English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1833 - 602 Ravnåga | |||||
(Objekt Id: 9154) (Sist oppdatert: 19.02.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
Kart 1:50000: | Mo i Rana (1927-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 454150 m. | Nord: | 7366908 m. |
Lengdegrad: | 13.9729030 | Breddegrad: | 66.4182650 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Skifer | |
Murestein(Y/N): | Y |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 07.sep.2010 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Murestein | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Brun | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: Glimmerskifer | Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
- 1971 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU |
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :110 / 40 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bergarten er glimmerskifer med gode spalteplan. Avstanden mellom disse varierer sterkt innenfor skifersonen som er ca. 10 m mektig, men den har uansett for dårlig kvalitet til å være aktuell som helleskifer. Eneste tenkelige produkt måtte være murestein, men bedre lokaliteter finnes i nærheten også for dette produktet, så det er lite tenkelig at det blir noen form for drift her. Skiferens lagflater er brune. Dette er rust som skyldes et visst kisinnhold i bergarten. |
Fri tekst |
B. L.: Lokaliteten ligger sydøst for gården Ravnaaen. Skiferdraget ligger nokså høyt i Ravnåformasjonen. Skiferen spalter godt,men lagene kiler slik at tykkelsen varierer. Vanlig spaltetykkelse i området 1 - 4 cm. Selv om skiferen i denne lokaliteten ikke er økonomisk drivbar, kan en ikke se bort fra drivverdige skiferpartier i andre områder av det skiferførende draget. I. L.: Ligger ved nordenden av Langvatnet - RAVNÅ. Samme arkoseformasjon som Altaskiferen. Spalter tungt. Spaltetykkelse 1-4 cm. En hel del oppsprekning. Skiferformasjonen fortsetter videre mot NV til Glåmåga. KBZ (Klaas Bouke Zwaan) vurderer at dersom det riktige stress i denne formasjonen opptrer enkelte steder, kan det gi god skifer. KBZ har i rapporten presentert et geologisk kart over området Ramnåga - Glåmåga. Også ved Glåmåga finnes samme skifersonen. Fra Glåmåga fortsetter skiferen opp mot Melfjordfjellet og den kan ses i veiskjæringene like før nedkjøringen til Melfjordbotn. Her har ranværinger hentet skifer til sine uteanlegg siden veien ble bygd på slutten av 1970-tallet. Litteratur: NGU rapp. 1035/5I. H.B./KBZ. Kopi av 1035/5I i SSF arkiv. Konklusjon: Området bør undersøkes mer regionalt mht. skifer. Ligger fint til rette logistisk. Store områder på Melfjellet er godt blottet. |
Beliggenhet |
Skiferdraget krysser hovedveien langs Langvatnet 400 m SØ for gården Ravnå. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Graversen, O. , 1988 |
Mo i Rana. Berggrunnskart; Mo i Rana; 19271; 1:50 000; trykt i farger; |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972 |
Skiferundersøkelser i Nordland, 1971. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 sider |
Abstrakt: | |
Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
1833602 | Håndstykke |
|
Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |