English version
???? DATABASEN
Registrering 0 - 000 FEIL
(Objekt Id: )
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Beiardalen (2028-1) Kart 1:250000: Saltdal
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 505200 m. Nord: 7416300 m.
Lengdegrad: 15.1185860 Breddegrad: 66.8629760
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 23.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Kroppen med serpentinisert peridotitt ligger omgitt av kaledonske sedimenter, i.e. glimmerskifer, kalk-konglomerat og fargebåndet marmor, ikke langt over kontakten med grunnfjellsgranitten lengre sør på Ørfjellryggen. Ultramafitten er kun i liten grad omvandlet til kleberstein, langt mindre enn kroppen på vestsiden av Hessihompvatnet hvor det er tatt ut noe klebetstein (se denne). Kleberstein på lokaliteten finnes kun som smale ganger omvandlet langs sprekker i ultramafitten. Kroppen med ultramafitt er dråpeformet og har en størrelse på ca. 250 x 100 meter. De er ikke kjent noen form for bruk av klebersteinen. Forekomsten ligger inne i Saltfjell-Svartisen Nasjonalpark. Mengden av kleberstein på Ørfjellryggen er svært begrenset. Den har svært ungunstig lokalisering langt fra vei, og har i tillegg tremolitt, og har ikke noe økonomisk potensial. Mineralogi Det er omtrent lik mengde talk og karbonat i klebersteinen som er ganske så lys grå. Klebersteinen har også litt kloritt. Klebersteinen i forekomstene på Ørfjellryggen og Hessihompan fører tremolitt.
Historikk
Lokaliteten er kun undersøkt med vurdering i felt.
Beliggenhet
Forekomsten er opprinnelig registrert i et åpent fjellområde innenfor grensene til Saltfjell – Svartisen Nasjonalpark. Adkomst til området er enklest fra Saltdalen fra E6 på Bleiknesmo og vestover på merket sidevei til Langånes. En bomvei går siste stykket opp mot jernbanelinja og fra den går det sti mot Hessihompvatnet. Avstanden fra bygda er ca. 8 km hvor det er åpent lende. Det er ikke synlig forekomst på den oppgitte lokaliteten, men derimot lengst nord på Ørfjellryggen ved SV-enden av Hessihompvatnet er det en linse med serpentinisert peridotitt. Det er å anta at dette er den riktige lokaliteten og dennes koordinater som er brukt på det som er registrert som forekomst.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Holmsen, Gunnar , 1932
Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.136;1-107 + k sider
Abstrakt:
The present book forms a continuation of earlier appeared geological descriptions of the general maps Vega, Træna, Hatfjelldal and Salta all on a scale of 1:250 000. The general map Rana borders to the east to Sweden and to the north, south and west to the previous mentioned maps. The geological series of this map are the same as those found on the adjoining maps. They consist of palaeozoic sediments, and between the beds as well as on the surface volcanic rocks belonging to the epochs of the Norwegian Caledonian mountain chain folding, have been pressed out. The originally flat lying beds are folded and turned on end, and during these alterations the minerals of the original sediments are metamorphosed. Archaean rocks are nowhere exposed. The series of rocks here in question are called the North-Norwegian mica-schist series, and contain stratified rocks, schists, limestones and gneisses, as well as igneous rocks such as gabbro and granite. A view on the geological map will show that igneous rocks frequently occur along the Swedish frontier. In the middle of the country sedimentary rocks, mica-schists and limestones, however predominate. The geological structure is well demonstrated by the limestone beds.

Gjelle, S. , 1980
Beiardalen. Berggrunnskart; Beiardalen; 20281; 1:50 000; trykt i farger; NGU-rapport 1502A (1977)
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 08.05.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse