English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1813 - 601 Skåren
(Objekt Id: 9166)
(Sist oppdatert: 12.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Vevelstad (1826-3) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 377337 m. Nord: 7268374 m.
Lengdegrad: 12.3470810 Breddegrad: 65.5144410
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 12.feb.2013 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er en del av de kaledonske granatglimmerskifrene i området. Bergarten er lys grå. Skifrigheten faller bratt mot øst. Uttakene av kvernstein har hovedsakelig skjedd i Monsura og ikke i fast fjell. Bergartene tilhører Helgeland dekkekompleks. Kvernsteinen ble brukt i Helgelandsregionen med ”Sømnastein” som handelsnavn. Den ble også sendt til Bergen. Kvernsteinsbruddene i området er historiske og vernede og nye uttak av kleberstein som bygningsstein i dag er ikke aktuelt. Mineralogi Bergarten består av mineralene kvarts og muskovitt (sericitt). I denne matriksen sitter granatene som er rødbrune og 2 – 3 cm store. I tillegg finnes mineralet klorittoid som er grønnlig grått og med samme kornstørrelsen som granaten.
Historikk
Det antas at uttakene av kvernstein på forekomstene i Brønnøy startet i sein middelalder, kanskje rundt år 1350 (Solbakk 2011a). Det ble tatt ut mye kvernstein fra området, særlig på 1700-tallet som ble kjent i markedet som Sømnastein og var kjent som en god kvernstein. Helland (1908) omtaler kvernsteinsbruddene i området. Driften opphørte mot midten av 1800-tallet (Krokvik 1999). Det finnes også slagghauger fra hogging av kvernstein på gården Sylteren som antas å være fra finhoggingen av steinen fra Skåren (Solbakk 2011a). Bruddet Monsholet (Sognnes 1980) var ett av bruddene i Monsura. Nærmere historisk beskrivelse av kvernsteinsbruddene i Brønnøy blir gjort som resultat av et større nasjonalt kvernsteinsprosjekt som avsluttes i 2012.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ved gården Skåren. Til Skåren tar en av fra Rv. 17, ca. 4 km fra kryss for innkjøringen til Brønnøysund. Fra kryss Rv. 17 til Skåren er det ca. 2 km. Forekomsten ligger i ura under Ramntind. Hoggeplassen ligger under fjellfoten av Monsura (Krokvik 1999). Øverst i Monsura ligger Monsholet, en hule hvor det sannsynligvis tidligere har bodd folk og hvor det finnes hulemalerier. Det er også spor etter hogging av kvernstein i hula, og rester og emner av kvernstein nedover hele ura (Sognnes 1980). Det er spor etter uttak over en lang strekning langs ura.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rekstad, J. , 1917
III. Kvartsstrøket mellem Bodø og Folden
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; ARTIKKEL;NGU; No.79;31- sider
Abstrakt:
It is a part of the coast-region in Northern Norway which is here described. It lies to the east of the Vestfjord between 67 degrees 20' and 67 degrees 40' N. The mountainous island of Landegode consists of granite. This rock forms also a large part of the territory on the mainland. The stratified rocks, occurring here are mica-schists, crystalline limestone and gneiss. Of these the mica-schists have the greatest extension. The mica-schists is often speckled with brown garnets. In some places it also contains actinolite and common hornblende. Gneiss occurs here, adjacent to the mica-schist. Generally there is no distinctive demarcation between the gneiss and the mica-schist. The gneiss as well as the mica-schist contain brown garnets, sometimes in considerable numbers. Numerous sheets and dikes of granite are intruded into the gneiss. Crystalline limestone and marble cover a considerable area. The limestone generally contains a small percentage of magnesia, and in several places layers of dolomite also are interclalted in the limestone. Much of the limestone is gray-coloured and yields a fetid odour when blown. It contains in part argillaceoud matter and passes into a calcareous schist. Several moraines occur here from the last phase of the Glacial Period.

Myrland, Rolf , 1972
Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider
Abstrakt:
The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies.

Navn på lokalitet: Monsholet
(Objekt Id: 23814 601,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Vevelstad (1826-3) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 377247 m. Nord: 7268879 m.
Lengdegrad: 12.3446980 Breddegrad: 65.5189330
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Ja , (Stadfestet 12.feb.2013 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Øverst i Monsura ligger Monsholet, en hule hvor det sannsynligvis tidligere har bodd folk og hvor det finnes hulemalerier. Det er også spor etter hogging av kvernstein i hula, og rester og emner av kvernstein nedover hele ura (Sognnes 1980). Det er spor etter uttak over en lang strekning langs ura.


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse