Faktarka for <b>Registrering 5544 - 616 Straumfjordnes</b>

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5544 - 616 Straumfjordnes
	(Objekt Id: 9137) (Sist oppdatert: 07.03.2016)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

505600 m.

Nord:

7752381 m.

Lengdegrad:

21.1458620

Breddegrad:

69.8789530

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Kvartsittskifer
			Murestein(Y/N):

Betydning

Råstoffbetydning:

Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Historisk:

Nei , (Stadfestet 14.nov.2012 av Bjorn Lund)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Reisa Kvartsitt Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grålig

Fargespill: Homogenitet: God

Litologi: Kvartsskifer Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

Kvarts Hovedmineral (>10%)

Feltspat Hovedmineral (>10%)

Glimmer Hovedmineral (>10%)

Epidot Underordnet mineral (1-10%)

Erts Aksessorisk mineral (<1%)

Zirkon Aksessorisk mineral (<1%)

Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)

Granat Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Foto nr. 2 viser "Håndstuff"

Operasjoner

Fra - Til Aktivitet Kommentar

Regulær drift Ansatte (2001): 8 mann. Uttaksmengde: 10.000 m3.

1890 - 1975 Regulær drift Selskap/Institusjon:Diverse

Forekomstbergart

Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge: Grå

Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium

Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag

Hovedtekstur: Skifrig

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: 40 / 15 Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Paleozoikum Periode:

Provins: Kaledonidene

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Strukturer

Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:

Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :40 / 15

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Nordvest for Straumfjord ved neset mot Steinsvik, ligger en rekke skiferbrudd. Flere firma har drevet, blant annet A/S Granitt. Et av bruddene er fortsatt i periodisk drift. Mektigheten er 15-20 m. Skiferen har lys og pen overflate og spalter i gunstige tykkelser. Dagoverflaten er forholdsvis sterkt forvitret og oppsprukket. En har også endel amfibolittganger som ødelegger homogeniteten. Det gjenstår fortsatt mye god skifer langs denne sonen, men den er forholdsvis kostbar å drive ut på grunn av raskt påbyggende overfjell. Skiferen herfra er en av få plasser hvor skiferen kan knekkes etter rissanvisning. Driften startet i slutten av 1800-tallet. Fra 1908 hadde Hansen Krone rettighetene, og som ble overtatt av A/L Skogberget Skiferbrudd i 1949. Produksjonen fra 1890-1954 var på ca. 5 mill. stk. takstein. På samme sone drev også grunneieren J. Steinsvik og A/S Granitt. Arbeidsstokken ved A/L Skogberget Skiferbrudd har i tiden etter 1965 ligget på 12 mann. Størsteparten av skiferen ble eksportert til Belgia. A/S Granitt drev med 12 mann frem til 1975 da driften ble stoppet. De tok årlig ut ca. 20-30 000 kvadratmeter skifer.

Brukseksempler

Eksempler på bruk av Reisa Kvartsitt: Flyplassen i Tromsø Fylkeshuset i Tromsø Nerstranda kjøpesenter i Tromsø Kulturhuset på Skjervøy

Beliggenhet

Nordvest for Straumfjord ved neset mot Steinsvik, ligger en rekke skiferbrudd.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Foto nr. 2 viser "Bruddet"

Foto nr. 3 viser "Bruksområde - golv."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lund, Bjørn , 1984

Geologisk kartlegging og vurdering av skiferressurser i området Steinsvik-Skogberget, Nordreisa kommune, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.018;11 sider

Abstrakt:

For Norskifer A/S er et område mellom Steinsvik og Skogberget blitt undersøkt med tanke på å finne ressursgrunnlag for ny skiferdrift i distriktet. Den geologiske undersøkelsen konkluderer med at spredte og små partier av til- gjengelig skifer gjenstår, men at råstoffmengden kun herfra neppe vil være tilstrekkelig for industriell skiferdrift.

Vasshaug, Albert , 1957

A/L Skogberget Skiferbrudd, Straumfjordnes

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6507;4 sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder vurderinger av de økonomiske disposisjonene, og bekym- ring over vanskene som har vært i bruddet, slik at f.eks. anleggsarbeidet ikke har kommet skikkelig i gang.

Vasshaug, Albert , 1957

Vedrørende vinterarbeid i Skogberget Skiferbrudd

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6508;3 sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder enkelte profiler, og hva som trengs av maskiner for å klargjøre bruddene for produksjon. Det er viktig at produksjonen kommer i gang så raskt som mulig.

Wennberg, Johan , 1954

Rapport fra en beafring av A/L Skogberget Skiferbrudd

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6506;2 sider

Abstrakt:

Forekomsten som ligger 20-30 m.o.h., består av en granatførende kvartsitt- skifer, lysere enn Alta. Kvaliteten er god, helt plan og lett spaltbar. Rapporten er forøvrig en vurdering av muligheten for driftsstøtte, og pre- missene for dette.

Torgersen, J.C. , 1941

Befaring av skiferforekomster ved gårdene Steinsvik på Straumfjordnes i Nordreisa herred

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6505;3 sider

Abstrakt:

Skifersonens utbredelse er drøyt 2 km, hovedforekomsten er på Steinsvikgårdene hvor skiferlagene tilsammen er 10 m mektige med "ufjell" imellom. Dette fram- går også av 4 profiler som presenteres i teksten. Driften har pågått i 50 år, og det har vært uttatt inntil 150 000 tonn stein pr. år.

Poulsen, A.O. , 1949

Nordreisa skiferbrudd

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2016 B;3 sider

Abstrakt:

I bruddet (nær vei, 4 km nord for Bakkeby) er det drevet på 2 adskilte hori- sonter. Den undre horisonten er 40-50 m mektig, den øvre er ikke blottet over hele slik at mektigheten er usikker. Langs den øvre horisonten over 400-500 m ligger 15 brudd, som ligger gunstig til. Skiferen er en kvarts- glimmerskifer av samme type som ved Alta, med god kløv og spalter i jevne store flak. Reservene som omtales som store er ikke kvantifisert.

Zwaan, K.B. , 1975

Nordreisa. Berggrunnskart; Nordreisa; 17344; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Hatling, Harald , 1974

Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/6;37 sider

Abstrakt:

I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk. Spildra; deler av øya har skiferførende kvarts- feltspatbergarter som er for sterkt foldet og oppsprukket til at skiferen kan brytes lønnsomt. Sørstrømmen; området har ikke drivverdig skifer. Straumfjorden; negativt resultat av leting etter drivverdig skifer. Lindo- vara; i et område ser skiferen bra ut, og det anbefales prøvedrift for bl.a. å teste skiferens spaltbarhet og oppsprekking. Holmevann; i dette området har firmaet Hansen & Søn, Sørkjosen, tatt ut en del skifer. Skifermengden er begrenset, men fortsatt drift anbefales. Alteidet; et område ble under- søkt for om mulig å finne drivverdig skifer. Resultatet ble negativt.

Sverdrup, Thor L. , 1969

Oversikt over det rapportmateriale NGU har ang. mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer i Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 B;63 sider

Abstrakt:

Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider

Abstrakt:

Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Torgersen, J.C. , 1947

Skiferdrift i Nordreisa

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6498;2+skisse sider

Abstrakt:

Generelle betraktninger om skiferbruddene i kommunen, og mulighetene til å sette igang drift.

Vasshaug, Albert , 1965

Rapport over skiferdrift i Nordreisa og Kvænangen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6499;2 sider

Abstrakt:

Generelle vurderinger av skiferdriften i kommunene.

Vasshaug, Albert , 1966

Skiferforekomst i Storneshamn i Nord-Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6509;5 sider

Abstrakt:

Øjkonomiske vurderinger av Straumfjordnes og en nærliggende forekomst i Stor- neshamn, ut fra tidligere korrespondanse og bevilgninger. Det gies også råd om hva som bør skje framover.

Reisa Kvartsitt	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
	Fargespill:	Homogenitet: God
	Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Glimmer	Hovedmineral (>10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Zirkon	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Granat	Aksessorisk mineral (<1%)

Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	Regulær drift	Ansatte (2001): 8 mann. Uttaksmengde: 10.000 m3.
1890 - 1975	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Diverse

Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:	Grå
Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
Hovedtekstur:	Skifrig

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :40 / 15

	Abstrakt:
	For Norskifer A/S er et område mellom Steinsvik og Skogberget blitt undersøkt med tanke på å finne ressursgrunnlag for ny skiferdrift i distriktet. Den geologiske undersøkelsen konkluderer med at spredte og små partier av til- gjengelig skifer gjenstår, men at råstoffmengden kun herfra neppe vil være tilstrekkelig for industriell skiferdrift.

	Abstrakt:
	Rapporten inneholder vurderinger av de økonomiske disposisjonene, og bekym- ring over vanskene som har vært i bruddet, slik at f.eks. anleggsarbeidet ikke har kommet skikkelig i gang.

	Abstrakt:
	Rapporten inneholder enkelte profiler, og hva som trengs av maskiner for å klargjøre bruddene for produksjon. Det er viktig at produksjonen kommer i gang så raskt som mulig.

	Abstrakt:
	Forekomsten som ligger 20-30 m.o.h., består av en granatførende kvartsitt- skifer, lysere enn Alta. Kvaliteten er god, helt plan og lett spaltbar. Rapporten er forøvrig en vurdering av muligheten for driftsstøtte, og pre- missene for dette.

	Abstrakt:
	Skifersonens utbredelse er drøyt 2 km, hovedforekomsten er på Steinsvikgårdene hvor skiferlagene tilsammen er 10 m mektige med "ufjell" imellom. Dette fram- går også av 4 profiler som presenteres i teksten. Driften har pågått i 50 år, og det har vært uttatt inntil 150 000 tonn stein pr. år.

	Abstrakt:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

	Abstrakt:
	Generelle betraktninger om skiferbruddene i kommunen, og mulighetene til å sette igang drift.

	Abstrakt:
	Generelle vurderinger av skiferdriften i kommunene.

	Abstrakt:
	Øjkonomiske vurderinger av Straumfjordnes og en nærliggende forekomst i Stor- neshamn, ut fra tidligere korrespondanse og bevilgninger. Det gies også råd om hva som bør skje framover.