English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1816 - 603 Høyholm
(Objekt Id: 9259)
(Sist oppdatert: 12.10.2012)
Tilhører provinsen: Vevelstadgranitten

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vevelstad (1816)
Kart 1:50000: Vevelstad (1826-3) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 379044 m. Nord: 7281476 m.
Lengdegrad: 12.3721330 Breddegrad: 65.6325040
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 03.apr.2001 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Vevelstad Klassifikasjon: blokker Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Granodioritt Kornstørrelse: Meget ujevnkornet

Mineralogi:
Biotitt Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Serisitt Underordnet mineral (1-10%)
Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)

Test av ikke-fysiske egenskaper:
Type test Resultat
Saltmotstandsevne(DIN 52111) : Svak misfarging,ingen mekanisk nedbryting.

Foto nr. 1 viser "Polert plate av Vevelstadgranitt"
Foto nr. 2 viser "Bergflate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1992 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1993 - 1995 Prøvedrift Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Granodioritt Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Dypbergart Form: Massiv
Hovedtekstur: Porfyrisk
Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Bindalsbatolitten
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Foliasjon Strøk/Fall :180 / 65
Ikke definert Minerallineasjon
Ikke definert Eksfoliasjon

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er porfyrisk med 1 – 3 cm store feltspattkrystaller. Delvis er disse sonerte. I matriks mellom feltspattkrystallene er de mer finkornet feltspatt og kvarts som sitter sammen med svart biotitt. Dette gir bergarten en ren svart-hvit farge. Bergarten er homogen og lite forgneiset. En viss orientering av feltspattporfyrene kan også dels være primær magmatisk flytestruktur. Det finnes lokalt inneslutninger (xenolitter) av mørke bergarter i granitten. Det foreligger data fra testing av fysiske egenskaper for granitten som bygningsstein og som pukk. Flis av porfyrgranitten på Høyholm er brukt til golv i Allbrukshuset for Vevelstad kommune, golv i Rådhuset i Narvik som flis og golv på NGU i Trondheim. Steinen er også brukt i klipt form i uteanlegget ved kirka i Vevelstad. Videre er den som nevnt brukt til et større krigsminnesmerke som er satt opp ved Dolstad kirke i Mosjøen. Flis av porfyrgranitten på Høyholm har mange bruksområder og er en teknisk god stein. Steinen er teknisk testet av SINTEF og gjennomsnittsverdiene for det er gitt av Heldal (1994b). Den vil ha en lav til middels pris på markedet som blokkstein. Samtidig er det meget lett og til liten kostnad mulig å ta ut steinen fra de store blokkene som ligger ved veien og i fast fjell. Forholdene ligger meget godt til rette for å ta ut store mengder storblokk og reserven er meget stor. Steinen er homogen og lar seg lett splitte langs rette store rette flater med kiling av korte borhull. Dette er erfart både gjennom uttakene som er gjort og klippingen som ble utført ved Koloritt AS på Leivset. Det er gjort omfattende teknisk testing med hensyn til bruk av porfyrgranitten til bygningstein, som har vist at steinen er god teknisk sett (Heldal 1994b). Steinen er også pukktestet og gir god kvalitet pukk til veiformål utenom til toppdekke. Et problem for forekomsten på Høyholm er det nylig etablerte kunstverket lengre oppe i fjellsiden som er en del av Skulpturlandskap Nordland. Ca. 1 km nord for Høyholm ligger imidlertid Nordgården og en km videre derfra og nordover ligger Kongshaugen hvor det er gode muligheter for uttak av samme typen granitt. I realiteten kan porfyrgranitten brytes på hele strekningen fra Anndalsvågen til Vistnes. Reservene i området er meget store. Heldal (1994b) uttrykker at dette er et av de mest lovende objekter i Nordland. Mineralogi Hovedmineralene i porfyrgranitten er plagioklas, kalifeltspatt, kvarts og biotitt. I mindre mengder opptrer sericitt, hornblende og epidot. Aksessorisk forekommer titanitt og lokalt litt kis. Rent petrografisk er granitten en porfyrisk granodioritt.
Historikk
Forekomsten ble undersøkt tidlig på 1990-tallet, dels med Nordlandsprogrammet som pådriver. Det har ikke vært regulær drift på forekomsten men prøver og stor blokk er tatt ut i periode 1993-95. Før det ble det tatt ut et emne til en stor bautastein som er satt opp ved Dolstad kirke i Mosjøen. Det ble produsert flis av ved Fosdalen Steinindustri AS og ved produksjonslinja på Setermoen hos Kleber Naturstein AS. Granitten er klipt av Koloritt AS på Leivset for bruk til uteanlegget ved kirken i Vevelstad. Kommunen har vært pådriver for å få i gang drift på forekomsten og ei tid var Statskog Naturstein AS inne i forhandlingene om drift. Tidlig på 1990-tallet ble også porfyrgranitten vurdert som bygningsstein av Trondheimsfirmaet Delta Design AS (Flood 1994).
Beliggenhet
Porfyrgranitten på Høyholm ligger like inntil Rv.17, Kystriksveien, mellom fergestedene Anndalsvågen og Forvik. På hele strekningen av denne veien gjennom kommunen finnes porfyrgranitt og flere lokaliteter er vurdert som bygningsstein. Ved Høyholm ser en ovenfor veien en hel del meget store granittblokker (”blokklager”) og av disse blokkene er det splittet ut håndterlige blokker som det er gjort prøveproduksjon på. I fjellsida ovenfor blokkene ligger et av bidragene til kulturlandskap Nordland, en polert sirkelformet flate.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Rasblokker"
Foto nr. 2 viser "Parti fra Høyholmforekomsten"
Foto nr. 3 viser "Krigsminnesmerke, Mosjøen"
Foto nr. 4 viser "Prøveuttak i rasblokk"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Karlsen, Tor Arne , 1991
Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider
Abstrakt:
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
24034 Løsblokk
Lager: Løkken
Kommentar: Porfyrgranitt
24062 Løsblokk
Lager: Løkken
Kommentar: Porfyrgranitt
24094 Løsblokk
Lager: Løkken
24102 Løsblokk
Lager: Løkken
Kommentar: Lys gneis


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse