English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1824 - 603 Bjørnålia
(Objekt Id: 9184)
(Sist oppdatert: 15.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Fustvatnet (1926-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 422368 m. Nord: 7294194 m.
Lengdegrad: 13.3053080 Breddegrad: 65.7598960
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Bjørnå Klassifikasjon: blokker Farge: Grønn
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Biotitt Hovedmineral (>10%)
Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Talk Hovedmineral (>10%)
Kloritt Hovedmineral (>10%)
Tremolitt Underordnet mineral (1-10%)
Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Mur, Nidarosdomen"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1897 - 1958 Regulær drift Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

Forekomstbergart
Litologi: Kleberstein Forvitringsfarge: Gul-brun farget
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Metamorfogen Form:
Hovedtekstur: Foliert
Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bruddet ligger ca. 650 meter øst for E6 i en skogkledd åsside. Forekomsten utgjør randsonen av en gabbro/ultramafittkropp som igjen ligger i en grønnskiferenhet. I vest grenser disse mot kalkspatmarmor. Bruddet er 10-20 meter bredt og rundt 50-60 meter dypt, og er orientert omtrent nord-syd. Bruddets østvegg er ca. 20 meter høy - vestveggen betydelig lavere. Store blokker er rast ut i bruddet, og sikkerheten var et problem under driften; utrasninger i bruddet er registrert fra 1911-13, 1917, 1939-40 og 1951. Bjørnåsteinen ble betraktet til å være god å hugge/bearbeide, og blokkstørrelsen var stor. Sammen med forekomstens store volum var dette årsaken til av steinen ble den volummessig viktigste klebersteinen under restaureringen av Nidarosdomen (totalt 7500 kubikkmeter levert). Imidlertid ble det etterhvert klart at steinens holdbarhet var problematisk - det dukket opp skader på skupturer og andre elementer. Spesielt problematisk var sterkt eksponert stein i bygget, som forvitrer fort. Mer holdbar er Bjørnåstein i mer beskyttete partier. Den manglende holdbarheten var trolig hovedårsaken til at bruddet ble forlatt, og man søkte kleberstein andre steder. Gjenværende reserver i bruddet og nærliggende områder er ikke kjent. Det antas at utrasninger og fare for det vil være en viktig faktor ved eventuelle nye forsøk for drift.
Brukseksempler
- Trondheim Domkirke (Nidarosdomen): bygningsstein og skulpturer - Oslo Rådhus: veggene i "Hardrådesalen" - Stiklestad kirke (vestportal)
Historikk
Driften på Bjørnåsteinen har vesentlig dreiet seg om restureringen av Nidarosdomen. Driften startet i 1897 og foregikk mer eller mindre kontinuerlig til 1958. På begynnelsen av 1900-tallet var arbeidsstokken normalt på 15-20 mann. Før 1940 foregikk transporten av blokker med båt fra Mosjøen, siden overtok togtransport.
Referanser
Storemyr, P.1997: The stones of Nidaros. An applied weathering study of Europe's northernmost medieval cathedral. Dr.Ing. avhandling 1997:92, NTNU, 377s

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Alnæs, Lisbeth Ingrid , 1994
Kvalitet og bestandighet av naturstein. Påvirkningsfaktorer og prøvemetoder.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Oxaal, John , 1914
Oversigt over den norske stenindustri
;A.W. Brøggers Boktrykkeri;ARTIKKEL;Norges Jubilæumsutstilling 1914. Bergverksavdelingen.;167-176 sider

Rekstad, J. , 1924
Hatfjelldalen beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.124;1-35 + ka sider
Abstrakt:
The territory here descibed embraces the mountain district of Southern Helgeland between the Swedish-Norwegian frontier and the velley of Vefsn, and between 65 and 66 N. It is an inland region which nowhere reaches the sea. It is characterised by high mountains, deep valleys and many lakes of which the largest is Røsvatn. This lake covers an area of 191 square kilometres. The ignous rocks occuring here are granite, gabbro, peridotite and serpentine. Of these the granite has the greatest extension. It has for the most part a banded or streaked structure, due to pressure, crushing and shearing during the formation of the Norwegian mountain-chain. The granite occurs frequently as large laccolites, intruded at different levels, the one above the other. It often intersects the adjacent schists in dikes and veins in all directions. Partly it shows a porphyritic structure, with large crystals of feldspar scattered through the ground-mass. These crystals consist for the most part of microline. Much of the granite is light-coloured. Of dark minerals it contains only a small percentage of biotite; but here occur also darker varieties of granite which contain more biotite and some hornblende.

Foslie, Steinar , 1929
Beretning om arbeidet i 5-årsperioden 1924-28. I. Feltarbeider: 1. Nordtrøndelag. 2. Tysfjord og Ofoten. 3. Rødsand jerngrube i Nordmøre. 4. Bjørnådalens kleberstensbrudd i Vefsn. 5. Spanske svovelkisforekomster. II. Kontorarbeide.
;Norges geologiske undersøkelse;ÅRSMELDING; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.133;31-38 sider

Gjelle, Svein; Mickelson, Marit; Theisen, Fredrik J. , 1996
Fustvatnet. Berggrunnskart; Fustvatnet; 19264; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART
Abstrakt:
Beskrivelsen finnes på kartet.

Karlsen, Tor Arne ; Gautneb, Håvard ; Lund, Bjørn , 1999
Status-report on talc-prospecting in Helgeland, northern Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.068;? sider
Abstrakt:
A prospecting programme for talc has been carried out in Helgeland. The results are both good and bad; a new talc deposit has been found in Kvanndalen, a few km west of Altermark. The deposit are exposed, and the size is not yet known, except that the maximum width is around 50 metres. To be able to use th ore, there must either be a market for the assemblage talc-breunnerit-olivine, or it must be possible to remove the olivine. A further deposit of interest occurs in Misvær. Otherwise, talc is rather uncommon in the numerous ultramafic lenses around the Høgtuva-, Sjona- and Svartisen windows. The ultramafic lenses are dominated by the metamorphic assemblage enstatite-anthophyllite-carbonate with or without olivine. It is concluded that the metamorphic grade has, in general, been too high in the western area and that possible pre-existing talc-carbonate assemblages have been altered to the minerals above. The deposit in Kvanndalen probably represent the margin of what can be termed the Altermark Talc Province. Only olivine has been included in the talc-carbonate assemblage, while bodies further to the west carry olivine, enstatite and anthophyllite.

Heldal, Tom , 2000
Fra kirkebygging til marmorjakt. Bygningstein på sørlige Helgeland.
;Helgeland Historielag;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Årbok for Helgeland;8-18 sider
Abstrakt:
Produksjonen av bygningsstein er ikke det første vi forbinder med Helgeland. Landsdelen kan ikke skryte av en steinindustri som leverer til verdens vakreste byggverk, slik vi ser i Fauske og Larvik. Heller ikke kan vi si at Helgeland kan vise til et tradisjonsrikt og levende steinhuggermiljø, der håndtverk i marmor og granitt fremstilles for det ganske land. Men til tross for landsdelens beskjedne bidrag til norsk steinindustri ser vi en fascinerende historie rundt naturens sterkeste byggemateriale, fra middelalderens kirkebyggere, via 1800-tallets jakt på vakre marmortyper til den nye tids drift og prospektering

Lindahl, I.; Furuhaug, L.; Korneliussen, A.; Nilsson, L.P. , 2004
Olivin- og serpentinittforekomster i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Del 1: Hovedtekst og tabeller. Del 2: Forekomstbeskrivelse. Del 3: Kart og kartutsnitt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.103;3 b. sider
Abstrakt:
Det er gjort en sammenstilling av olivin- og serpentinittforekomster i de fire nordligste fylker i Norge som har et areal på utgående større enn 20.000m2. Til sammen inneholder denne sammenstillingen informasjon om 173 forekomster hvorav 30 i Finnmark, 29 i Troms, 90 i Nordland og 24 i Nord-Trøndelag. Rapporten er framstilt i tre deler: Del 1: Hovedtekst med litteraturreferanser og oversiktstabeller Del 2: Beskrivelse av forekomster Del 3: Fylkesvise oversiktskart og kartutsnitt for de enkelte forekomster. Rapporten er utarbeidet for LKAB med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
BJØRNÅ Tipprøve
Prøvetaker: TG
Kommentar: Representativ prøve fra bruddet. Grønn, middelskornig-finkornig med lyse spetter. Svakt foliert.


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse