English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1813 - 604 Skomo
(Objekt Id: 9169)
(Sist oppdatert: 12.10.2012)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 377434 m. Nord: 7264600 m.
Lengdegrad: 12.3526270 Breddegrad: 65.4806530
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kvernstein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 12.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er en del av de kaledonske granatglimmerskifrene i området. Bergarten er lys grå. Uttakene skjedde i ura på vestsiden av Kverntinden og ikke fra fast fjell (Rekstad 1917). Bergartene i Kverntinden, som tilhører Helgeland dekkekompleks, faller bratt mot ØSØ. Kvernsteinen ble brukt lokalt og eksportert til Bergen, forhandlet som ”Sømnastein”. Kvernsteinsbruddene i området er historiske og vernede og nye uttak av stein ikke aktuelt. Mineralogi Bergarten består av mineralene kvarts og muskovitt (sericitt). I denne matriksen sitter granatenesom er rødbrune og 2 – 3 cm store. I tillegg finnes mineralet klorittoid som er grønnlig grått og med samme kornstørrelsen som granaten.
Historikk
Det antas at uttakene av kvernstein på forekomstene i Brønnøy startet i sein middelalder, kanskje rundt år 1350 (Solbakk 2011a). Bruddene i Kverntinden er de største og mest tradisjonsrike i kvernsteinsdriften i Brønnøy. Det finnes mange (100) tydelige uttaksteder og skrottipper, som ligger nede i åkerkanten under ura. Ved Skomosjøen er det tydelige spor etter ei utskipning av kvernstein (Solbakk 2011a). Bruddene er omtalt av L. von Buch (1807) og Helland (1908). Kvernsteinen ble brukt i regionen, men hvert år ble det også sendt 40 kvernsteiner årlig til Bergen (Rekstad 1917). Den siste lasten gikk til Bergen i 1848. Tvister i forbindelse med driften på Skomo er beskrevet i bygdebok for Brønnøy, bind I fra 2009. Nærmere historisk beskrivelse av kvernsteinsbruddene i Brønnøy blir gjort som resultat av et større nasjonalt kvernsteinsprosjekt som avsluttes i 2012.
Beliggenhet
Forekomsten ligger i SØ-helningen av Kverntinden ved Ytre Skomo. Den ligger ca. 400 m fra Rv. 17, ca. 6 km øst for Brønnøysund. Det største bruddområdet ligger på SØ-siden av Kverntinden, men det er også mange spor etter uttak på NV-siden av tinden.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rekstad, J. , 1917
Vega. Beskrivelse til det geologiske generalkart
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.80;85 sider
Abstrakt:
The region described is situated on the coast of Northern Norway between 65 and 66 dgrs. N. The coast is surrounded by a girdle of islands and skerries. This archipelago is up to 50 km broad. Here are the islands Leka, Austra, Vega and innumerable islets and skerries. The ignous rocks occurring here are granite, gabbro, peridotite, and serpentine. Granitic rocks occupy a large area of the region, and the greater part of the high mountains consist of granite. All of them are younger than the adjacent stratified rocks. These are supposed to be of Cambro-Silurian age. The granite intersects the schists in dikes and veins, and it contains in many places fragments and flakes of the adjacent limestone and schists. For the most part the granite here has a banded or streaked structure. Its chief constituents are white to greyish feldspar and quartz. The micas often occur only subordinately. On the mainland the granite partially also contains hornblende. In several places syenite occurs in connection with the hornblende-granite. Here also occur other more basic varieties belonging to the gabbros. These have resulted as the last series by magmatic differentiation. In addition to hornblende the syenite contains to some extent pyroxene. This has been altered mostly to uralite.

Myrland, Rolf , 1972
Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider
Abstrakt:
The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies.


Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse