år senere stanset driften. Oppsprekkingen er tildels sterk og endel renner skjemmer skiferen. Drift på denne lokaliteten vil neppe være lønnsom. Kartlegging har pekt på andre områder(østsiden av Luovasskaidde) som mer positive. I. L.: En sølvglinsende skifer i den sedimentære lagfølgen i Vaddas kartlagt i detalj i området av I. Lindahl. Skiferen er relativt bløt med høyt innhold av feltspat. Skiferen er mineralogisk beskrevet av Lindahl (1973). Sølvskiferen ser vakker ut på spalteflatene og er lett og bearbeide med klipping. Den er oftest temmelig tyntspaltende. Det er så vidt vites ikke forsøkt og polere/slipe skiferen. Forsøksdrift ble gjort på skiferen 1968-1970. Den ble lastet opp paller i Vaddas som ble sendt sørover. Vedkommende som gjennomførte prøveuttaket var en utflyttet Oksfjording. Salg og markedsføring ble neppe gjort profesjonelt. Bergmester A.Vasshaug i Alta var meget opptatt av skiferen og har omtalt den i flere notater. Vasshaug var sterkt involvert i skiferuttak i Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa. Se litteratur. Logistisk er ikke uttaksstedet gunstig, heller ikke skiferens fall i forhold til topografi. En bør se etter et alternativt uttakssted , kanskje over mot Sandnesdalen, østover mot Kvænangen. Gvein (30.3.00) mener at sølvskiferen i Lilleelvdalen og Sandnesdalen er av interesse. Det største problemet er at den ikke er plan. En av oppgavene ved videre undersøkelse vil være og kartlegge områder med plan skifer som er rimelig lett tilgjengelig. Litteratur: Sverdrup, T., 1969: Bergarkivrapport 939 B Hatling, H.,1974: NGU Rapport 1164/6 Lund, B.,1979: NGU Rapport 1698 Vasshaug, A., 1965: Bergarkivrapport 6108 Vasshaug, A., 1969: Bergarkivrapport 6109 Midtgaard, E., 1969: Bergarkivrapport 6522 Vasshaug, A.,1966: Bergarkivrapport 6547 Vasshaug, A., 1970: Bergarkivrapport 6523

Beliggenhet

I Vaddas på toppen av en høy skrent (300 m) like ved Litlelva, ble det i 1968 startet drift på en glimmerskifer (sølvskifer). Dårlig vei fører frem til bruddet.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hatling, Harald , 1974

	Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/6;37 sider

Abstrakt:

I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk. Spildra; deler av øya har skiferførende kvarts- feltspatbergarter som er for sterkt foldet og oppsprukket til at skiferen kan brytes lønnsomt. Sørstrømmen; området har ikke drivverdig skifer. Straumfjorden; negativt resultat av leting etter drivverdig skifer. Lindo- vara; i et område ser skiferen bra ut, og det anbefales prøvedrift for bl.a. å teste skiferens spaltbarhet og oppsprekking. Holmevann; i dette området har firmaet Hansen & Søn, Sørkjosen, tatt ut en del skifer. Skifermengden er begrenset, men fortsatt drift anbefales. Alteidet; et område ble under- søkt for om mulig å finne drivverdig skifer. Resultatet ble negativt.

Sverdrup, Thor L. , 1969

	Oversikt over det rapportmateriale NGU har ang. mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer i Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 B;63 sider

Abstrakt:

Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

	Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider

	Abstrakt:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Vasshaug, Albert , 1965

	Rapport fra befaring av skiferforekomst i Lilleelvdalen, Vaddas, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6108;2 sider

Abstrakt:

Etter anmodning av Skjervøy kommune og tiltaksnemnda i Oksfjord ble skifer- forekomstene i Lilleelvdalen i Vaddas befart 8/9-1965. Det er sannsynlig at den kvartsittiske skiferformasjon en har i Kvænangen, og som det brytes meget pen skifer på, fortsetter under fjellkjeden østover, kommer fram i Lilleelvdalen i Vaddas, og går derfra videre til Nordreisa- dalen hvor en flere steder har funnet tildels god, brytbar skifer. I nærheten av Lilleelvdalsvannet ble det mange steder funnet tildels meget gode skiferleier. Gangene ligger meget godt til, og kløyvbarheten på skiferen syntes å være meget god. Skiferen kan ikke komme under betegnelsen Alta-Kvænangen-typen, selv om en i Alta kan finne skifer som viser store likheter med Vaddas-skiferen. Forekomsten bør vies endel oppmerksomhet, og en liten prøvedrift vil være på sin plass.

Vasshaug, Albert , 1969

	Skiferbrudd i Vaddas, Nordreisa, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6109;3 sider

Abstrakt:

Skiferen er av en spesiell karakter som kanskje kunne ha muligheter på spes- ielle markeder og da som dekorasjonsskifer. Skiferformasjonen i Vaddas er meget stor. Skiferen er karakterisert ved vel- utviklede glimmerkrystaller på flatene. Bergarten er en kvartsrik glimmer- skifer. Det er ført en brukbar vei fram til bruddet. Fjellet er svært oppsprukket. Dersom produksjonen skal bli lønnsom, må skiferen selges som en spesialitet og på et marked hvor en kan oppnå meget gode priser. Dersom bedriften skal basere sin virksomhet på bare klippede eller håndbe- arbeidete produkter, vil den være konkurs i løpet av kort tid såfremt den ikke oppnår en stykkpris som ligger minst 100 % over det som Alta-skiferen går for.

Midtgaard, E. , 1969

	Rapport vedrørende skiferdriften i Lilleelvdalen i Vaddas

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6522;2 sider

	Abstrakt:
	Prøvedriften i to perioder i 1968 og 1969 viser at den registrerte kvaliteten fortsetter innover i fjellet med samme dekorative utseende. Noe sprekker. Lagdelinger på 2 m avbrutt av 1-1 1/2 m oppblandet kvalitet. Total høyde i det drivbare nivået er 30-40 m. Kvantiteten er stor, og driftsbetingelser på ordinær basis diskuteres.

Vasshaug, Albert , 1970

	Skiferdrift i Vaddas

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6523;5 sider

	Abstrakt:
	Vaddas-skiferen er en glimmerrik, kvartsittisk skifer med rene lagflater og moderate foldninger. Oppsprekkningsgraden er lite undersøkt og ukjent. Kvali- teten forbedrer seg innover i fjellet (i strøkretningen). Grunnlaget for drift i bruddet vurderes ut fra tekniske behov, avsetningsmuligheter, og evner til å tenke utradisjonelt m.h.t. avsetning av produktet.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse