English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 601 Hesjetuva
	(Objekt Id: 9164) (Sist oppdatert: 02.04.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Klebersteinen er omdannet fra en serpentinisert ultramafitt som er omdannet til serpentinitt og sitter i randsonen av denne. Ultramafitten ligger i glimmerskifer (Foslie 1941). Formen på kroppen er nesten firkantet med lengste utstrekning NNV-SSØ, ca. 170 x 130 m. Fallet på glimmerskiferen er ganske steilt. Volumet av kleberstein kan være ganske stort, muligens opp mot 1 mill. tonn (L.P. Nilsson, pers. medd.). Ca. 80 prosent av utgående av ultramafitten er omvandlet til kleberstein. Resten av serpentinitt sitter i den ØNØ-lige del av kroppen. Klebersteinen er lys og grålig. Størstedelen av klebersteinen er massiv og kun i deler er den forskifret. Klebersteinen fra Hesjetuva er brukt lokalt til diverse utstyr og søkker i forbindelse med fiske. Vurdering Området er svært utilgjengelig i bratt lende fra 350 moh. og ned mot fjorden. Området er folketomt og veiløst, ca. 17 km fra tettstedet Kjøpsvik slik at logsistikken er meget vanskelig. Selv om det er vanskelig å tenke seg at den er utnyttbar fortjener den en nærmere kartlegging, på grunn av dens store volum. Aktiviteter i området i forbindelse med en større vindmøllepark, i tillegg til eksisterende kraftverk, vil endre logistikken. Mineralogi Klebersteinen består av magnesitt (30 %) og talk (+50 %) som hovedmineraler. Klebersteinen har 10 – 15 % kloritt. Magnetitt og litt kromitt er også til stede i underordnet mengde. Det er ikke fibrige mineraler i klebersteinen untatt helt i kontakten mot glimmerskiferen. Her kan en også lokalt finne smaragditt.

Historikk

Forekomsten har vært kjent i lang tid. Fra gammel tid var Tysfjorden en kjent sildefjord og det hendte at hele notlag var oppe på Hesjetuva og hentet emner til søkker til garnbruk (L.P. Nilsson, pers. medd.). Forekomsten skal være vurdert av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) før 1940 som ikke fant den anvendelig for sitt bruk. Håndstykker for vurdering og mineralogi er samlet av L.P. Nilsson i 1978 og 2004.

Beliggenhet

Klebersteinen ligger på Buktafjellet i Sørfjorden i Tysfjord. Området er veiløst og adkomst er med båt fra Kjøpsvik til Bukta i Sørfjorden. Fra sjøen er det bratt terreng 350 høydemeter opp fjellryggen Buktafjell. Forekomsten Hesjetuva ligger oppå denne fjellryggen, og klebersteinen har også utgående i brattlia ned mot fjorden.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000

	Talc deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 sider

Abstrakt:

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse