English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1824 - 604 Bjørnåga
(Objekt Id: 9185)
(Sist oppdatert: 15.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Fustvatnet (1926-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 422282 m. Nord: 7293998 m.
Lengdegrad: 13.3035450 Breddegrad: 65.7581120
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 03.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Biotitt Hovedmineral (>10%)
Feltspat Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Regulær drift

Forekomstbergart
Litologi: Glimmerskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 30 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :25 / 70

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Driften på disse forekomstene har sannsynligvis pågått noen få år i slutten av 1880 - årene. Bergarten er kun blottet i enkelte små områder. De gamle bruddene er helt igjengrodd. Skiferen er stort sett planparallell, men sterkt oppsprukket og uregelmessig. Kløven hopper gjerne, noe som gir uregelmessig overflate. Ut fra det geologiske kartbildet kiler glimmerskiferen ut mot syd, men kan igjen observeres ved Ravasåsen og sydover. Skiferen synes lite motstandsdyktig mot vitring, den virker sprø og har en tendens til misfarging (rust). Mektighet max 5 m. Skiferen synes ikke økonomisk drivverdig.
Historikk
Drift av skiferen fant sted tilbake på 1880-tallet. Helland (1908) sier at det var skiferdrift på Øvre Bjørnå og Einremmen i ”foden av klæbersteinsbrudd”. Poulsen (1941) sier at det var flere skjæringer langs sonen, og at skiferen er en lys kvarts-glimmerskifer med tett struktur.
Beliggenhet
I Bjørnådalens østre dalside, ca. 12 km nord for Mosjøen, ligger en rekke eldre takskiferbrudd ovenfor gården Alsgård (ca. 150 m over dalbunnen).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Gjelle, Svein; Mickelson, Marit; Theisen, Fredrik J. , 1996
Fustvatnet. Berggrunnskart; Fustvatnet; 19264; 1:50 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART
Abstrakt:
Beskrivelsen finnes på kartet.

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

Poulsen, A.O. , 1941
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse