Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 1826 - 615 Klokkli
(Object Id: 9252)
(Last updated: 14.03.2019)

Location
County: Nordland Municipality: Aarborte (1826)
Map 1:50000: Susendalen (1925-1) Map 1:250000: Mosjøen
Coordinate system: EU89-UTM Zone 33
East: 457732 m. North: 7249348 m.
Longitude: 14.0912570 Latitude: 65.3641890
Show on map

Resource
Resource Type: Slate and schist Resource Subtype: Quartzitic flagstone
Brickstone(Y/N): N
Importance
Raw material meaning: Little Importance (reg. 18.02.2015)
Historical: No , (Confirmed 26.aug.2004 by Leif Furuhaug)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Products
Commercial Name Product description
Kvartsittskifer Classification: Colour: Grayish
Play of colours : Uniformity:
Lithology: Grain size:

Photo no. 1 showing Bergartsflate"

Operations
From - To Activity Comments
1946 - 1955 Regular production Company/Institution :Olsen, Ragnar

Deposit rock
Lithology: Quartzrich flagstone Weathering colour:
Era: Paleozoic Period:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Schistosity Strike/Dip :300 / 25

Information(s) in free text format
Description
Bruddområdet er sterkt overgrodd, men et relativt stort område med skiferbiter samt ruiner etter hus vitner om stor aktivitet for ganske lenge siden. Den mest aktive perioden var i mellomkrigstiden. Dette er sannsynligvis den forekomsten i Susendalen hvor det har vært størst produksjon. Totalt er det produsert ca. 2000 m2 takskifer. Den gjennomsnittlige høyde på bruddveggen er ca. 10 m, men mektigheten er noe større. I partier er skiferen småfoldet og gjennomsatt av kvartsårer og linser. I dagoverflaten er skiferen stedvis noe oppsprukket. Skiferen virker tungtspaltende, og kløvflatene er noe ujevne. Spaltetykkelser i intervallet 0.5 cm - 3 cm. Under høyspentlinja ca. 50 m ovenfor det gamle bruddområdet er det en sone på ca. 2 m mektighet som ser bra ut.
Location
Feltet ligger like nedenfor gården Klokkli. Bruddet ligger på statens grunn. Sti 200-300 m nordover fra riksvei 804 fører til forekomsten.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Skiferplater"
Photo no. 2 showing Skiferbenk"
Photo no. 3 showing Hovedbruddområde"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Poulsen, A.O. , 1941
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 pages
Abstract:
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972
Skiferundersøkelser i Nordland, 1971.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 pages
Abstract:
Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse.

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 pages
Abstract:
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 pages
Abstract:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

Øvereng, Odd; Zwaan, K.B.; Hatling, Harald , 1972
Skiferundersøkelser i Nordland, 1971.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/5;51 pages
Abstract:
Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen. De befarte lokaliteter som ellers ble undersøkt var enten for små eller for forurenset og oppsprukket til å ha økonomisk interesse.

Wennberg, Johan , 1960
Skifer i Susendal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7365;2 pages
Abstract:
Det har tidligere vært drift på de tre Susendalsforekomstene: A (Solvang): Ligger ved veien, av samme kvalitet som B. B (Kroken) : Ligger 70 m Ø for veien. Skifertykkelsen er 4-5 m, men kan være større pga. overdekkning. Dels meget uren. C (Vallebekken): Ligger 300 m NØ for veien. Kvaliteten synes noe bedre, men meget sterk overdekning. Generelt er lagene brutt av kvartsstriper og skiferen er ofte bølget, dette gir stor avfallsprosent. Også transportkostnadene vil bli høye. Egner seg ikke til noe annet enn lokalt bruk.


The fact sheet was created on 29.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway