English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1804 - 601 Volden | |||||
(Objekt Id: 9201) (Sist oppdatert: 29.01.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Bodø (1804) |
Kart 1:50000: | Bodø (2029-4) | Kart 1:250000: | Bodø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 476256 m. | Nord: | 7464088 m. |
Lengdegrad: | 14.4488320 | Breddegrad: | 67.2924540 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Ressursundertype: | Granitt | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 03.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Forekomstbergart |
Litologi: | Granitt | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Dypbergart | Form: | ||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Granitten som er grå er en intrusjon av kaledonsk alder, en av granittene tilhørende Saltstraumen batolitt område. Granitten opptrer som kropper og ganger i kaledonske glimmerskifre og marmorenheter (Gustavson 1991). Granitten ved Volden varierer fra middels- til grovkornet, med et årenett av mer finkornet aplitt, og årer av pegmatittisk materiale. Forekomsten ligger svært nær byens sentrum og området er bebygd. Granitten er ikke homogen. Den vil som bygningsstein være lavt priset. Området er i dag ikke aktuelt for uttak av granitt, både ut fra steintype og at den ligger i bebygd område. Mineralogi Hovemineralet i granitten er feltspat og kvarts. Det dominerende mørke mineral er biotitt, og i tillegg har bergarten litt muskovitt. |
Historikk |
Helland (1908) nevner at det er granittbrudd her, og det samme gjør Oxaal (1916). Granitten ble brukt til utbyggingen av Bodø by. Hovedsakelig er den brukt til fundameter for større bygninger og til grunnmursstein for mindre bygninger. |
Beliggenhet |
Forekomsten ligger i utkanten av Bodø by, i NØ-lig retning, ca. 2,5 km fra jernbanestasjonen. Adkomst er langs vei til Vollvatnet og Svartvatnet. Området er i dag bebygd. Det er sannsynlig at uttaksstedet var der den nybygde idrettshallen på Volden gårds grunn ligger. Dette er den lokaliteten det er valgt å registrere bruddet på. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Gustavson, Magne , 1991 |
Bodø. Berggrunnskart; Bodø; 20294; 1:50 000; trykt i farger; |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Oxaal, John , 1916 |
Norsk granit |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider |
Abstrakt: | |
This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically. |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |