English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1875 - 602 Brynvatnet
(Objekt Id: 9232)
(Sist oppdatert: 11.04.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Kjøpsvik (1331-3) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 569931 m. Nord: 7549547 m.
Lengdegrad: 16.6767160 Breddegrad: 68.0514260
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Brynestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 02.apr.2013 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Whetstone Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Mørk grå
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Foto nr. 1 viser "Brynetyper"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten som er brukt til bryner er lys grå felsisk tuff med sterkt utviklet lineasjon og dårligere utviklet skifrighet. Det er også en mørkere hornblendeførende bergart i kontakt med denne, men den har ikke samme utpregede lineasjon som den lyse, og er i mindre grad brukt som brynestein. Steinen ble utelukkende brukt til bryner og brukt for småsalg og som byttemiddel. Vurdering Naturbryner er ikke noen salgsvare i dag, og forekomsten har kun historisk interesse. Mineralogi Hovedmineralene i bergarten er feltspatt (plagioklas) og sannsynligvis litt finkornet kvarts (L.P. Nilsson, pers. medd.). Det er en forholdsvis bløt brynestein. Små mengder amfibol kan finnes i den lyse tuffen som er brukt til brynestein. Den mørke steinen har et betydelig innhold av amfibol.
Historikk
Helland (1908) sier at brynestein ble brutt i Sørfjorden. Også Foslie (1941) nevner brynesteinsfeltet. Brynesteinen ble omsatt lokalt i Tysfjorden og også tatt med på Lofotfisket, og en hel del ble omsatt der (L.P. Nilsson, pers. medd.). Brynsteinen ble tatt ut eller samlet på overflaten over et ganske stort område ved utløpet av Brynvatnet. Det er ikke gjort sprengningsarbeider for å ta ut brynene.
Beliggenhet
Brynvatnet ligger på fjellet ovenfor bunnen av Sørfjorden i Tysfjord. Fra Brynvatnet renner Brynelva ut i Sørfjorden. Det er tatt ut flest bryner der Brynelva stuper over kanten ned mot fjordbotn. For å komme til forekomsten må en leie båt fra Kjøpsvik til Sørfjorden (ca. 17 km). Fra Sørfjorden og opp på fjelletplatået der Brynvatnet ligger, går det en anleggsvei i sik-sak opp den bratte lia.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Forekomsten"
Foto nr. 2 viser "Bilde tatt fra forekomsten mot NV."
Foto nr. 3 viser "Detalj fra bergflate"
Foto nr. 4 viser "Løsblokk "in situ""
Foto nr. 5 viser "Sterk lineasjon i bergarten."

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, Steinar , 1941
Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p sider
Abstrakt:
The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse