English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1804 - 607 Stolpelia
	(Objekt Id: 9209) (Sist oppdatert: 25.01.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon:	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: Dårlig
		Litologi: Kleberstein	Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:

		Kloritt	Hovedmineral (>10%)
		Magnesitt	Hovedmineral (>10%)
		Talk	Hovedmineral (>10%)
		Serpentin	Aksessorisk mineral (<1%)
		Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

	Litologi:	Kleberstein	Forvitringsfarge:	Gul-brun farget
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Metamorfogen	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Harodals- og Kjerringfjellgrup

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Noen mindre uttak (grytebrudd) fordelt over kanskje et mål. Ifølge grunneieren på Stolpe var folk fra Nidarosdomen og så på forekomsten tidlig på1900-tallet. Klebersteinen stikker fram i ei sterkt overdekt li, men bergarten rundt er en biotittholdig pyroksenitt. Kvaliteten virker uregelmessig og fører linser av pyroksenitt. Klebersteinen har en grønnlig-grå farge pga. høyt klorittinnhold, er rimelig bløt og har sannsynligvis i størrelsesorden 50 % talk.

Historikk

Helland (1893) sier at klebersteinen herfra har god kvalitet. Ankerske sikret i 1895 rettighetene på forekomsten i Stolpelia samt marmor i området (Jaros 1969). Det er spor etter uttak av gryter i deler av forekomsten. Dette er så gamle spor at forekomsten i dag er automatisk vernet. Ankerske vurderte også å ta ut kleberstein fra Stolpelia i 1925 (Hamran 2000) og igjen i 1960 (Wennberg 1959). Undersøkelsene av klebersteinen ble gjort med henblikk på bruk den til restaureringsarbeider i Nidarosdomen. Forekomstene i området ble undersøkt av NGU i 1985 (B. Lund 1985) og Stolpelia forekomsten forsøkt oppboret i 1986 (B. Lund 1986). Boringene ble stoppet på grunn at forekomsten er fredet, men de boringene som allerede var gjort ga muligheter til å estimere reservene av kleberstein i Stolpelia. Lindahl 2012

Historisk betydning

Mange spor etter uttak av gryter direkte på berget. Yngre, innrissete årstall og initialer (den eldste 1721?).

Beliggenhet

Forekomsten ligger i lia ovenfor gården Stolpe, øst for Skardsvatnet. Stolpe gård ligger ved Rv. 812 fra Saltstraumen og til E6 på Medby i Saltdalen. Gården ligger midt mellom Misvær sentrum og veikryss (ca. 4 km) hvor Rv. 412 tar av til Beiarn. Området er ganske mye overdekket i ei skogkledd vestvendt li. Lindahl 2012

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Hovedbruddet" Foto nr. 2 viser "Bruddkant 20-30 m ovenfor hovedbruddet" Foto nr. 3 viser "Uttak av gryte-emner"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000

	Talc deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 sider

Abstrakt:

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

Helland, Amund , 1893

	Tagskifere, heller og vekstene

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider

Wennberg, Johan , 1959

	Rapport om en befaring av klebersteinsforekomster i Skjerstad og Fauske herreder.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7462;2 sider

Abstrakt:

3 klebersteinsforekomster i Skjerstad er befart sammen med bl.a. en repre- sentant for Domkirka. 1. Klette (=Vargåsmyran?): ujevn kvalitet med mange stikk omvandlet olivin- gabbro. Ligger 2-3 km N for Misvær kapell. 2. Høgset: ukjent beliggenhet i 1992. Ujevn kvalitet m/asbest og tremulitt. 3. Stolpe: N for gården Stolpe i Misværdalen. Bra kvalitet med lite stikk, noe kis og smale kvartsårer. Kleberstein ligger i gabbro og kan følges over 200 m, bredden er 20-30 m. Fortjener oppmerksomhet. I tillegg nevnes Djuposen i Valnesfjord som en forekomst i klasse med Stolpe.

Lund, Bjørn , 1986

	Sonderende undersøkelse av kleberstensforekomster ved Misvær og Stolpelia.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.204

	Abstrakt:
	En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.

Lund, Bjørn , 1986

	Diamantboring av klebersteinforekomster ved Stolpelia.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.86.229 / 86.299

	Abstrakt:
	Oppboring av Stolpelia klebersteinsforekomst har påvist en tonnasje i størrelsesorden 37.000 tonn kleber med tildels betydelig bedre kvalitet enn det som tidligere er tatt ut. (Rapporten feilmerket 86.299)

Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992

	Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse