English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1840 - 603 Skaiti
	(Objekt Id: 9200) (Sist oppdatert: 19.01.2024)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Skaitiskifer	Klassifikasjon:	Farge: Mørk grå
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Glimmerskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Granat	Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Scannet naturflate"

Forekomstbergart

	Litologi:	Glimmerskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Gasakdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Småsorjusgruppen

Formasjon:

Juoksaformasjonen?

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :96 / 25

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det er ikke kjent når driften på skiferen startet, men vi kjenner til gjennom beskrivelser at det var småskala "bondedrift" allerede i 1913. Siden har det vært drift i vekslende grad frem til ut på 1980-tallet. På begynnelsen av 1970-tallet ble det utført undersøkelser av forekomsten samt prøveuttak på nye forekomster. Skaitiskiferen er en mørk, finkornet glimmerskifer, antatt mest benyttet til tak og heller. Den fører 0,5 - 1 mm store granater som fremstår på spalteflaten som små utstikkende korn. Skifersonen krysser Skaitidalen i nordvest-sydøst retning, og heller rundt 15 grader mot nord-nordøst. I bruddet er skifersonen rundt 7 meter mektig, men drivverdig skifer finnes i tre atskilte benker internt i sonen - fra 0 til 2 meter (regnet nedenfra), 3 til 3,5 meter og 5 til 7 meter. På grunn av terrengets form og skiferens helling, vil det bli mye overfjell ved inndrift. Skiferen er normalt oppsprukket, og det er følgelig vanskelig å ta ut store plater. Fortsettelsen av skifersonen ble undersøkt av NGU i 1974. Øst for Skaitielva ble kvaliteten vurdert til å være dårlig, grunnet høyt innhold av kvartslinser (som ødelegger spaltbarheten) og/eller oppsprekning og foldesoner. Kvaliteten ble vurdert som mer gunstig vest for elva, der sonen fortsetter oppover lia fra bruddet. Et eventuelt forsøk på ny drift ble på det tidspunkt foreslått i skifersonen ca. 150 meter opp fra vegen. NGU vurderer det som lite sannsynlig at forekomsten kan gi grunnlag for større skala skiferdrift. Muligheten for en gjennopptaking av mindre skala drift på skifer kan imidlertid ikke utelukkes.

Fri tekst

B. L.: I Skaitidalen som er en sidedal til Junkerdalen, er det tidligere tatt ut en del skifer fra en forekomst like ved veien til Skaiti. Den drivverdige skiferen oppter i 3 benker med ubrukbart fjell imellom. Øvertste skiferbenk er ca. 2 m mektig. Under denne er det ca. 1.5 m ubrukbart fjell. Deretter kommer en skiferbenk på 40 cm, og under der igjen 1.0 m dårlig fjell. Så er det da en undre benkpå ca. 2 m med god skifer. På grunn av terrengets form og skiferens helling, blir det etter hvert mye overfjell. Sonen kunne følges både øst og vest for elven, men kartleggingen i 1974 konkluderte med at de beste forhold var vest for det gamle bruddet. Rapporten (1243/4) anbefaler å prøve ca. 150 m vest for gamle bruddet. I. L.: En skifer som visstnok er av meget god kvalitet, men beliggenheten topografisk er ugunstig. Vanskelig å bryte skiferen på grunn av overfjell. Området bør vurderes i og med at skiferen er kjent på grunn av god kvalitet. Skiferen har vært på det internasjonale marked og er kjent der som en god skifer. Befaring 6.7.2001: Pen mørk skifer som er tyntspaltende. Det virker som den er lett å bearbeide. Den ligger i en sekvens med grafittførende skifre, like i veikanten av den gamle veien i Skaiti-dalføret som nå er lagt om pga. rasfare. Skferen faller 30-40 grader mot NNØ. Dalsiden er bratt mot vest og der er det vanskelig å drive. Fra lokalene hvor skiferen ble produsert er det i dag meget bratt vei opp på østsoden av dalen der den nye veien er lagt. Det bør ses etter skifer på østsiden av dalen oppe på platået. Her vil en med den nye veien og med eksisterende topografi ha en mye bedre logisstikk. Litteratur ikke i referansearkivet: Bøckman, K. L., 1954: BA rapport 5343 Vogt, Th., 1948: BA rapport 5901 Gvein, Ø.,1968: NGU rapp. 859 av Gvein. BA rapport 6054 (1054?) Holmsen, G.,1932: Rana, NGU 136 NGU rapp. 1243/4 Konklusjon: Skiferfolk vurderer om det er en god skifer for markedet. Nye reserver kan kartlegges øst for dalen. Anbefalinger om videre undersøkelser fra tidligere rapporetr vurderes.

Beliggenhet

Forekomsten ligger like ved veg i Skaitidalen, som er en sidedal til Junkerdalen. Veien ned til forekomsten vedlikeholdes ikke og er knapt kjørbar med personbil. Nærmeste tettsted er Skaiti, ca. 2,5 km oppover dalen (nordover).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Bruddet" Foto nr. 3 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Holmsen, Gunnar , 1932

	Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.136;1-107 + k sider

Abstrakt:

The present book forms a continuation of earlier appeared geological descriptions of the general maps Vega, Træna, Hatfjelldal and Salta all on a scale of 1:250 000. The general map Rana borders to the east to Sweden and to the north, south and west to the previous mentioned maps. The geological series of this map are the same as those found on the adjoining maps. They consist of palaeozoic sediments, and between the beds as well as on the surface volcanic rocks belonging to the epochs of the Norwegian Caledonian mountain chain folding, have been pressed out. The originally flat lying beds are folded and turned on end, and during these alterations the minerals of the original sediments are metamorphosed. Archaean rocks are nowhere exposed. The series of rocks here in question are called the North-Norwegian mica-schist series, and contain stratified rocks, schists, limestones and gneisses, as well as igneous rocks such as gabbro and granite. A view on the geological map will show that igneous rocks frequently occur along the Swedish frontier. In the middle of the country sedimentary rocks, mica-schists and limestones, however predominate. The geological structure is well demonstrated by the limestone beds.

Rekstad, Johan , 1913

	Fjeldstrøget mellem Saldalen og Dunderlandsdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.67;1-65 sider

Abstrakt:

Forkortet: The region described is situated in the interior of Northern Norway between 66° 30' and 67°N, and to the east of the Territory treated in The Geology of Northern Helgeland, NGU Nr.62. The stratified rocks, occurring here, are mica-schist, crystalline limestone, gneiss and schistose quartz-rock. Of these the mica-schist has the greatest extension (see annexted map). The direction of the strike is for the most part N-S to NNE-SSW or parallel with the mountain-range. But near to the borders of the great granitic intrusions, it bends along the border-lines of the eruptives The mica-schist is graylish and of pronounced, schistosity. It is speckled with brown garnets, and in some places also with brown staurolite (see Fig.2,pl.VI and Fig.1,pl-VII). Crystalline limestone and marble cover a considerable area (see map). The limestone contains generally a small percentage of magnesia. In several places also layers of dolomite are intercalated in the limestone series, mainly in its upper parts. Much of the limestone is gray-coloured and yields a fetid odour when blown. But here also occur white, yellow and red varieties of the limestone. It contains in part argillaceous matter and passes into a calcareous schist. The mineral of tremolite occurs often in the dolomite

Rekstad, J. , 1917

	IV. Fjeldstrøket Fauske-Junkerdalen

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.81;70 sider

Abstrakt:

The region here described is situated in Northern Norway between the inner parts of the Saltenfjord and the Swedish frontier. The land is filled with high mountains of which a great many rise above the snow line. This is here about 1100-1200 m above sea level. The igneous rocks of the region are granite, gabbro, amphibolite, peridotite and serpentine. Of these the granite occupies the largest area. It is a greyish white to faintly reddish rock, which for the most part is schistose and shows cataclastic structures. The mountains of Sulitjelma consist of olivine-gabbro and of amphibole-rocks. more to the south many injections of gabbro and of schistose amphibolite occur in the stratified rocks. The greater part of these are of minor extent. In Raufjeld and at Valnesfjordvatn there are small occurrences of serpentine. Of the stratified rocks mica-schist, limestone and marble cover a large part of the area. The mica-schist contains commonly brown garnets, and in some places it also contains brown staurolite. Much of the mica-schist contains limecarbonate and passes partially into calcareous schist and limestone. Great masses of crystalline limestone and marble occur in Fauske, at Salten- fjord and in Saltdalen.

Vogt, T. , 1948

	Ang. skiferbrudd ved Skaiti

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5901;1 sider

	Abstrakt:
	Takskiferen er en granatførende biotittskifer med god klang og fasthet. Bøyningsfastheten ble målt, og et snitt av 6 prøver viste 342 kg/cm3, dette ligger noe under Fauskeskiferen (Kistrand). Skaitiskiferen betegnes som en meget god takskifer.

Wennberg, Johan , 1964

	Rapport om befaring av Skaiti Skiferforekomst i Junkerdalen i Saltdal, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5902;2 sider

Abstrakt:

Siden høsten 1963 har skiferbruddet i Skaiti vært drevet av 4 mann. Skaiti skiferbrudd ligger i Skaitidalen som er en sidedal fra Junkerdalen. Vegen i Skaitidalen er meget dårlig, men man kan nytte bil fram til bruddet som idag praktisk talt er en del av veien. Skiferlagene stryker Ø-V og har et fall på 20 gr. mot N. Skiferlagets tykkelse er 5-6 m, og over skiferlagene er det 3-5 m mektig overdekning av ikke kløv- bar skifer. Denne overdekning må fjernes. Skiferen er en kvarts- og feltspatrik glimmerskifer. Den har god kløv. Kantene blir derimot ikke helt pene ved vanlig hugging i bruddet og det er derfor rimelig å tro at den største del av skiferen bør kantskjæres med maskin. Det er for tiden (1964) ikke elektrisk kraft tilgjengelig.

Gvein, Øyvind , 1968

	Geologisk undersøkelse av skifer i Skaitidalen, Saltdal, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.859;8 sider

Abstrakt:

Befaringen ble foretatt 17/9-68 av statsgeolog Gvein etter forespørsel fra Saltdal kommune ved herr Roald Kulseth. I Skaitidalen er det drift på en skiferforekomst ved veien like vest for Skaitielven, ca. 1.5km syd for Skaiti. Formålet ved befaringen var å søke og avgjøre om et nytt felt ca. 2km lenger øst er den samme skifersone som i bruddet, og om det kan trekkes noen forbindelseslinje mellom feltene. Resultat: Skiferen som brytes ved Skaitielvens vestside fortsetter på østsiden av dalen. Sonens forløp må fast- legges gjennom fortsatt arbeid i området. Det kan ikke dikteres noen ideal- løsning for arbeidets gang eller nøyaktig hvor sonen kan finnes igjen i det overdekte terreng. Bekken mellom hovedbruddet og et prøvebrudd synes å være et godt utgangspunkt. Skiferen bør her kunne fastlegges, eller i hvert fall avgrenses til et lite område.

Kollung, S.; Gjelle, S. , 1986/2010

	Junkerdal. Berggrunnskart; Junkerdal; 21284; 1:50 000; Foreløpig utgave plottekart;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

	Abstrakt:
	Plotteversjon, tegnforklaring redigert av S. Kollung og A. Solli november 2010

Poulsen, A.O. , 1941

	Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Wennberg, Johan , 1963

	Skiferforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7367;5 sider

	Abstrakt:
	Rapport med vedlegg angående 1. Kistrand skiferbrudd, Valnesfjord, 2.Skaiti skiferforekomst, Saltdal. Skiferen egner seg godt for sliping og polering, siden den gir vakre bølgete nyanseringer i fargen. Befaring bør gjøres før forslag om hva som bør gjøres kommer. Vedleggene inneholder heller ingen geologiske opplysninger.

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975

	Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 sider

Abstrakt:

I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Vogt, T. , 1948

	Ang. skiferbrudd ved Skaiti

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5901;1 sider

	Abstrakt:
	Takskiferen er en granatførende biotittskifer med god klang og fasthet. Bøyningsfastheten ble målt, og et snitt av 6 prøver viste 342 kg/cm3, dette ligger noe under Fauskeskiferen (Kistrand). Skaitiskiferen betegnes som en meget god takskifer.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Bøckman, K. L., 1954: BA rapport 5343

Gvein, Ø.,1968: BA rapport 6054

Navn på lokalitet: Skaiti, lok. 2

(Objekt Id: 15160 603,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Saltdal (1840)

Kart 1:50000:

Junkerdal (2128-4)

Kart 1:250000:

Saltdal

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

531130 m.

Nord:

7407489 m.

Lengdegrad:

15.7076930

Breddegrad:

66.7841070

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Skifer
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 30.aug.2004 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :285 / 18

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten ligger i samme sone som lok. 1, i lia SØ for denne. En 3-400 m lang traktorvei går fra hovedveien inn til forekomsten. Grunneier er Bert Winnberg. Synlig mektighet på sonen er 6-7 m. Lite skifer er tatt ut herfra, men noen heller som er igjen ser ganske fine ut (se bilde).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Heller"

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse