English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1804 - 608 Oppegård
	(Objekt Id: 9210) (Sist oppdatert: 06.02.2024)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Misvær granitt	Klassifikasjon: blokker	Farge: Hvit
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Granitt	Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:

		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift

Forekomstbergart

	Litologi:	Granitt	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Dypbergart	Form:
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Beiardekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

(Harodalsgruppen)

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Granitten som er tatt ut er grå-hvit av farge og middelskornet. Den er sammenlignet i utseende med trondhjemitt. Homogeniteten er middels god og kløven relativt dårlig. Den er massiv og nærmest uten foliasjon, og har en viss benkning på opptil 2 m tykkelse. Granitten er intrusiv og av kaledonsk alder (Solli et al. 1992). Intrusjonen som er vist på det geologiske kartet er inhomogen med inneslutninger av glimmerskifer. Hovedmineralene er feltspat og kvarts med biotitt i mindre mengde. Granitten er brutt for bruk til ”Bodø Sindsykeasyl” (Oxaal 1916, Helland 1908). Den er også brukt til bygget i Torggata 10 i Oslo (Hamran 2000). Handsgård leverte noe granitt på 1980-tallet til Norsk Naturstein AS i Bodø, som ble brukt til gravstein. Vurdering Granitten er lys grå og ligner på trondhjemitt. Dermed burde den ha noe interesse på markedet. Den ligger logistisk gunstig til med kort fra riksvei og kort fra kai i Misvær som er brukt og brukes til utførsel av sand og grus. Negativt er det at det ligger nokså nært sentrum i Misvær og meget nær bebyggelse. I følge I. Handsgård (pers. medd.) er det av Skjerstad kommune planlagt bygd flere boliger i området. Topografien ligger heller ikke særlig godt til rette for et større uttak.

Brukseksempler

Bodø sindsykeasyl (J.Oxaal), (nå Ranvik sykehus). Gravmonumenter.

Historikk

Bryting av granitt startet av Ankerske allerede rundt 1900. Ankerske hadde sikret rettigheter hos grunneier H. E. Christensen over en periode på 50 år (I. Handsgård, pers. medd.). Formelt fikk Ankerske en tinglyst avtale om rettigheter til drift i 1928. Ankerske tok også ut noe stein i bruddet fra 1925. Granitten som ble tatt ut ble kalt Misværstein på markedet. Johan Pettersen sto for uttaket som ble gjort av Ankerske. Uttakene var uregelmessige og små (Jaros 1969). Handsgård fikk avtale med grunneieren og forsøkte på slutten av 1980-tallet å ta ut noe granitt i bruddet. Det ble da levert noen blokker, mest lokalt. I denne perioden ble det utført tekniske tester av steinen hos SINTEF. De viste gode resultater, etter sigende bedre enn for trondhjemitt (I. Handsgård, pers. medd.).

Referanser

Ref.: Helland (1908), Jaros (1969), E. Lund et al. (1991), Hamran (2000), I. Handsgård, pers. medd.

Beliggenhet

Granittbruddet ligger helt inntil lia som strekker seg oppover mot øst fra gården Oppegård, like øst for Misvær sentrum. Det ligger i foten av lia bak nye boliger som ble bygd sent 1980-tallet. Adkomst til bruddet er fra Rv. 812 gjennom Misvær sentrum, og forekomsten ligger ca. 1 km øst for sentrum. I et brudd like ved Rv. 812, i stigningen ca. 1 km sørover fra Misvær sentrum ved avkjøringen til ei geitseter, er det tatt ut pukk fra den samme intrusive kroppen av granitt som bygningsteinen er tatt ut. Her er granitten ganske inhomogen. Denne lokaliteten er også undersøkt med hensyn på bygningstein, men den er her mer oppsprukket.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Bruddvegg"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Rekstad, J. , 1929

	Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider

Abstrakt:

Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992

	Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Oxaal, John , 1916

	Norsk granit

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider

Abstrakt:

This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse