Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 1811 - 601 Sandvik
(Object Id: 9256)
(Last updated: 07.02.2013)
Drill Cores: Sandvik

Location
County: Nordland Municipality: Bindal (1811)
Map 1:50000: Austra (1725-2) Map 1:250000: Mosjøen
Coordinate system: EU89-UTM Zone 33
East: 369007 m. North: 7217634 m.
Longitude: 12.2156000 Latitude: 65.0564680
Show on map

Resource
Resource Type: Marble and limestone Resource Subtype: Marble
Brickstone(Y/N): N
Importance
Raw material meaning: Not Assessed (reg. 21.03.2017)
Historical: No , (Confirmed 19.apr.2001 by Tom Heldal)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Products
Commercial Name Product description
Sandra, Tundra, Anna Classification: Massive blocks Colour: Green
Play of colours : Uniformity: Good
Lithology: Calcsilicate marble Grain size: Very unevenly grained

Mineralogy:
Pyroxene Major mineral (>10%)
Calcite Major mineral (>10%)
Quartz Subordinate mineral (1-10%)
Chlorite Subordinate mineral (1-10%)
Dolomite Subordinate mineral (1-10%)
Serpentine Subordinate mineral (1-10%)
Feldspar Subordinate mineral (1-10%)
Amphibole Subordinate mineral (1-10%)
Opaque Accessory mineral (<1%)
Apatite Accessory mineral (<1%)
Epidote Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Sandra, polert plate"
Photo no. 2 showing Tundra, polert plate"

Operations
From - To Activity Comments
Test mining Company/Institution :Fosdalens Bergverk A/S
1961 Test mining Company/Institution :Paul Eide, Levanger
1979 - 1979 Core drilling Company/Institution :NGU
1985 - 1993 Regular production Company/Institution :Lilleberg Steinindustri

Deposit rock
Lithology: Calcsilicate marble Weathering colour: Brown
Era: Paleozoic Period: Ordovician
Dating: 480 million year Method:
Genesis: Sedimentary/metamorphic Form:
Main texture: Conglomeratic
Main grain size: Very unevenly grained Main alteration:
Strike/Dip: 40 / 30 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period: Ordovician
Province: Caledonides
Geotec.unit: Helgeland Nappe Complex
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Primary layering Strike/Dip :40 / 30
Not defined Schistosity Strike/Dip :40 / 30
Not defined Joints/Fractures Strike/Dip :200 / 75
Not defined Fold axis Strike/Dip :200 / 20
Not defined Joints/Fractures Strike/Dip :285 / 30

Information(s) in free text format
Description
Dagens bruddområde ligger ute på neset ved Sandvik og er en "utvidet" veiskjæring på riksvei 801. Bruddveggen er ca. 20 m bred og 3-5 m høy. Herfra og fra området nedover mot Sørfjorden har det vært tatt ut blokkstein sporadisk over en periode på 30 år, og det er produsert ulike typer stein ut fra hvordan bergarten kuttes i forhold til kløven. Bergarten er en sterkt deformert konglomeratisk kalksilikatmarmor hvor brytningen er kontrollert av en markert kløvretning, nær parallell med bergartens primære lagning, og to fremtredende (hoved-) sprekkeretninger. Marmordraget strekker seg fra fjorden og sydover, oppover mot Sandvikfjellet, en strekning på ca. 1 km. Draget har et østlig fall som svinger mellom 20 og 50 grader. Mot heng (øst) grenser marmordraget til glimmerskifer og amfibolitt, mot ligg til amfibolitt. Her er amfibolitten kraftig forskifret i kontakten mot marmoren (skyvesone ?). I området nær veien varierer marmordragets mektighet fra 25 til 30 m (to diamantborhull). I bruddveggen ovenfor veien kan kalksilikatmarmoren grovt skilles i to hovedtyper. Mot hengsiden har bergarten en "mørk" grågrønn farge. Mot vest (ligg) blir farven gradvis lysere. På kontakten mellom den "lyse" typen og den underliggende amfibolitten har marmoren en markert lys grønn farge. I dette partiet virker marmoren hardere, mer flintaktig enn i de øvrige partiene. Det har vært brudt vesentlig i den lyse varianten. De to marmortypene inneholder de samme mineralene; fargevariasjonene synes å være et resultat av varierende mengdeforhold av disse. Lys type: ca. 28 vekt% CaCO3. Mørk type: ca.21 vekt % CaCO3 Foruten å være konglomeratisk er marmorens tekstur/struktur overalt svakt båndet og småfoldet. Draget er gjennomsatt av et uregelmessig nettverk av årer/linser med sekundær kalkspat (sprekkefyllinger). Videre opptrer i partier en betydelig konsentrasjon av kvarts- og jaspisknoller. Forekomstens potensiale for fremtidig utnyttelse anses som rimelig bra.
Examples
Bruksområder: Innvendig: vegg- og gulvflis, trappetrinn, utsmykning Utvendig: bygningsdetaljer, utsmykning Tidligere mest anvendt som fliser kuttet på tvers av lagningen (kalt Tundra), men i den senere tiden mest brukt kuttet parallelt lagningen (Sandra). Tundra er brukt ved mange anledninger: Innendørs: * Hotel Continental, Oslo * Oslo S: gulvflis * Fokus Bank hovedkontor Rosten, Trondheim: gulvflis * Kreditkassen, Tromsø * Televärket, Kaserntorget, Göteborg * Eagle House, Karhula, Finland * City Hotel, Fredrikstad: gulv * Norske Meieriers Sentralforbund, Oslo: gulv/trapper * Div. firmabygninger, Tyskland: div. innredninger Utendørs: * City Hotel, Fredrikstad: Fasade * Kreditkassen, Fredrikstad: Fasade
Historic
Forekomsten av marmor i Sandvika ble oppdaget i 1896 (Friis 1902). Det ble forsøkt å få avtale med grunneierne allerede i 1901 om drift av forekomsten. Det er produsert blokkstein fra forekomsten over en 30-års periode. Drift startet i 1961 av Paul Eide fra Levanger. Det ble gjennomført en kartlegging og diamantboring av forekomsten i 1979 med finansiering fra Fosdalen Bergverk A/S (Øvereng 1980). Fra 1985 til 1993 var det regulær drift på forekomsten av Lilleberg Steinindustri AS. Blokk ble i dette tidsrommet bearbeidet i Fosdalen på deres bearbeidingsanlegg mens noe blokk gikk til eksport. Det er uvisst hvem som har rettighetene til forekomsten i dag og hvem som eier blokklageret.
Location
Bruddet ligger ved Rv. 801 som tar av fra Rv. 17, Kystriksveien, ved Kollstraumen. Rv. 801 går derfra nordover mot Terråk. Bruddet ligger på SV-siden av Sørfjorden som er en fjordarm som går sørover fra Bindalsfjorden. Bruddet ligger helt inntil veien på neset ved Sandvik og utgjør en utvidet skjæring på Rv. 801, ca. 10 km sør for Terråk. Det nyeste bruddet ved veien har en utstrekning på ca. 80 m med en stuff som er 3 – 5 m høy. Stuffen er høyest mot vest i bruddet og sålen er breiest midt på med ca. 25 m. Det gamle bruddområdet ligger nedenfor veien mot sjøen hvor kai for utførsel av stein er bygd, og hvor det for tiden (2010) ligger et lite blokklager.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Bruddet sett fra nord"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Myrland, Rolf , 1974
Bindal. Berggrunnskart; Bindal; Gradteig I 19; 1:100 000; trykt i farger; NGU nr. 53 (1910)
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Heldal, Tom , 2000
Fra kirkebygging til marmorjakt. Bygningstein på sørlige Helgeland.
;Helgeland Historielag;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Årbok for Helgeland;8-18 pages
Abstract:
Produksjonen av bygningsstein er ikke det første vi forbinder med Helgeland. Landsdelen kan ikke skryte av en steinindustri som leverer til verdens vakreste byggverk, slik vi ser i Fauske og Larvik. Heller ikke kan vi si at Helgeland kan vise til et tradisjonsrikt og levende steinhuggermiljø, der håndtverk i marmor og granitt fremstilles for det ganske land. Men til tross for landsdelens beskjedne bidrag til norsk steinindustri ser vi en fascinerende historie rundt naturens sterkeste byggemateriale, fra middelalderens kirkebyggere, via 1800-tallets jakt på vakre marmortyper til den nye tids drift og prospektering

Øvereng, Odd , 1979
Sandvik marmorforekomst, Bindal, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1712/5C;12 pages
Abstract:
Etter anmodning fra Fosdalens Bergverk A/S har NGU vurdert en kalkspatmar- mor-forekomst i Bindal med tanke på en eventuell utvidelse av den blokk- steinsproduksjon som i dag foregår i forekomsten . Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og diamantboring. I alt ble det diamantboret 173.20 m fordelt på to hull. Området er kraftig overdekket og hensikten med dia- mantboringen var å få belyst marmordragets mektighet, sprekkesystemenes opptreden og frekvens, og kvalitet. Marmoren kan deles i to hovedtyper, en lys og en mørk. Analyse av type- prøver viser at den lyse typen inneholder ca. 28% CaCO3 og den mørke typen ca. 21% CaCO3. Mektigheten er anslått til ca. 25-30 m. Hovedsprekkeretning- ene er omtrent Ø-V og N-S. Draget er splittet opp av amfibolittbenker, og de partier av marmoren som grenser opp til amfibolittbenkene er sterkt opp- sprukket. Ellers synes marmoren i det undersøkte partiet å være lite opp- sprukket.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
NO0115.01 Core
Sampler: Øvereng,O.
Comment: Pr.merket B3/79. Typeprøve av "mørk marmor" fra borhull nr.1
No. of registrated oxide analyses = 1
NO0115.02 Core
Sampler: Øvereng,O.
Comment: Pr.merket B4/79. Typeprøve av "lys marmor" fra borhull nr.1
No. of registrated oxide analyses = 1
24432 Block
Stored: Løkken
Comment: Marmor (Sandra)
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality: Sandvik 1
(Object Id: 23372 601,01,00)

Location
County: Nordland Municipality: Bindal (1811)
Map 1:50000: Austra (1725-2) Map 1:250000: Mosjøen
Coordinate system: EU89-UTM Zone 33
East: 369078 m. North: 7217651 m.
Longitude: 12.2170810 Latitude: 65.0566510
Show on map

Resource
Resource Type: Marble and limestone Resource Subtype: Marble
Brickstone(Y/N):
Importance
Historical: No , (Confirmed 10.okt.2012 by Leif Furuhaug)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Information(s) in free text format
Description
Dette er et eldre brudd i samme bergart.


Analyse Results
from
Deposit Area 1811 - 601 Sandvik

Oxide analyses

( All values are in % )
Sample No. Sample Type SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
NO0115.01 Core 25.86 3.65 0.51 2.29 -0.01 15.10 29.30
NO0115.02 Core 21.87 2.13 0.11 1.73 0.01 14.40 31.90
------------------
Sample No. Na2O K2O P2O5 Sum
NO0115.01 0.30 0.38 0.14 78.00
NO0115.02 0.20 0.69 0.13 73.00


The fact sheet was created on 18.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway