English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1875 - 602 Brynvatnet
	(Objekt Id: 9232) (Sist oppdatert: 11.04.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Whetstone	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Mørk grå
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Foto nr. 1 viser "Brynetyper"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten som er brukt til bryner er lys grå felsisk tuff med sterkt utviklet lineasjon og dårligere utviklet skifrighet. Det er også en mørkere hornblendeførende bergart i kontakt med denne, men den har ikke samme utpregede lineasjon som den lyse, og er i mindre grad brukt som brynestein. Steinen ble utelukkende brukt til bryner og brukt for småsalg og som byttemiddel. Vurdering Naturbryner er ikke noen salgsvare i dag, og forekomsten har kun historisk interesse. Mineralogi Hovedmineralene i bergarten er feltspatt (plagioklas) og sannsynligvis litt finkornet kvarts (L.P. Nilsson, pers. medd.). Det er en forholdsvis bløt brynestein. Små mengder amfibol kan finnes i den lyse tuffen som er brukt til brynestein. Den mørke steinen har et betydelig innhold av amfibol.

Historikk

Helland (1908) sier at brynestein ble brutt i Sørfjorden. Også Foslie (1941) nevner brynesteinsfeltet. Brynesteinen ble omsatt lokalt i Tysfjorden og også tatt med på Lofotfisket, og en hel del ble omsatt der (L.P. Nilsson, pers. medd.). Brynsteinen ble tatt ut eller samlet på overflaten over et ganske stort område ved utløpet av Brynvatnet. Det er ikke gjort sprengningsarbeider for å ta ut brynene.

Beliggenhet

Brynvatnet ligger på fjellet ovenfor bunnen av Sørfjorden i Tysfjord. Fra Brynvatnet renner Brynelva ut i Sørfjorden. Det er tatt ut flest bryner der Brynelva stuper over kanten ned mot fjordbotn. For å komme til forekomsten må en leie båt fra Kjøpsvik til Sørfjorden (ca. 17 km). Fra Sørfjorden og opp på fjelletplatået der Brynvatnet ligger, går det en anleggsvei i sik-sak opp den bratte lia.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Forekomsten" Foto nr. 2 viser "Bilde tatt fra forekomsten mot NV." Foto nr. 3 viser "Detalj fra bergflate" Foto nr. 4 viser "Løsblokk "in situ"" Foto nr. 5 viser "Sterk lineasjon i bergarten."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1941

	Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p sider

Abstrakt:

The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse