English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 602 Hekkelstrand
	(Objekt Id: 9258) (Sist oppdatert: 28.04.2015)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Hekkelstrand marmor	Klassifikasjon: blokker	Farge: Hvit
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Dolomitt	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Dolomitt	Hovedmineral (>10%)
		Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
		Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
		Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1888 - 1894	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ankerske marmorforretning

Forekomstbergart

	Litologi:	Dolomitt	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:	Laminert

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Seve-Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Salangsdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

(Salangsgruppen)

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Primær lagning	Strøk/Fall :220 / 70

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dolomittmarmoren er en av de tykke marmorenhetene i Håfjellsmulden (Foslie 1949). Den ligger sentralt i mulden. Enheten med dolomittmarmor fortsetter fra Hekkelstrand i det gamle bruddet mot SV til Nilsheimen øverst i Skårnesdalen og opp mot Håfjelltuva med stor mektighet, mer enn 150 m. Den faller nokså bratt mot SØ, fra 60 til 80 grader. I tillegg er det også i Håfjellsmulden et et nivå med hvit dolomittmarmor i tilknytning til de fargebåndede marmorene litologisk lenger nede i mulden. Store mektigheter av denne marmoren finnes på Storjorda på den SØ sjenkelen av mulden, i Kvitbergan under fjellet Linken og i ombøyningen for mulden i Aksla vestenfor fjellet Linken. Dette går fram av Foslies kart over Bjørkåsen gruvers konsesjonsområde og Håfjellsmulden (Foslie 1929,1949). Dolomittmarmoren fra Hekkelstrand har vært brukt til søyler og fasadeplater. Et eksempel på bruk er som fasadeplater på den den japanske ambasaden i London (tidligere ”Junior Constitutional Club” satt opp i 1890) på Picadilly (Vogt 1897). Den er også brukt til bygninger i København. Problemet med de helt hvite dolomittmarmorene i Nordland er at de er dårlige teknisk ved at de ”smuldrer”. Dette er også tilfelle med den hviteste marmoren på Hekkelstrand. I de områdene av den 150 mektige marmoren er det imidlertid deler som er god teknisk selv om den da gjerne er diffust båndet og med svakt grå farge. Dette er i de deler som har det høyste innholdet av kalkspatt i dolomitten. Vurdering Det tas i dag ut dolomittmarmor som industrimineral på Hekkelstrand av Franzefoss. Det er utelukket at det kan tas ut bygningstein langs den 150 m breie marmoren i gruveområdet de nærmeste 2 km fra fjorden, men sonen forsetter herfra 4 – 5 km. Her er det et potensial også for bygningsstein. Logistisk er det greit å komme til i Skårnesdalen med transport til Kjeldebotn eller ned mot Ofotfjorden vestenfor dagens dolomittbrudd for industrimineral. Om reservene av marmor rapporterte lederen i bruddet på 1890-tallet på Hekkelstrand til Ankerskes hovedkontor: ”Marmor i Høide, Længde og Bredde, saa meget at det ikke kan tages ut, saa længe Verden består” (Pettersen 1992). Volumene er altså meget store, men en lokalitet med god teknisk kvalitet og homogenitet er viktig å lokalisere. I 1998 ble det av Lødingen Steinindustri AS vurdert et nytt uttak av marmor på sonen borte fra dagens brudd (Lindahl 1998b). Mineralogi Dolomittmarmoren som er fin- til middelskornet består av dolomitt med litt kalkspatt som gjør bergarten lokalt teknisk bedre enn Furuli fra Løvgavlen og den tar bedre polering. Dette gjelder spesielt i deler av forekomsten hvor den gjerne har en gråhvit farge med diffus bånding. I meget små mengder finnes muskovitt, svovelkis og amfibol. I deler er marmoren svakt grå og marmorert som sannsynligvis skyldes et lite innhold av grafitt. Det er lokalt i gruven, som Franzefoss driver under jord i dag (2010), som en sjeldenhet funnet en opptil dm-tykk hydrotermal kvartsåre som i sin randsone har litt drivende hvit talk og hvit tremolitt.

Brukseksempler

Bruksområder: Søyler, fasadeplater. Brukseksempler: - Den japanske ambassade (tidligere "Junior Constitutional Club") i Piccadilly, London, fra 1890 (fasadeplater).

Historikk

Rettighetene til forekomsten på Hekkelstrand ble sikret av J. H. Stoltz i 1888 (Pettersen 1992). Blokksteinsdrift på forekomsten ble drevet i perioden 1888-1894 (Helland 1908, Vogt 1897), men selve oppstarten var nok først i 1889. Til den første driften ble det hentet anleggsslusk fra utbyggingen av Ofotbanen som var flink til å knuse stein men ikke drive blokkstein. I 1891 sendte Ankerske et arbeidlag med utstyr til Hekkelstrand under ledelse av H. Lund, og fikk bedre sving på driften (Anker-Rasch 2006). Samme året ble rettighetene på marmorfeltet på Hekkelstrand overdratt fra J. H. Stoltz til Chr. Anker (Pettersen 1992). Saging av marmoren med wire og kvartssand ble også brukt, på den tiden en avansert metode som Ankerske brukte. Ankerske drev omfattende markedsføring av sine produkter. Bl. a. ble en båtlast sent til New York for salg, men ingen ville kjøpe marmoren og lasten ble til slutt dumpet utenfor New Yorks havn. Den første korte driftsperioden stanset i 1894. På det meste var 25-30 arbeidere engasjert i driften på Hekkelstrand. Det ble gjort et nytt mislykket forsøk på oppstart i 1898. Fra denne driften ble en båtlast sendt til København for bruk i bygninger der (Pettersen 1992).

Historisk betydning

I forekomsten er det tydelige spor etter driften mellom 1888 og 1894, i form av sagete bruddvegger og tilhuggete blokker som ligger igjen.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ved Rv. 819 som tar av fra E6 gjennom Ballangen sentrum, skiltet mot Kjeldebotn. Forekomsten der marmoren ble drevet som bygningsstein ligger helt ved denne veien, ca. 9 km fra veikryss i Ballangen sentrum. Franzefoss har i dag kontorbygningen nær og i det gamle bruddet. Spor etter det gamle bruddet finnes like ved Rv. 819, ca. 25 m mot Ballangen fra der hvor Franzefoss sitt transportbånd til kaien krysser veien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Brudd i dolomitt fra 1890-tallet" Foto nr. 2 viser "Gamle dolomittblokker" Foto nr. 3 viser "Foslie-bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1929

	Geologisk kart over Ballangsdalen.; 1:12 500; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1949

	Håfjellsmulden i Ofoten og dens sedimentære jern-mangan-malmer. Søndre Ofotens malmforekomster II.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.174;1-129 + f sider

Abstrakt:

The sedimentary hematite-magnetite ores of marine origin, occurring within the crystalline mica schists of the caledonian mountain of Northern Norway, belong to a characteristic type of iron ore deposits, internationally known as the Dunderland ore type. Such deposits are known from latitude 65 degrees 20' to 69 degrees 40' N, thus covering a distance along the mountain chain of about 550 km. Transversely to this direction, they are known for at most 90 km, but generally much less. It is significant, that they do not occur farther southwards along the mountain chain, nor in its eastern part. The reason seems to be, taht they are connected with the so-called western development or the mountain chain formations, which disappear below the ocean in the Trondheim district. Compared with the eastern development, it is characterized by greater thickness of the sedimentary series, a far more considerable part of crystalline limestones and - so faar as now known - absence of the basic lavas (greenstone formation), which are important in the east and south. It belongs to a more central part of the geosyncline. The southern and greater part of the ore-bearing district is so strongly folded, that it has been difficult to establish the stratigraphic relation between the different deposits or their proper place within the formations.

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider

Abstrakt:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Melezhik, Victor A.; Roberts, David; Pokrovsky, Boris G.; Gorokhov, Igor M.; Ovchinnikova, Galina V. , 1997

	Primary isotopic features in metamorphosed Caledonian carbonates: implications for depositional age

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.433;22-23 sider

Melezhik, Victor; Sørdal, Torbjørn; Øvereng, Odd , 1998

	Dolomite marble potential in the Ofotenfjord area

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.184;29 sider

Abstrakt:

This report will show the results obtained within the co-operative project concerning the dolomite marble potential in the Ofotensjord area. The main objectives were to find dolostones which may be used in the industry as an industrial mineral. The entirely tectono-stratigraphic section of the area only two from three marble sequences are known to contain the major developments of the dolomite marbles. These are the Evenes and Hekkelstrand Marble. Two major units of dolomite marble have been documented in the Evenes Marble. One is near the structural base of the group, other is in the upper part of the Evenes Marble sequence. Based on the limited mapping seven localities of dolomite marble have been selected in the Ofotenfjord area. Four occurrences of dolomite marble out of seven studied may be considered for future follow-up work. These are the dolomite marbles exposed at Ramstad, Sinklia, Skårnesdalen and Tjeldsundet. The Skårnesdalen occurrence is located in the Hekkelstrand Marble whereas the other three are a part of the Evenes Marble sequence. If all factors are con- sidered (geographic location, accessibility, possible volume, quality, extraction) the Ramstad occurrence is considered to have the highest potential. The final assessment should include detail mapping of a limited area in order to evaluate the volume and distribution of different quality dolomite marbles.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	24084	Løsblokk	Lager: Løkken Kommentar: Hvit dolomitt-marmor fra gammelt brudd
	24433	Løsblokk	Lager: Løkken Kommentar: Dolomittmarmor

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse