|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 1839 - 612 Merkåga | |||||
| (Objekt Id: 9207) (Sist oppdatert: 07.03.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Beiarn (1839) |
| Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Bodø |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 489167 m. | Nord: | 7431746 m. |
| Lengdegrad: | 14.7515410 | Breddegrad: | 67.0030970 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Skifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 08.mar.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Takskifer | Klassifikasjon: | Farge: Grålig | |
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: | Kornstørrelse: |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Vegdal | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :35 / 45 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonsk glimmerskifer av forskjellige typer og marmor. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløtere, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Skifersonen i Merkåga-bruddet med den beste spaltingen er ca. 5 m mektig. Skiferen er overveiende tyktspaltende med utkiling av lagene. I tillegg er skiferen stedvis foldet og løs slik at den brekker lett. Det er produsert takskifer fra forekomsten, men også heller og garnstein, hvorav noe ligger igjen i bruddet. Dybden på det ca. 20 lange bruddet er 2 – 5 m. Skiferen har et bratt fall mot nord. Skiferen er brukt som takskifer og som heller og garnstein. Mektigheten på skiferen er maksimalt 5 m og den står ganske bratt. Den har i dag liten interesse for drift. Mineralogi Skiferen består av kvarts, biotitt og muskovitt, med litt feltspatt. |
| Historikk |
| Det er anslått å være tatt ut mellom 30 og 50 m3 hvor skrotprosenten var stor. |
| Beliggenhet |
| Bruddet ligger ovenfor Merkågafossen, ca. 10 m vest for Merkåga. Det er enklest å følge merket vei mot Molia som tar av fra Rv. 813 ca. 500 m nedenfor Storjorda. Fra krysset er det ca. 1 km til gårdsveien til Molid. Fra Molid tar en skogsvei mot Merkåga som går oppover langs østsiden av Mekåga til en ser bruddet på vestsiden av elva. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Poulsen, A.O. , 1941 |
| Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene. |
| Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992 |
| Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger; |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Ryghaug, Per , 1977 |
| Skiferundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse. |
| Faktaarket ble generert 03.11.2025 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse |