(Sist oppdatert: 02.05.2013)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 1839 - 604 Troålia | |||||
| (Objekt Id: 9158) (Sist oppdatert: 02.05.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Beiarn (1839) |
| Kart 1:50000: | Beiardalen (2028-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
| Øst: | 489069 m. | Nord: | 7423079 m. |
| Lengdegrad: | 14.7500840 | Breddegrad: | 66.9253400 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Glimmerskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 22.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Klassifikasjon: | Farge: Grålig | ||
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: | Kornstørrelse: |
Mineralogi: |
| Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Granat | Underordnet mineral (1-10%) |
|
| Takskifer | Klassifikasjon: | Farge: | |
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: | Kornstørrelse: |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Prøvedrift |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Glimmerskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Gråtådal | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :225 / 60 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonske glimmerskifre av forskjellige typer og marmor. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløtere, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Troåga lokalitet er en ca. 20 mektig sone av skifer med varierende spaltbarhet. I tillegg er det også noe vanlig glimmerskifer. Sidesteinen er en markert båndet og presset marmor. Skiferen synes å spalte tungt og flatene blir oppfliset. Dagfjellet er sterkt oppsprukket, som sannsynligvis er et overflatefenomen. Store partier i skifersonen kan ikke brukes pga. kvartslinser, og skiferen er også stedvis foldet. Noe av skiferen fra prøveuttakene er brukt lokalt i Beiardalen. Foldningene og kvartsårene i skiferen gjør at den ikke er mulig å drive som takskifer. Skifersonen er den samme som kan følges nordover til forekomstene Durmålshaugen og Storjord. Mineralogi Hovedmineralene er feltspatt, kvarts og muskovitt med granat som underordnet mineral. |
| Historikk |
| Det har vært prøvedrift i forekomsten. Det ble før siste verdenskrig tatt ut noe takskifer men det var vanskelig å få ut takskifer fordi mye av skiferen er tyktspaltende. |
| Beliggenhet |
| Lokaliteten ligger ca. 10 km langs veien opp Beiardalen fra Rv. 813 fra brua over Beiarelva ved Storjord. Ved Tollånes renner Troåga ned i Beaiarelva. Troåga lokalitet ligger ca. 30 m sør fo Troåga i høyde ca. 310 moh. Enkleste vei til bruddet er langs bygdevei som tar av ca. 800 m ovenfor veikrysset på Tollånes. Fra den øverste gården er det bomvei videre oppover lia og fra endepunktet av denne går det sti videre oppover lia. Lokaliteten ligger ca. 200 m oppover langs stien. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971 |
| Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante. |
| Gjelle, S. , 1980 |
| Beiardalen. Berggrunnskart; Beiardalen; 20281; 1:50 000; trykt i farger; NGU-rapport 1502A (1977) |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Ryghaug, Per , 1977 |
| Skiferundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse. |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |