(Sist oppdatert: 15.02.2013)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 1820 - 603 Horvnesodden | |||||
| (Objekt Id: 9186) (Sist oppdatert: 15.02.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Alstahaug (1820) |
| Kart 1:50000: | Sandnessjøen (1827-3) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 394533 m. | Nord: | 7324498 m. |
| Lengdegrad: | 12.6736740 | Breddegrad: | 66.0236070 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Glimmerskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 03.mar.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Klassifikasjon: | Farge: Grålig | ||
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: | Kornstørrelse: |
Mineralogi: |
| Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Hornblende | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Epidot | Underordnet mineral (1-10%) |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| - 1977 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Glimmerskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :65 / 80 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Skifersonene på Horvnesodden domineres av karbonatførende glimmerskifer mellom enheter med marmor. De fleste steder er skiferen kraftig foldet. Bergartssekvensen er kaledonsk. Helland (1908) sier at skifer er brutt herfra brukt til kirketaket i Sandnessjøen. Det er nevnt at kirketaket måtte utskiftes på grunn av ”dårlig lokal skifer”. I 1977 ble skiferen av Ryghaug ikke funnet brytbar fra hans kartlegging i området, uten at han helt greidde å lokalisere bruddet. Mineralogi Bergarten består av kvarts og plagioklas som hovedmineraler. I underordnet mengde opptrer hornblende, kalkspatt, biotitt og epidot. |
| Historikk |
| I 1977 ble området kartlagt av NGU (Ryghaug 1977). I dag er det på den oppgitte koordinat for skiferbruddet aktiv utbygging for ilandføring av olje. Bruddet er mest sannsynlig allerede nedbygd. |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger 2,5 km NØ for Sandnessjøen på Horvnesodden. Dette er nær det sørlige brokaret til Helgelandsbrua på Rv. 17. Avkjøring til Horvnes er skiltet på Rv. 17 like nord for Sandnessjøen. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Poulsen, A.O. , 1941 |
| Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene. |
| Gjelle, Svein , 1995 |
| Sandnessjøen. Berggrunnskart; Sandnessjøen; 18273; 1:50 000; trykt i farger; |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Ryghaug, Per , 1977 |
| Skiferundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse. |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |