Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Occurence 1820 - 601 Haltøy NV
	(Object Id: 9179) (Last updated: 12.10.2012)

Products

Commercial Name

Product description

	Haltøya	Classification:	Colour:
		Play of colours :	Uniformity:
		Lithology:	Grain size:

Mineralogy:

Serpentine

Major mineral (>10%)

Deposit rock

	Lithology:	Serpentinite	Weathering colour:
	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Magmatic	Form:
	Main texture:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Helgeland Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Description

Klebersteinen på Haltøya er varierende i tekstur og sammensetning. Den opptrer langs en tektonisk sone som går omtrent N-S på øya (Bang 1983). I bruddene sentralt og sør er klebersteinen nokså grovkornet med mye magnesitt. Steinen er massiv til foliert. I den østlige delen av sonen finnes stedvis finkornet og relativt massiv lys grå talkrik kleberstein. Generelt er klebersteinen i forekomstene massiv eller svakt foliert og grovkornet. Klebersteinen har lokalt en gressgrønn farge som kan skyldes fuchsitt. Teksturen kan være uregelmessig med flekker av karbonat i grønn-grå talkrik matriks. Blokksteinen fra Haltøya antas brukt til bygging av Alstahaug og Tjøtta kirker (Rekstad 1917). Ellers ble steinen brukt til ovner og røykrør, gryter og redskaper. Bruddområdet er vernet og kan ikke utnyttes i dag. Mineralogi Klebersteinen på Haltøya har varierende mengdeforhold av talk og magnesitt som er hovedmineralene. I tillegg har klebersteinen noe kloritt og lokalt sannsynligvis noe fuchsitt.

Historic

Den tidlige klebersteinsdriften på Helgeland er beskrevet av Berglund (1999), som også inkluderer denne forekomsten. Produksjon fra bruddene på Haltøya var omfattende fra 15 forskjellige brudd eller flere. Spor etter blokkuttak med spisshakke eller lignende primitivt redskap finnes i bruddene. Likhet med stein brukt i Alstahaug kirke og Herøy kirke kan tyde på at de største uttakene hadde sammenheng med kirkebyggingen på 1200-tallet. Berglund (1999) sier at det også er tatt ut kleberstein til ovner og røykrør på Haltøya. Dette er det eneste stedet hvor uttak av røykrør er nevnt i beskrivelser av de mange bruddene på sørlige Helgeland. Noen av bruddene på Haltøya ble navnsatt i forbindelse med driften, som for eksempel Hørtnaustan. Hørt var det ordet som den gang ble brukt for hulder. Trongvika stikker inn til der sonen med kleberstein starter sør på Haltøya. I bruddet Esjeberget er det tatt ut kleberstein så sent som på 1930-tallet. Bruddet er 25 m langt og 2 – 4 m bredt. I Esjeberget ligger Hørtstua. De siste uttakene kan være gjort på 1920 og tidlig på 1930-tallet da Norwegian Talc hadde rettigheter og forsøksdrift på Jøsåsen på Trolandet. Grytestein ble produsert i et mindre omfang hovedsakelig i et mindre brudd i SV. Like ved høyde 26 på økonomisk kartverk (SØ i sonen) er det drevet kleberstein i en skråsynk noen få meter innover med slakt fall mot SØ. Det er antatt at stein fra den trange synken ble brukt til produksjon av gryter. Mangelen på spor etter uttak av gryter i blokksteinsbruddene kan tyde på at blokkuttaket postdaterer gryteuttakene.

Location

Haltøya ligger ligger ved utløpet av Vefsnfjorden, rett øst for Offersøya, eller ca. 3 km nord for Rødøya. Området med klebersteinsbrudd ligger på den vestre delen av øya rundt Trongvika. Adkomst til øya er med båt enten fra Husvik eller Tjøtta. Det er registrert 15 brudd nær hverandre (Berglund 1999) på øya som er beskrevet under Haltøy. Koordinatene for de 14 bruddene er gitt ovenfor.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Gammelt brudd i hule" Photo no. 2 showing Skrottipp fra gammelt kleberbrudd"

---

The fact sheet was created on 20.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway