English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1820 - 604 Bonholmen
	(Objekt Id: 9257) (Sist oppdatert: 15.02.2013)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Videre drift frem til ca. 1975. Firma usikkert.
	1920 - 1962	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Vestlandske Steinhuggeri i Bergen

Forekomstbergart

	Litologi:	Kalkspatmarmor	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Middels-grovkornet(1->3mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	/ 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Helgelanddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Tjøtta-marmor er en tradisjonell betegnelse på hvit marmor som ble tatt ut i Tjøtta, fortrinnsvis på Bonholmen og Offersøya. Hovedforekomstene er Bonholmen, Marken og Verineset. Den NØ-lige delen av Offersøya består i hovedsak av grå og hvit kalkspattmarmor, der først nevnte dominerer. Hvit kalkspattmarmor opptrer i to tykke soner, Marken-sonen og Verines-sonen. De to sonene representerer muligens en folderepetisjon av samme sonen. I strøkforlengelsen av disse to sonene i SØ ligger Bonholmen hvor hvit marmor utgjør største delen av holmen. Det er mulig at Bonholmen representerer en foldelukning der de to nevnte sonene med hvit marmor møtes. Den er derfor mer foldet enn ved Marken og på Verineset. I tillegg til den hvite marmorern finnes det også på Bonholmen en marmor med blålig skjær og grålig med flammestruktur. Også på Bonholmen er det ganger av granitt som gjennomsetter marmoren. Tjøtta-marmoren er brukt til mange bygninger, spesielt i Bergen. Bruksområder innendørs er til golv og veggflis, trappetrinn og utsmykning. Bruksområder utendørs er til fasade, søyler, vindusinnramning og murestein. Sarkofagen til Dronning Maud skal være laget av en blokk fra Bonholmen. I Bergen er den brukt i: Bergen Tinghus (1920-årene) i golv og trappeoppganger, Telegrafbygningen (ca. 1930) i opptil 3 – 4 m lange søyler samt vindusinnramning, Hotell Norge og Grand Hotell, Handels og Sjøfartens hus og Sparebankbygningen har golv og trappetrinn. Marmoren er like hvit i dag som når den ble montert, dog noe ru flater utendørs fra luftforurensningens påvirkning (Heldal 2000b). Tjøtta-marmoren er i hvithet og kvalitet blant de beste norske marmorer. Dette er vel kjent i bygninger og andre bruksområder der den er anvendt. Logistisk ligger forholdene godt til rette geografisk sett, men den flate topografien gjør at en fort kommer ganske dypt med fare for vatninntregning. Reserven på Bonholmen som bygningstein er betydelig, men en kommer ved bryting fort under havnivå, og i tillegg ligger forekomsten veiløst på en flat holme. Mineralogi Tjøtta-marmoren har kalkspatt som hovedmineral. Kalkspatten er ulikekornet (finkornet til grovkornet) som vil si at den har store krystaller kittet sammen av små krystaller i matriksen som også medfører at den en spesielt god teknisk med lav porøsitet og den er markert bedre teknisk enn marmorene i Velfjord. Andre mineraler i underordnet mengde er biotitt, amfibol, muskovitt og kvarts, mens aksessoriske mineraler er plagioklas, kalifeltspatt, grafitt og noen korn av svovelkis.

Historikk

Ankerske kjente til forekomstene i området Offersøy og sikret ved århundreskiftet rettighetene til forekomstene. Ankerske ble imidlertid aldri å drive Tjøtta marmor. Marmorene i området er også beskrevet av Helland (1908). Den største driften på Tjøtta-marmor har funnet sted på Bonholmen, på holmens sydlige del. Uttaket har vært på 2-3000 m3 med store lokk (3 x 1 x 2 m). I den tidlige driften ble det skilt mellom tre typer: hvit marmor, marmor med blåskjær og ”flammet” grå marmor. De blålige og grålige typene ble kun i liten grad utnyttet. Forekomsten på Bonholmen ble kjent for Vestlandske Stenhuggeri i 1920, og de kom i gang med drift i 1922 (Heldal & Jansen 2000). Forekomsten var i drift fra 1920 – 1975, (? Heldal 1910 - 63? – Øvereng 1920-1963?) det meste av tida under Vestlandske Stenhuggeri i Bergen. Det ble satt opp sagbruk på Bonholmen med rammesager hvor marmoren fra Tjøtta-området kunne bearbeides. Marmoren ble saget med stålblad og slipemidlet var kvartssand med vann som kjøling.

Beliggenhet

Bonholmen eller Bondeholmen er en liten holme ca. 6 km rett NØ for Tjøtta. Terrenget er lavt og høyeste punkt på den 90 mål store holmen er 12 m. Mye av Bonholmen består av kalkspattmarmor og det er bygd ei kai for å transportere ut marmorblokker. For å komme til holmen er det enklest med båttransport fra Svinnes eller Tjøtta.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Fra Bonholmen" Foto nr. 2 viser "Fabrikkbygg, Bonholmen" Foto nr. 3 viser "Bruddkant, Bonholmen"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom , 1994

	Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider

Abstrakt:

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Heldal, Tom , 1996

	Vurdering av marmorforekomster på Offersøy og Bornholmen, Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.125;19 sider

Øvereng, Odd , 1991

	Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider

Abstrakt:

Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Nissen, August L. , 1974

	Mosjøen. Beskrivelse til det berggrunnssgeologiske gradteigskart I 17 1 : 100 000.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.307; 12;1 - 29 + sider

Abstrakt:

Description are given of the various lithologies occurring within the map area. These mainly comprise Cambro - Silurian supracrustals and intrusive, as well as granitic basement rocks of supposed Precambrian age. The intrusive rocks are principally those of the Bindal (granitoid) and Mosjøen (gabbro) massifs. These bodies are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. The Alsten granite, however, is thought to be older than the other massifs. Minerale assemblages present in the metasedimentary rocks denote that these lithologies have been metamorphosed in the almandine-amphibolite facies. Evidence of at least three Caledonian fold episodes is present in the area.

Gjelle, S. T.; Solli, A. , 2009

	Tjøtta. Berggrunnskart; Tjøtta; 18264; 1:50 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Karlsen, Tor Arne , 1991

	Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider

Abstrakt:

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	24025	Løsblokk	Lager: Løkken Kommentar: Hvit marmor

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse