English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1839 - 608 Slipura
(Objekt Id: 9196)
(Sist oppdatert: 09.07.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Arstaddalen (2028-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 484850 m. Nord: 7430149 m.
Lengdegrad: 14.6527040 Breddegrad: 66.9885860
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 19.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Bryne-emne Klassifikasjon: Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Biotitt Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Erts Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Bryne-emne"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1970 - 1971 Prøvedrift

Forekomstbergart
Litologi: Glimmerskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Form:
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Govddestindflaket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Vegdalsgruppen Formasjon: Moliformasjonen

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :0 / 90
Ikke definert Hydrotermalåre
Ikke definert Foldeakse

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er en tett finkornet glimmerskifer som er tyktspaltende og oppsprukket og som lett lar seg bearbeide til emner for brynestein. Bergarten tilhører de kaledonske glimmerskifrene, granatglimmerskifrene og marmorene i Beiarnområdet. Steinen ble utelukkende brukt til bryner og de ble omsatt langs hele Nordlandskysten og forhandlet på kjøpstedene. Dette inkluderte Jakhelln i Bodø, L.A. Meyer på Mo og Birkeland i Trondheim. Brynene ble også sendt til forhandler lengre borte (Ringaker 1986). Produksjon av bryner er historisk. Skiferen i Slipura vil ikke kunne brukes til skifer fordi den er tyktspaltende. Den vil heller ikke kunne brukes til murestein fordi den er for oppsprukket. Mineralogi Skiferen som er brukt til brynestein inneholder kvarts, glimmer (muskovitt og litt biotitt) og feltspat som hovedmineraler.
Historikk
Brynesteinen i Slipura er tatt ut kun fra ura og ikke fra fast fjell slik som på Savjorda og ved Savåga. Likevel kom den beste steinen fra et nokså tynt lag som kunne følges fra ovenfor Slipura og over Rabben mot sør til Vinnes, et lite nes ved Eiteråga (UTM 484580/7429720). Her ble det også gjort et lite forsøk på uttak av bryner. Uttakene i Slipura startet på 1890-tallet og fortsatte fram til ca. 1940 (Ringaker 1986). Det ble også fra denne siden av Beiardalen produsert et stort antall bryner. Brynene ble tatt ned fra Slipura med løypestreng. Det var to løypestrenger til to mottakssteder nede på flatlandet. Brynene ble i den første perioden rundet manuelt i sanden i bekkene i området, men senere ble det satt opp to tromler i hver av bekkene i området. Tromlingen lærte man ved å sende en Beiarværing på opplæring til Telemark hvor stor produksjon av bryner var i gang. Tromlingen, pakkingen og transport til Tverrvika ble gjort på samme måte som på Savjorda. Både brynene som kom fra Eiterjorda og Savjorda var kjent for sin gode kvalitet blant de mange kundene (Ringaker 1986). Også Helland (1908) sier at det herfra tas ut ”fortrinnlige brynestene”. Arbeidet med uttak av brynestein skjedde mest utenom onnearbeidet. Rekord for pikking av emner til brynestein var 500 pr. dag og en familie kunne levere 8 - 10 000 bryner i året (Ringaker 1986).
Beliggenhet
Slipura ligger i Beiardalen på sørsiden av Beiarelva, ca. 3 km øst for Moldjord kirke. Fra Rv. 813 går det skiltet vei til Eiterjorda over ei smal bru ved gården Voll. Forekomsten av brynestein ligger ca. 800 m SØ for gårdene på Eiterjorda.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rekstad, Johan , 1913
Fjeldstrøget mellem Saldalen og Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.67;1-65 sider
Abstrakt:
Forkortet: The region described is situated in the interior of Northern Norway between 66° 30' and 67°N, and to the east of the Territory treated in The Geology of Northern Helgeland, NGU Nr.62. The stratified rocks, occurring here, are mica-schist, crystalline limestone, gneiss and schistose quartz-rock. Of these the mica-schist has the greatest extension (see annexted map). The direction of the strike is for the most part N-S to NNE-SSW or parallel with the mountain-range. But near to the borders of the great granitic intrusions, it bends along the border-lines of the eruptives The mica-schist is graylish and of pronounced, schistosity. It is speckled with brown garnets, and in some places also with brown staurolite (see Fig.2,pl.VI and Fig.1,pl-VII). Crystalline limestone and marble cover a considerable area (see map). The limestone contains generally a small percentage of magnesia. In several places also layers of dolomite are intercalated in the limestone series, mainly in its upper parts. Much of the limestone is gray-coloured and yields a fetid odour when blown. But here also occur white, yellow and red varieties of the limestone. It contains in part argillaceous matter and passes into a calcareous schist. The mineral of tremolite occurs often in the dolomite

Rekstad, J. , 1929
Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider
Abstrakt:
Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Holmsen, Gunnar , 1932
Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.136;1-107 + k sider
Abstrakt:
The present book forms a continuation of earlier appeared geological descriptions of the general maps Vega, Træna, Hatfjelldal and Salta all on a scale of 1:250 000. The general map Rana borders to the east to Sweden and to the north, south and west to the previous mentioned maps. The geological series of this map are the same as those found on the adjoining maps. They consist of palaeozoic sediments, and between the beds as well as on the surface volcanic rocks belonging to the epochs of the Norwegian Caledonian mountain chain folding, have been pressed out. The originally flat lying beds are folded and turned on end, and during these alterations the minerals of the original sediments are metamorphosed. Archaean rocks are nowhere exposed. The series of rocks here in question are called the North-Norwegian mica-schist series, and contain stratified rocks, schists, limestones and gneisses, as well as igneous rocks such as gabbro and granite. A view on the geological map will show that igneous rocks frequently occur along the Swedish frontier. In the middle of the country sedimentary rocks, mica-schists and limestones, however predominate. The geological structure is well demonstrated by the limestone beds.


Faktaarket ble generert 28.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse