English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1826 - 614 Ivarsli
(Objekt Id: 9251)
(Sist oppdatert: 14.03.2019)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Aarborte (1826)
Kart 1:50000: Susendalen (1925-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 462880 m. Nord: 7249490 m.
Lengdegrad: 14.2018810 Breddegrad: 65.3660850
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Kvartsittskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 25.aug.2004 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1930 - 1955 Regulær drift Periodevis drift

Forekomstbergart
Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :280 / 14

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten ligger ved utløpet av liten bekk som renner like øst for gården Eggen. Den synbare mektigheten på skifersonen er ca. 12 m. Skiferen er tildels kraftig oppsprukket og gjennomsatt av kvartsårer. Innenfor sonen opptrer flere glimmerskiferlag på 10 - 30 cm. Skiferen er tungtspaltende, med platetykkelser i intervallet 0.5 cm - 3 cm. Vurderes til ikke drivbar. Det har vært tatt ut en del skifer i perioden 1930-55. 600 m2 er rapportert tatt ut.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ved Susna, ved utløpet av en liten bekk som renner like øst for gården Eggen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Annet lite brudd"
Foto nr. 2 viser "Hovedbrudd"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Poulsen, A.O. , 1941
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 sider
Abstrakt:
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972
Skiferundersøkelser i Nordland, 1971.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 sider
Abstrakt:
Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse.

Wennberg, Johan , 1960
Skifer i Susendal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7365;2 sider
Abstrakt:
Det har tidligere vært drift på de tre Susendalsforekomstene: A (Solvang): Ligger ved veien, av samme kvalitet som B. B (Kroken) : Ligger 70 m Ø for veien. Skifertykkelsen er 4-5 m, men kan være større pga. overdekkning. Dels meget uren. C (Vallebekken): Ligger 300 m NØ for veien. Kvaliteten synes noe bedre, men meget sterk overdekning. Generelt er lagene brutt av kvartsstriper og skiferen er ofte bølget, dette gir stor avfallsprosent. Også transportkostnadene vil bli høye. Egner seg ikke til noe annet enn lokalt bruk.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse