English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1839 - 614 Savåga | |||||
(Objekt Id: 9243) (Sist oppdatert: 25.04.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Beiarn (1839) |
Kart 1:50000: | Saltstraumen (2029-3) | Kart 1:250000: | Bodø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 487706 m. | Nord: | 7432090 m. |
Lengdegrad: | 14.7179940 | Breddegrad: | 67.0061270 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Brynestein | Ressursundertype: | Skifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 19.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Beiarn-bryne | Klassifikasjon: | Farge: | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
|
Forekomstbergart |
Litologi: | Glimmerskifer | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bergarten er en tyktspaltende, oppsprukket og finkornet glimmerskifer. Den lar seg med bearbeiding lett spalte til brynemner. Skiferlaget som er funnet brytbart har en mektighet på mindre enn 5 m. Den brukbare glimmerskiferen er omgitt av glimmerskifer og granatglimmrskifer, en del av den kaledonske lagpakken i området. Steinen ble utelukkende brukt til bryner og de ble omsatt langs hele Nordlandskysten og forhandlet på kjøpstedene. Denne kvaliteten skifer er historisk. Den vil ikke kunne brukes til skifer fordi den er tyktspaltende eller til murestein fordi den er for oppsprukket. Mineralogi Bryneskiferen består av kvarts, feltspatt og glimmer (muskovitt og biotitt)som hovedmineraler. Bergarten er jevnt finkornet. |
Historikk |
Helland (1908) og Rekstad (1913) beskriver uttak av bryner på Savjorda. Det er naturlig at uttakene først startet nærmest gårdene og at bruddene ved Savåga lengre oppe i lia kom i gang litte senere (ca. 1900?). Brynesteininsdustrien i Beiarn var stor industri fra før 1900 og framover mot 1960. Brynene som ble tatt ut ved Savåga ble tilhogd ved bruddet hvor en i dag ser skrothauger på hoggeplassene. Dette ble gjort i oppsatte skur som til og med hadde ovner av støpejern. Skurene ser en restene av i dag. Etter tilhoggingen ble brynene fraktet ned til lokaliteten for tromling lengre nede ved Savåga før de ble pakket og sendt til havna i Tverrvik for videre befordring (Se beskrivelse av forekomsten Savjorda). Den største produksjonen av bryner på nordsiden av Beiardalen kom fra Savåga forekomsten. Totalt ble mange hundre tusen bryner produsert herfra og sendt fra bygda. |
Beliggenhet |
Forekomsten ligger høyt i lia nord for gården Savjorda i Beiardalen. Enkleste adkomst er å ta av på en bygdevei mot Savjord i veikryss på Rv. 813, ca. 3 km vest for Storjord. Etter ca. 1 km langs bygdeveien mot øst på nordsiden av Beiarelva tar en gårdsveien til Savjorda. Fra den østligste gården på Savjord går det en skogsvei opp lia (traktor) på østsiden av Savåga. Langs denne skogsveien ligger forekomsten 10 – 20 m på østsiden av veien ca. 300 moh. Utstrekningen av bruddet er omtrent parallelt med skogsveien. Flere brudd ligger langs strøket over en strekning på ca. 120 m, omtrent parallelt med skogsveien. Dybden i bruddene varierer og er maksimalt ca. 4 m. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Rekstad, Johan , 1913 |
Fjeldstrøget mellem Saldalen og Dunderlandsdalen. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.67;1-65 sider |
Abstrakt: | |
Forkortet: The region described is situated in the interior of Northern Norway between 66° 30' and 67°N, and to the east of the Territory treated in The Geology of Northern Helgeland, NGU Nr.62. The stratified rocks, occurring here, are mica-schist, crystalline limestone, gneiss and schistose quartz-rock. Of these the mica-schist has the greatest extension (see annexted map). The direction of the strike is for the most part N-S to NNE-SSW or parallel with the mountain-range. But near to the borders of the great granitic intrusions, it bends along the border-lines of the eruptives The mica-schist is graylish and of pronounced, schistosity. It is speckled with brown garnets, and in some places also with brown staurolite (see Fig.2,pl.VI and Fig.1,pl-VII). Crystalline limestone and marble cover a considerable area (see map). The limestone contains generally a small percentage of magnesia. In several places also layers of dolomite are intercalated in the limestone series, mainly in its upper parts. Much of the limestone is gray-coloured and yields a fetid odour when blown. But here also occur white, yellow and red varieties of the limestone. It contains in part argillaceous matter and passes into a calcareous schist. The mineral of tremolite occurs often in the dolomite |
Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992 |
Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger; |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Navn på lokalitet: Savåga 1 |
(Objekt Id: 23472 614,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Beiarn (1839) |
Kart 1:50000: | Saltstraumen (2029-3) | Kart 1:250000: | Bodø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 487755 m. | Nord: | 7432157 m. |
Lengdegrad: | 14.7190890 | Breddegrad: | 67.0067300 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Brynestein | Ressursundertype: | Skifer | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 19.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |