(Sist oppdatert: 07.03.2013)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 1839 - 601 Storjord | |||||
| (Objekt Id: 9155) (Sist oppdatert: 07.03.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Beiarn (1839) |
| Kart 1:50000: | Beiardalen (2028-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 490470 m. | Nord: | 7430600 m. |
| Lengdegrad: | 14.7814980 | Breddegrad: | 66.9928610 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Skifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 08.mar.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Klassifikasjon: | Farge: Grålig | ||
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: | Kornstørrelse: |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Glimmerskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Vegdalgruppen | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :20 / 35 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonske glimmerskifre av forskjellige typer og marmor. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløte, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Lokaliteten Moldjord ligger like under en mektig grå marmor og finnes i de øvre lagene av den enheten med underliggende glimmerskifer. I lokaliteten ved Storjord er skiferen tungtspaltende og lagene har en utkilende tendens. Det er oppsprekning av skiferen i flere retninger, gjerne med 1 – 4 sprekker pr. m2. Det er også kvartsårer i steinen. Bergarten er ingen takskifer. Den har sølvglinsende spalteflater. Det er ikke kjent hvordan skiferen er brukt. Den er sannsynligvis brukt kun lokalt i bygda som heller. Skiferen er ingen takskifer men kan brukes til heller. De topografiske forholdene for drift er meget vanskelig i bratt lende. Skiferen faller inn mot bratt lende og gir fort mye overfjell. I lia nedenfor lokaliteten er det bratte raviner med leire og glacifluviale avsetninger. Mineralogi Hovedmineralene i skiferen er kvarts, biotitt, muskovitt og feltspatt. |
| Historikk |
| Det er kun gjort et mindre prøveuttak før 1950 like ved Mølnåga. |
| Beliggenhet |
| Lokaliteten ligger i Beiardalen. 5-600 m øst for Storjord. Langs Rv. 813 kan en ta av til et boligfelt og fortsette et lite stykke på en skogsvei. Lokaliteten ligger i Mølnåga like nedenfor der den kommer ut av fjellet fra en grotte. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971 |
| Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante. |
| Gjelle, S. , 1980 |
| Beiardalen. Berggrunnskart; Beiardalen; 20281; 1:50 000; trykt i farger; NGU-rapport 1502A (1977) |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Ryghaug, Per , 1977 |
| Skiferundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse. |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |