(Sist oppdatert: 07.03.2013)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 07.03.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Rognan (2129-3) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
| Øst: | 515202 m. | Nord: | 7435475 m. |
| Lengdegrad: | 15.3491730 | Breddegrad: | 67.0363500 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 01.apr.2001 av Idunn Kjølle) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Saga Rose marmor, Krystallitt | Klassifikasjon: blokker | Farge: Rød | |
| Fargespill: | Homogenitet: Dårlig | ||
| Litologi: Kalkspatmarmor | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
| Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kloritt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1990 - 1992 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Saga Pearl (Larvik) | |
| 1993 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Lyngen Steinindustri |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kalkspatmarmor | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Båndet |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | / 30 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Kølidekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Fauskedekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: | Rognanformasjonen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Forekomsten ble drevet noen år inn på 1990-tallet, først til blokksteinseksport, siden som "splittet" marmor til gravmonumenter og annet. Forekomsten er ca. 20-30 m mektig, og er orientert omtrentlig parallelt med åssiden (ca. 30 graders østlig fall). Den finnes igjen oppe på toppen av åsen. Brenne er en heterogen, farvebåndet marmor som veksler mellom 1) guloransje marmor, 2) brunrød til dyp rød marmor og 3) grålig marmor. Disse typene kan veksle i dm-skala samtidig som det er en tendens til mest guloransje marmor i de øvre lag av forekomsten, mest rød marmor i de midtre lag og mest grå marmor i de nedre lag. Soner og bånd med sort amfibolitt opptrer i bruddet parallelt båndingen. Marmoren er stort sett utviklet som platemarmor, med klare sjikt av glimmer og mørke silikater. I de øvre deler av bruddet er den plane båndingen mindre utpreget (mer folding) enn i de nedre, men forekomsten sett i sin helhet må betraktes som platemarmor. Dermed forutsettes også snitt parallelt med sjikt og bånding ved saging av tynnplater. Brenne-marmoren skiller seg fra Leivset-marmoren ved å være mer preget av orange, og en mørkere, bruntonet farge, samt mangle de klare hvite båndene. Mens Leivset-typen fører kalkspat med klar rosa egenfarge, synes den rødlige fargen i Brenne-typen i større grad å være knyttet til pigment langs korngrensene, mens kalkspaten i seg selv kan være grå. Ofte får en også innslag av mer mørke mineraler (hovedsakelig glimmer og kloritt, men også erts) - ikke bare konsentrert i bånd, men også impregnert i marmoren ellers. Videre er Brenne-marmoren mer varierende i kornstørrelse (vekslende fin- og middelskornet). Deler av Brenne-marmoren har relativt lav holdfasthet (smuldrer lett) - spesielt i de oransjegule varianter. Det skal ikke utelukkes at forekomsten kan ha et potensiale, f.eks. som splittstein/murstein, og som sagde plater forutsatt at sagsnittet legges tilnærmet parallelt med båndingen. |
| Brukseksempler |
| Er brukt som flis, plater, råsplittede plater og monumenter. Sagsnitt parallelt med den markerte båndingen er mest holdfast. Eksempler: Rognan Hotell, Rognan (gulvflis) |
| Historikk |
| Bruddet ble oppstartet av Roar Olsen sent på 1980-tallet som etter hvert gikk konkurs. Bruddet ble ryddig drevet og temmelig mange hundre m3 ble tatt ut på kort tid. Store tipper av skrotstein ligger nedenfor bruddet og er dels brukt til bygging av veien opp til bruddet. Noen mulig salgbare blokker ligger ennå (2010) i bruddområdet. Forekomsten ble drevet av Saga Pearl fra Larvik i 1990-92 og overtatt av Lyngen Steinindustri AS i 1993. Bruddet ble snere overtatt av Sæves AS som solgte en del eksisterende blokk og skrotblokk. I dag sitter grunneieren med rettighetene og selger noe stein, blokker enkeltvis til hagepynt og noe er solgt for knusing til hagesingel. Det er kun gjort begrensede undersøkelser av selve forekomsten med henblikk på en fortsatt drift. |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger ved Brenne i Saltdalen ca. 8 km langs E6 sør for Rognan. Veikryss til Brenne er skiltet på E6. Forekomsten ligger ca. 800 m vest for E6. Det er en anleggsvei opp til bruddet, som går ut fra den gamle E6 forbi Brenne. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995 |
| Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider |
| Abstrakt: | |
| Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale. |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995 |
| Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger; |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| 24431 | Løsblokk |
|
| Faktaarket ble generert 08.05.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |