English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1839 - 603 Durmålshaugen
(Objekt Id: 9157)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Beiardalen (2028-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 490695 m. Nord: 7429652 m.
Lengdegrad: 14.7867540 Breddegrad: 66.9843640
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
- 1977 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Gråtådalgruppen Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :210 / 40

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonske glimmerskifre av forskjellige typer og marmor. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløte, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Forekomsten er en ca. 20 m tykk skifersone i den sørlige delen av Durmålshaugen. Sonen kan følges ca. 100 m oppover lia fra veien. Sidebergarten er en glimmerrik gneis. Skiferen har enkelte kvartsårer og linser og virker tungtspaltende og spalter til dels tykt. Sonen er lite foldet og lite oppsprukket, men har en tendens til utkiling av lagene. Skiferens fall er steilt. Kun kartlegging og testing av skiferen er gjort. Forekomsten har stor mektighet, men Rv. 813, hovedveien Beiarn, går i skjæring gjennom forekomsten og det vil være vanskelig å bli kvitt skrotstein. Skiferen i forekomsten kan kun brukes til murestein og heller. Mineralogi Hovedmineralene er kvarts, biotitt og feltspatt.
Historikk
Bøckman (1954) beskrev forekomsten som Tømmerlia. Lokaliteten er kartlagt av NGU (Ryghaug (1977).
Beliggenhet
Lokaliteten ligger i Beiardalen nedenfor Durmålshaugen ovenfor gården Haugbakk ved Rv. 813, ca. 2 km øst for Storjord.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971
Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Gjelle, S. , 1980
Beiardalen. Berggrunnskart; Beiardalen; 20281; 1:50 000; trykt i farger; NGU-rapport 1502A (1977)
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse