English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5546 - 604 Storsvingen
(Objekt Id: 9140)
(Sist oppdatert: 01.03.2019)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 524044 m. Nord: 7753073 m.
Lengdegrad: 21.6264310 Breddegrad: 69.8841140
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 15.okt.2012 av Bjorn Lund)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Sølvskifer Klassifikasjon: Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Feltspat Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Glimmer Hovedmineral (>10%)
Granat Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"
Foto nr. 2 viser "Naturflate"
Foto nr. 3 viser "Håndstuff"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1930 Regulær drift

Forekomstbergart
Litologi: Glimmerskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Form: Lag
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 170 / 20 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :170 / 20

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Langs vestsiden av Sandnesdalen ligger en sone av granatglimmerskifer. Mektigheten er anslått til 15-20 m. Skiferen er ekstremt rik på glimmer, noe som gir spalteflatene et sølvglinsende utseende, herav navnet "Sølvskifer". Skiferen er forholdsvis tungtspaltende og oppsprukket. Platetykkelsen varierer fra 0.5-3 cm. Skiferen er bløt og egner seg ikke der hvor slitasjen er stor, men på grunn av sitt spesielle utseende egner den seg sikkert til visse formål som fasadekledning og utsmykking. Det er gode muligheter for funn av mer skifer innenfor sonen som strekker seg over mot Vaddas. bruddlengden lags strøkretningen er 30 m og skifersonen er 2 - 3 m. Skiferflatene er foldet og ganske oppsprukket med lag og linser av kvarts. Skiferen egner seg ikke til murestein.
Fri tekst
I.L.: Det er tatt ut skifer i Sandnesdalen og i Storsvingen. Det er samme sone som finnes i Lilleelvdalen ved Vaddas. Omtalt i Naturstein i Troms av T. O .Andreassen i oversikt over naturstein i Troms. Videre er forekomstene undersøkt av Nordskifer A/S i 1983, og av Gvein i ASPRO rapportert i . Det er gjort betydelige arbeider med å kartlegge sølvskiferen i Sandnesdalen området. Det er et stort potensiale. Den ligger 1,5 - 2 km fra vei. Den en ofte krummet som er et problem i store områder. Ved Storsvingen er skiferen undersøkt med boringer av Nordskifer A/S i 1983. Nordskifer A/S var et interkommunalt selskap som ikke eksisterer lenger. Undersøkelsene viste (Gvein) i følge rapport en god og lettspaltet skifer. Befart under utarbeidelse av Troms programmet. Forsøksdrift er gjort av en person fra Sørstraumen (Sandnes). Skiferen virket noe tungtspaltende. Litteratur: Rapp. no. 1775 internt i ASPRO
Beliggenhet
Bruddet lligger ca. 200 m fra E& på Kvænangsfjellet nærmere bestemt ved Storsvingen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971
Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Hatling, Harald , 1974
Skiferundersøkelser i Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/6;37 sider
Abstrakt:
I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk. Spildra; deler av øya har skiferførende kvarts- feltspatbergarter som er for sterkt foldet og oppsprukket til at skiferen kan brytes lønnsomt. Sørstrømmen; området har ikke drivverdig skifer. Straumfjorden; negativt resultat av leting etter drivverdig skifer. Lindo- vara; i et område ser skiferen bra ut, og det anbefales prøvedrift for bl.a. å teste skiferens spaltbarhet og oppsprekking. Holmevann; i dette området har firmaet Hansen & Søn, Sørkjosen, tatt ut en del skifer. Skifermengden er begrenset, men fortsatt drift anbefales. Alteidet; et område ble under- søkt for om mulig å finne drivverdig skifer. Resultatet ble negativt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979
Oversikt over Norges skiferforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider
Abstrakt:
Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Lund, Bjørn , 1984
Geologisk kartlegging og vurdering av skiferressurser i området Storsvingen-Sandnesdalen, Kvænangenfjellet, Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.022;8 sider
Abstrakt:
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.

Gautier, A. M.; Zwaan, K. B.; Bakke, I.; Lindahl, I.; Ryghaug, P.; Vik, E. , 1987
Kvænangen. Berggrunnskart; Kvænangen; 17341; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Navn på lokalitet: Storsvingen 2
(Objekt Id: 23161 604,01,00)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 523904 m. Nord: 7753272 m.
Lengdegrad: 21.6228610 Breddegrad: 69.8859090
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 26.sep.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Prøvedrift

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :150 / 18

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Denne lokaliteten ligger noen hundre meter nordvest for hovedbruddet. Skiferen og øvrige beskrivelse er som for hovedbruddet. Kvaliteten er litt bedre.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse