(Sist oppdatert: 14.03.2019)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomst 1804 - 610 Ljøsenhammeren | |||||
| (Objekt Id: 9253) (Sist oppdatert: 14.03.2019) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Bodø (1804) |
| Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 506526 m. | Nord: | 7435191 m. |
| Lengdegrad: | 15.1498980 | Breddegrad: | 67.0341230 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 04.apr.2001 av Idunn Kjølle) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Midnight Sun marmor | Klassifikasjon: blokker | Farge: Rosa | |
| Fargespill: | Homogenitet: Dårlig | ||
| Litologi: Kalkspatmarmor | Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) |
Mineralogi: |
| Glimmer | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kloritt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Hematitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1986 - 1987 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Skjerstadblock A/S (Prospektering AS-DU) | |
| 1988 - 1991 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Skjerstadblock A/S (Prospektering AS-DU) | |
| 1994 - 1994 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU / Statsskog | |
| 1994 - 1994 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU (U.Søvegjarto) |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kalkspatmarmor | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Båndet |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Kølidekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Fauskedekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: | Rognanformasjonen |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Primær lagning | Strøk/Fall :225 / 35 | ||
| Ikke definert | Foldeakse |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Marmoren på Ljøsenhammeren er en del marmorformasjonen i Salten som omfatter en rekke forskjellige marmor-typer og kalkholdige glimmerskifre. Hele formasjonen ved Ljøsenhammeren består alt vesentlig av marmor med forskjellige typer i farge og struktur (Solli et al. (1992). Marmoren i Ljøsenhammerforekomsten er en kalkspatt-marmor som har farger i rosa-gul-grå-grønnlig-hvit. Båndene er sterkt foldet med stormønstret struktur. Dette gjør at det er ikke mulig å produsere et homogent flisprodukt fra forekomsten. Marmoren egner seg til er større plater som hver for seg eller som sammensatt gir et dekorativt mønster. Marmoren ble markedsført under navnet ”Skjerstad Sun”. Hovedmineralet i marmoren er kalkspat med andre mineraler som dolomitt, glimmer og kloritt. I aksessorisk mengde opptrer sulfikorn, magnetitt, hematitt og kvarts. Marmoren er middelskornet. Hoveddelen av blokkene som ble produsert av Skjerstadblock AS gikk til Midt-Østen. Også noe ble for eksempel brukt i Narvesens butikk på Nordre gate i Trondheim. |
| Historikk |
| Det ble gjort prøvedrift på forekomsten i 1986 og 1987. Det var ASPRO som initierte driften og etablerte firmaet Skjerstadblock AS. Støtte til prosjektet ble gitt av Distriktenes Utbygningsfond (DU). I tiden 1988 til 1991 var det regulær drift ved forekomsten. Bruddet ble drevet både med boring/spregning og wire-saging. Mange av blokkene ble eksportert til Midt-Østen til en god pris på 11 – 12 000 kr. pr. m3 som var en meget god pris den gang. Eksporten stoppet med Gulfkrigen, og markedet lot seg ikke opprette etter det. Produktet hadde visse problemer med oppspalting av blokkene langs den primære bårndingen langs klorittrike lag. Reservene viste seg også ved kartlegging å være mindre enn først antatt. Den består av et i utgangspunktet tynt lag som er foldet sammen og ligger opp mot åsryggen. Skjerstadblock AS gikk etter 1991 konkurs og oppryddingen etter brytingen måtte gjøres av Statskog som grunneier. Det ble gjort detaljkartlegging og litt kjerneboringer i 1994 i et samarbeid mellom av NGU og Statskog som bekreftet at reservene er meget begrenset. |
| Beliggenhet |
| Bruddet ligger ved Rv 812 fra Saltdalen til Skjerstad og Beiarn. Bruddet er lett synlig i kanten av en ås sør for veien ovenfor Ljøsenhammersetra. Marmor er tatt ut langs åsen i en lengde på ca. 100 m. Det er bom på anleggsveien som fører ned til bruddet og som også fortsetter til bruddet Ljøsenhammeren sør. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995 |
| Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider |
| Abstrakt: | |
| Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale. |
| Gjelle, Svein ; Lindahl, Ingvar ; Melezhik, Victor; Søvegjarto, Ulrik , 1999 |
| Rapport fra kartleggingen i området Vensmoen - Rognan - Ljøsenhammaren, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland, sommeren 1998. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.054;13 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten omhandler berggrunnskartlegging i målestokk 1:5000 og 1:10 000 utført sommeren 1998 og sammenstilt med eldre kartlegging. Hovedformålet har vært å kartlegge formasjoner som har et økonomisk potensiale. Det er kartlagt betydelige forekomster av både hvit kalkspatmarmor og hvit dolomittmarmor. Undersøkelsene tyder på at disse bergartene er anvendelig som mineralsk råstoff. Fargebåndet marmor av Leivset-type er det også funnet en god del av, men kvaliteten på den er det vanskelig å si noe sikkert om pga mye overdekning. Det samme gjelder for konglomeratet med røde og hvite marmorboller som også ble kartlagt. Fire detaljkart i målestokk 1:5000 vedlegges rapporten i tillegg til hovedkartet som ble levert sammen med foreløpig NGU Rapport 99.009. |
| Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992 |
| Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger; |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| NO11-94 | Fastfjell |
|
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |