English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomst 1841 - 613 Leivset
(Objekt Id: 9247)
(Sist oppdatert: 07.03.2016)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 515999 m. Nord: 7456000 m.
Lengdegrad: 15.3703090 Breddegrad: 67.2204210
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 28.09.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 01.apr.2001 av Idunn Kjølle)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver: 20 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Koloritt marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Rosa
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Kloritt Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Polert flate"
Foto nr. 2 viser "Fra Kororitt kontor"
Foto nr. 3 viser "Koloritt blokk"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1896 - 1902 Regulær drift Selskap/Institusjon:Koloritt AS
1969 Regulær drift Selskap/Institusjon:Koloritt Marmorbrudd A/S
1994 - 1994 Befaring Selskap/Institusjon:NGU
1996 - 1996 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Kalkspatmarmor Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: / 40 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Rognanformasjonen

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Primær lagning Strøk/Fall :65 / 30

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten på Leivset er en del av den tykke marmorenheten som opptrer i Fauske-området. Den ligger litologisk under sonen med Norwegian Rose og hvit dolomitt i Løvgavlen. Den rytmisk båndede marmorserien på Leivset hvor den fargebåndede marmoren opptrer i benken i en sekvens med marmor som kan være gråbåndet og stedvis ganske lys grå til hvit. I den båndede marmoren finnes et par tynne (dm) boudinerte lag av amfibolitt. Marmoren som brytes har fargeveksling fra rosa, rødt, gult, gul-oransje og hvitt. Disse fargevasjonene finnes mellom mørkere silikatrike bånd. Marmoren er middelskornet. Tykkelsen på den fargebåndede sonen med marmor som er utnyttet er omkring 10 meter. Fallet er fra 20 – 30 grader ved sjøen til 50 – 70 grader mot SØ. Marmoren danner en rygg i terrenget som strekker seg fra sjøen og mot NØ til fabrikken for Koloritt for marmor og for annen stein. Laget med god marmor kan følges ca. 500 m med en samlet mektighet på 30 m hvor ca. 15 m er drivverdig. Like nord for Leivset ved Halsen opptrer det ved Nedrevatnet en båndet marmor av Leivset typen som sannsynligvis er fortsettelsen av marmoren som er brutt på Leivset. Helland (1907) sier at Leivset-marmor er brukt til gulvfliser i Nidarosdomens østkor og at dette ble gjort i perioden 1895-1902. Evjen (2004) sier at marmoren til Rønvik Sindsykeasyl (Rønvik sykehus) i Bodø bygd i perioden 1897-1901. Leivset-marmoren er videre de siste årene brukt til innendørs utsmykning i Fauske hotell, Fauske Sparebank, Polarsirkelsenteret på Saltfjellet, Salten Kraftsamband og Fauske sykehjem. Videre er den brukt i flere bautaer som for eksempel på Polarsirkelsenteret og i minnebauta ved Fauske rådhus. Steinen er brukt til tørrmur for hageanlegget til herskapshuset på Brasetgård på Leivset. Marmoren er brukt til bygging av kalkovnen og kaianlegget i forbindelse med det på 1890-tallet. Den er brukt som tørrmur i miljøgata og rundkjøringer på Fauske som er etablert de aller siste årene. Forekomsten er en av de viktige marmorforekomstene i Nordland med lang tradisjon for drift. Det er en hel del reserver igjen selv om noe overfjell må tas. Det synes som om produksjon og marked er tilpasset, men det er også mulig at en kunne øket produksjonen med en mer agressiv markedsføring. Marmoren er meget markert båndet og spalter parallelt med båndingen i plater og derav gjerne kalt platemarmor (Vogt 1897). Også flere steder i Nordland finnes fargebåndet marmor, men den mest fargerike og regulær båndede varianten finnes på Leivset. Mineralogi Hovedmineralet i Leivset-marmoren er kalkspatt. I underordenet mengde opptrer dolomitt, kvarts, glimmer og kloritt. Lokalt kan en også se krystaller av mørk amfibol.
Brukseksempler
Bruksområder: * Flis til gulv og vegg, peis- og ovnsplater, bord- og benkeplater, polert el. naturflate * Gravsteiner, monumenter, polert el. naturflate * Gaveartikler, utsmykning * Murstein, forblendingsstein, villheller Plater/flis viser stor fargevariasjon; følgelig går mye av produksjonen til knekt forblendingsstein og gravmonumenter. Brukseksempler: * Nidarosdomen: gulvflis * Polarsirkelsenteret: innendørs og utendørs utsmykning * Rønvik sykehus (ca. 1900), Bodø
Historikk
Henrik Braset kom til Leivset sent på 1800-tallet og kjøpte gården for kr 3000, der også i tillegg et område på sørsiden av Saltfjorden ved Kvanndal. Ankerske sikret rettigheter på forekomsten i 1890 (Jaros 1969). Gude kjøpte rettighetene for marmor på eiendommen i 1897 og hadde dem til 1985. Etter det har familien Braset rettighetene på bygningsstein på sine eiendommer og K.-M. Braseth sikret i 1992 steinrettighetene på Skjerstad kommunes grunn på sørsiden av Saltfjorden, nå Bodø kommune. De Ankerske Marmorbrudd sikret seg rettighetene på forekomsten formelt med kontrakt i 1890. Drift på forekomsten ble startet på 1890-tallet og var stor framover til 1904. Det var Ankerske som sto for driften. Hoveddelen av produksjonen i denne tiden gikk til Rønvik Sindsykeasyl i Bodø. Det ble tatt ut 1700 m3 til dette bygget. Allerede da ble det brukt lokomobil til kraft for saging av marmoren. I perioden var det omkring 40 mann i arbeid i bruddet. Henrik Braset kjøpte båter sto også for befraktning av steinen fra Leivset til Bodø. Kalkovn for brenning av marmor ble startet av Henrik Braset i1894 (Holstad 1984). I 1899 ble selskapet omdannet et aksjeselskap, Leivset Aktiekalkbrænderi som overtok driften på kalkovnen. Selskapet sikret rettigheter på marmor rundt hele Saltenfjorden. Brent kalk fra denne ovnen ble brukt sammen med marmoren fra Leivset for bygging av Rønvik Sindsykeasyl. Det betyr at alt byggemateriale til Rønvik Sindsykeasyl kom fra Leivset. En annen viktig kunde for brent kalk var A/S Sulitjelma Gruber som brukte den i forbindelse med oppredning og smelteverket for framstilling av kobber. Ovnen var i drift til 1962 (Braset 2001). Kalkovnen står der i dag og det gjøres vedlikehold av ”Kalkovnens venner”. Fra 1901 til 1969 var det stille i bruddene på Leivset. Fra 1969 har det vært en begrenset drift under firmanavn Koloritt Marmorbrudd AS ved Arnt Braset som hadde overtatt. Forekomsten og bearbeiding av produkter fra forekomsten og andre steintyper drives i dag av fjerde generasjon Braset (Karl Martin) på Leivset. Produksjonen fra Leivset har vært ujevn i volum, men det har gjerne vært ansatt i størrelsesorden 5 mann i bedriften fra 1970 og utover. En del av steinen er bearbeidet på Leivset mens en del blokk er eksportert til Tyskland. I dag er det periodisk drift i Koloritt Marmorbrudd, det er 3 ansatte i bedriften, mens hovedinnsatsen i fabrikken er gravstein og i tillegg oppgradering av gammel gravstein i Salten-regionen. Det er også av firmaet laget en hel del bearbeidede produkter som er omsatt lokalt. Videre har både Arnt og Karl Martin Braseth engasjert en del kunstnere for å lage produkter av marmoren i form av dekorative gjenstander og suvenirer. Det finnes en rekke tekniske tester av marmoren som selskapet sitter med.
Beliggenhet
Bruddet ligger på Leivset kommer en til ved å følge veiskilting fra E6 like sør for Fauske. Avkjøringen til Leivset tar av 3 – 4 km sør for Fauske sentrum. Fra E6 er det omtrent 2 km til brudd og fabrikken for bearbeiding av marmoren fra bruddet og for andre steinprodukter. Den siste tiden tiden har brytingen funnet sted helt nede ved sjøen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Leivset marmorbrudd"
Foto nr. 2 viser "Bruddvegger"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider
Abstrakt:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider
Abstrakt:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Rekstad, J. , 1929
Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider
Abstrakt:
Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004
Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
24430 Løsblokk
Lager: Løkken
Kommentar: Marmor (koloritt)


Faktaarket ble generert 18.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse