English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1839 - 601 Storjord
(Objekt Id: 9155)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Beiardalen (2028-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 490470 m. Nord: 7430600 m.
Lengdegrad: 14.7814980 Breddegrad: 66.9928610
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 08.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Helleskifer"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Røsking

Forekomstbergart
Litologi: Glimmerskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Vegdalgruppen Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :20 / 35

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonske glimmerskifre av forskjellige typer og marmor. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløte, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Lokaliteten Moldjord ligger like under en mektig grå marmor og finnes i de øvre lagene av den enheten med underliggende glimmerskifer. I lokaliteten ved Storjord er skiferen tungtspaltende og lagene har en utkilende tendens. Det er oppsprekning av skiferen i flere retninger, gjerne med 1 – 4 sprekker pr. m2. Det er også kvartsårer i steinen. Bergarten er ingen takskifer. Den har sølvglinsende spalteflater. Det er ikke kjent hvordan skiferen er brukt. Den er sannsynligvis brukt kun lokalt i bygda som heller. Skiferen er ingen takskifer men kan brukes til heller. De topografiske forholdene for drift er meget vanskelig i bratt lende. Skiferen faller inn mot bratt lende og gir fort mye overfjell. I lia nedenfor lokaliteten er det bratte raviner med leire og glacifluviale avsetninger. Mineralogi Hovedmineralene i skiferen er kvarts, biotitt, muskovitt og feltspatt.
Historikk
Det er kun gjort et mindre prøveuttak før 1950 like ved Mølnåga.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger i Beiardalen. 5-600 m øst for Storjord. Langs Rv. 813 kan en ta av til et boligfelt og fortsette et lite stykke på en skogsvei. Lokaliteten ligger i Mølnåga like nedenfor der den kommer ut av fjellet fra en grotte.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Vegskjæring"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971
Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Gjelle, S. , 1980
Beiardalen. Berggrunnskart; Beiardalen; 20281; 1:50 000; trykt i farger; NGU-rapport 1502A (1977)
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse