English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1804 - 602 Hammarvika
(Objekt Id: 9202)
(Sist oppdatert: 03.10.2012)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Bodø (2029-4) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 471733 m. Nord: 7461799 m.
Lengdegrad: 14.3443810 Breddegrad: 67.2715370
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 03.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: blokker Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Forekomstbergart
Litologi: Granitt Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Dypbergart Form:
Hovedtekstur: Strukturløs
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Granitten, som er grå-hvit, er en intrusjon av kaledonsk alder, en del av Saltstraumen batolitt-område. I glimmerskifrene opptrer flere årer og ganger av pegmatittiske granitter i området. Den granittiske bergarten er lys med lite mørke mineraler og stor variasjon i kornstørrelse. Dette kan ses tydelig på nordsiden av hamna i Bodø ved Nyholmen Skandse (Gustavson 1991). Steinen er en tradisjonell grå granitt som i dag ligger inne i Bodø by. Den er nedbygd og vil ikke kunne benyttes. Granitten er dessuten ikke homogen i kvalitet og steintypen ville vært lavt priset. Lignende bergart finnes i hele regionen med forskjellig logistikk. Mineralogi De granittiske pegmatittene fører kalifeltspat og litt plagioklas og har glimmer i varierende mengde, hovedsakelig muskovitt.
Historikk
Granitten ble brutt i forbindelse med utbyggingen av Bodø by. Uttakene fant sted utover 1900-tallet, og mye stein ble tatt ut herfra da havneanlegget i Bodø ble bygd. Hovedsakelig er granitten brukt til fundameter for større bygninger. I forbindelse med utbyggingen av havneanlegget og moloen for Bodø havn ble det tatt ut store mengder stein fra Breivika mellom Hammarvika og moloen. Her er det i dag bygd boliger.
Beliggenhet
Forekomsten ligger i Bodø by, ca. 600 m fra flystripa og 500 m NØ for produksjonsanlegget til Nordland Betongindustri AS. Det gamle uttaket er nedbygd og er et blomstrende industriområde. Koordinaten for forekomsten er satt basert på det geologiske kartet Bodø i målestokk 1:50 000, hvor det er merket en liten linse med granitt (Gustavson 1991).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Oxaal, John , 1916
Norsk granit
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider
Abstrakt:
This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.


Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse