English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1816 - 601 Anndalen
(Objekt Id: 9175)
(Sist oppdatert: 12.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vevelstad (1816)
Kart 1:50000: Vevelstad (1826-3) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 381132 m. Nord: 7276398 m.
Lengdegrad: 12.4219690 Breddegrad: 65.5877700
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Gabbro
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 12.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Farge: Sort
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kornstørrelse:

Forekomstbergart
Litologi: Dioritt Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Dypbergart Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Gabbroen ved Anndalen er mørk til sort avfarge (Oftedahl 1958). Senere undersøkelser har vist at gabbroen er inhomogen og har kun små partier som er mørke og homogene. Den har også en del hvite tynne stikk. Gabbroen fra Anndalen er kun testet med uttak av småblokk og polerte plater som er vurdert. Drift er vanskelig på grunn av topografi, og at det må bygges vei eller kai. Gabbroen ligner på den svarte steinen fra Flisa, men er lysere i farge. Den har god kvalitet og tar god polering. Steinen er imidlertid ikke svart nok for å kunne konkurrere med Flisa-gabbroen (Neeb 1975). Gabbroen er muligens en ressurs for pukk. Mineralogi Gabbroen består av pyroksen og feltspatt som hovedmineraler. I underordnet mengde opptrer olivin, hornblende og biotitt. Petrografisk kan bergarten betegnes en svakt omvandlet pyroksenitt eller olivingabbro.
Historikk
Det ble tatt ut småblokk av gabbroen i 1975 av NGU (Neeb 1976). Det ble gjort som en del av et samarbeid med Helgeland Industriselskap (HISU). Polerte plater ble framstilt og forevist Stenkontoret og utvalgte steinfirmaer. Paul Eide Steinindustri A/S hadde driftsavtale for uttak av gabbro flere år fram til 1970 (Neeb 1976), da firmaet sa fra seg avtalen.
Beliggenhet
Anndalsvågen er fergested for Rv. 17, Kystriksveien, lengst sør i Vevelstad kommune. Bergarten rundt Anndalsvågen, ei lita bukt som stikker inn mot øst ved fergeleiet, er gabbro og dioritt. Anndalen er en gård innerst i Anndalsvågen som er uten veiforbindelse. Det er 2 – 3 km uten vei fra fergestedet Anndalsvågen til forekomsten.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Oftedahl, C. , 1958
Rapport over befaring av felt med gabbro i Andalen, Vevelstad
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6049;3 sider
Abstrakt:
Befaringen ble foretatt av Chr. Oftedahl og O.J. Andal. Gabbroen forekommer i ei 30-150 m bred, 200-300 m lang ur. Mengden er beregnet til 2 mill. m3. 10 prøver er mikroskopert. Hovedmineraler er sort monoklin, pyroksen og grå feltspat. Bimineraler er olivin,rombisk pyroksen, hornblende og biotitt. Forholdene ligger vel til rette for stordrift.

Neeb, Peer-R. , 1976
Undersøkelse av fast fjell til byggestein og pukk.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/11A;15 sider
Abstrakt:
Etter henvendelse fra Vevelstad kommune til HSIU ble NGU anmodet om å undersøke en forekomst av gabbro i Andalsvågen. - Formålet var å vurdere tidligere undersøkelser og å prøveta bergarten for videre foredling. - Forekomsten består av en homogen gabbro som bør kartlegges nærmere dersom en er interessert i drift.

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.


Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse