English version | |||||
???? DATABASEN | |||||
Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 07.05.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Fustvatnet (1926-4) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 425600 m. | Nord: | 7318900 m. |
Lengdegrad: | 13.3619300 | Breddegrad: | 65.9805600 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Ressursundertype: | Granitt | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Granitt | Klassifikasjon: blokker | Farge: Lys grå | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: Granitt | Kornstørrelse: |
|
Forekomstbergart |
Litologi: | Granitt | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Dypbergart | Form: | Massiv | |
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bergarten er en lys grå, nesten hvit granitt som utgjør hele Helfjellet. Vogt (1897) beskriver den som ”en hvit upresset granitt”. Den skiller seg ut fra de andre intrusivene i området med at den er lys og har svært lite overdekning. Granitten er homogen i hele Helfjellet. Granitten har en liten antydning til foliasjon. Lokalt kan den være gjennomsatt av tynne årer med mer pegmatittisk materiale. Helfjellgranitten er lite oppsprukket med en viss benkning som varierer i orientering med topografien, en del av vanlig eksfoliasjon. Den avmerkede lokaliteten i NGUs database har en ugunstig lokalisering logistisk sett. Der hvor prøven er tatt ut med lokalitet oppgitt ligger forholdene bedre til rette for uttak. Prøven er tatt et par hundre meter fra kontakten med oveliggende skifer. Det er også mulig at det er bedre lokaliteter logistisk sett, for uttak på sørsiden av Helfjellet. Granitten er brukt lokalt til forskjellige formål, mest til grunnmurer. Granitten er massiv og homogen. Den prøvetatte lokaliteten har gunstig beliggenhet logistisk sett, med gode topografiske forhold for drift. Granitten vil være en lavprisstein, men vil være enkel å drive. Granitten er litt spesiell i fargetone med gulbrune korn av diopsid. Den er nesten like hvit som trondhjemitt. Granitten kan ha et potensial i framtida for stordrift. Mineralogi Granitten er middelskornet, homogen i tekstur og består av feltspatt og kvarts som hovedmineraler. I tillegg har den muskovitt og biotitt i mindre mengde. Et mineral som er gul-brunt og jevnt fordelt i granitten i mengde på ca. 5 % et sannsynligvis diopsid? |
Historikk |
I følge gårdbrukeren på gården Ømmervassbukt er det brukt en hel del granitt til grunnmurene for bygningene på treningsleiren for Heimevernet på Drevjamoen. Det er ikke sikkert om denne er tatt rett ved treningsleiren eller fra Helfjellgranitten. Blokk av granitten ble tatt ut i 2010 og polert flate framstilt. Den synes å understreke homogeniteten og god teknisk kvalitet. Porøsitet er ikke undersøkt. |
Beliggenhet |
Forekomsten er registrert ca. 1 km sør for gården Ømmervassbukt ved vestenden av Ømmervatn. Adkomst er fra E6 nord for Ømmervatn langs veien mot Drevja. Gården Ømmervassbukt ligger ca. 5 km fra E6, og forekomsten ligger ca. 500 m fra gården. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Vogt, Johan H.L. , 1897 |
Norsk marmor |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
Gjelle, Svein; Mickelson, Marit; Theisen, Fredrik J. , 1996 |
Fustvatnet. Berggrunnskart; Fustvatnet; 19264; 1:50 000; trykt i farger |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Abstrakt: | |
Beskrivelsen finnes på kartet. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
24108 | Polert plate |
|
Faktaarket ble generert 08.05.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |