English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1813 - 606 Velfjord
(Objekt Id: 9262)
(Sist oppdatert: 14.03.2019)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386432 m. Nord: 7256298 m.
Lengdegrad: 12.5537090 Breddegrad: 65.4094990
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 24.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Velfjord Blå marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Blålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Velfjord marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Forekomstbergart
Litologi: Kalkspatmarmor Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtekstur: Granoblastisk
Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
En mektig marmorsone opptrer i området mellom Hommelstø i Velfjord og Tosenfjorden. Sonen ligger dels i primær (sedimentær) kontakt med gneis og glimmerskifer, dels med tektonisk kontakt mot ultramafiske bergarter (nordøst), og dels i intrusiv kontakt mot kaledonske diorittiske/gabbroiske intrusiver. Hvit marmor utgjør vesentlige deler av marmorsonen og finnes først og fremst i dens østlige deler. Forøvrig inneholder deler av sonen grå marmor, og enkelte steder finnes blå marmor. I natursteinsammenheng er det den hvite og blå marmoren som er av interesse. Den blå opptrer som smale soner innen den hvite marmoren, fortrinnsvis nær kontakten mot intrusivene, og/eller som større "flåter" av marmor som er innesluttet i intrusivene. Blå marmor er observert minst 8 steder i Velfjordområdet, men det er kun 2 lokaliteter (Foråsbotnet og Rugåshylla) hvor noen mengde er påvist. Fargen varierer fra klar blå til blek himmelblå, og hvite partier kan sees innimellom. Blåfargen antas å være forårsaket av defekter i kalkspatens krystallgitter. Forsøk med oppvarming har medført bleking og overgang til hvit farge. Det er sannsynlig at blekingen også kan oppstå ved langvarig påvirkning fra sollys, men omfanget av dette er ikke klarlagt. Skjæringer som er 2-3 år gamle viser ingen tegn til slik blekning. Det finnes to nærmest identiske blå marmortyper i markedet. Den ene brytes i liten skala (kun ca. 60 kbm blokk pr. år) i Argentina og markedsføres under navnet AZUL CIELO. I 1994 oppnådde denne en blokkpris på kr. 20-30.000 pr. kbm. Det synes således at blå marmor stiller i en meget høyt priset, eksklusiv særklasse innen naturstein. Dette kan muliggjøre selv meget begrensede uttak og salg av selv små blokker og emner. Erfaringer fra tidligere drift og prøver som er tatt i den senere tid tyder på at svake kornbindinger er den største svakheten med Velfjordmarmor som natursteinsråstoff. Den ofte svært grovkornede marmoren smuldrer relativt lett, spesielt langs sagde kanter. Dette gjelder både den hvite og den blå marmoren. Dette er et alvorlig trekk og var hovedårsaken til at gjentatte forsøk på drift i Velfjordområdet fra 1870-årene og frem til 1970 ikke lyktes. Det er svært sannsynlig at marmoren av denne årsak gjennomgående er av dårligere kvalitet enn gjennomsnittet for andre hvite og blå marmortyper på markedet. For den blå marmoren er også den heterogene karakteren kvalitetsmessig uheldig, med bl.a. fare for brekkasje under brytning og produksjon. En annen stor hindring for ny blokksteinsdrift er at store arealer, inklusive de gamle marmorbruddene, i dag er båndlagt til industrimineraldrift; den hvite marmoren er et svært lønnsomt kalkråstoff som anvendes som fyllstoff i papir. Når det gjelder andre lokaliteter med pen hvit marmor i området, ligger disse vanskelig til og synes topografisk sett uegnet til marmordrift. Potensialet for den blå marmoren synes også å være svært marginalt, selv for meget småskala drift. Negative kvalitetstrekk er som nevnt svake kornbindinger, sterk grad av oppsprekning, inhomogenitet og usikker holdbarhet av farven. Forekomstene antas å være interessante kun i tilfelle markedsinteressen og prisnivå er eksepsjonelt høyt i forhold til andre steintyper, og at eventuelle uttak kan baseres på små blokker, små uttaksvolum, høy vrakprosent og fjerning av varierende mengder overfjell. Andre forekomster av blå marmor kan finnes under overdekningen, men det er tvilsomt om slike vil være større enn Foråsbotnet og Rugåshylla og undersøkelser kan falle dyrt (avdekning, kjerneboring).
Historikk
Den første bruddaktiviteten startet rundt 1870 og fortsatte til ca. 1881. Det var et engelsk selskap som ville ta ut blokker av marmor. Ett av bruddene var Hundkjerka. I en kortere periode rundt 1900 var det en betydelig aktivitet i flere brudd rundt tettstedet Hommelstø. Aktiviteten var i en periode så stor at bergmesterembetet hadde kontor i Velfjorden. På grunn av uoverensstemmelser mellom de impliserte parter, samt at marmorens egnethet som blokkstein ikke var slik som forventet, dabbet aktiviteten raskt av. Nytt forsøk på uttak av blokkstein ble gjort i 1958 av firmaet Sætre Steinindustri, Bergen. Rettighetene ble senere overdratt til firmaet Paul Eide. I årene fram til 1970 var det bare en liten og periodisk marmordrift. Først på 70-tallet (eller like før) ble det tatt initiativ til bruk av kalkspatmarmoren som industriråstoff. NGU har ved flere anledninger siden 1978 blitt engasjert av diverse selskaper for å undersøke den hvite marmorens kvalitet og egnethet som industrimineral. Flere mindre selskaper/ entreprenører forsøkte seg på drift av industrikalk uten å lykkes. Det var ikke bare kvaliteten på marmoren som var en utfordring, men også rettighetsforholdene og marked. Et av de siste selskapene som forsøkte seg var Norsk Marmor A/S, som i 1996 fikk ny eier: Hustadkalk A/S. Siden den tid har det vært kontinuerlig produksjon av industriråstoff i Hundkjerka-forekomsten. Hustadkalk A/S er råstoffleverandøren til foredlingsbedriften Hustadmarmor A/S i Elnesvågen ved Molde som produserer kalkslurry til papirindustrien.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ved tettstedet Hommelstø innest i Velfjorden, omtrent midtveis mellom Brønnøysund og Tosenfjorden langs rv 76 (tidl.803). De fleste lokalitetene ligger langs den indre delen av fjordarmen Heggefjorden.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"
Foto nr. 2 viser "Bruksområde - kai."

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Øvereng, Odd , 1991
Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider
Abstrakt:
Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Øvereng, Odd , 1979
Geologisk kartlegging og diamantboring, Hundkjerka marmorforekomst, Velfjord, Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1625/4C;18 sider
Abstrakt:
Etter anmodning fra Velfjord Industriselskap A/S har NGU utført geologisk kartlegging og diamantboring av Hundkjerka marmorforekomst, Velfjord. I alt ble det diamantboret 241 m fordelt på 8 hull. Forekomsten er relativt homogen m.h.t. kjemisk sammensetning, med et CaCO3-innhold på mellom ca. 80 og 97 %. Marmoren er middels- til grovkornet og fra hvit til grå i farge. Forekomsten er av størrelsesorden 1-1.5 mill. tonn.

Karlsen, Tor Arne , 1991
Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider
Abstrakt:
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Navn på lokalitet: Foråsbotnet
(Objekt Id: 12593 606,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 383662 m. Nord: 7259108 m.
Lengdegrad: 12.4917040 Breddegrad: 65.4337110
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 24.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Velfjord Blå marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Blålig
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Brusitt Underordnet mineral (1-10%)
Pyroksen Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Wollastonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Prøvedrift Ikke naturstein, men forsøk på kalkdrift.
1991 - 1993 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU
1992 - 1992 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Primær lagning Strøk/Fall :90 / 40
Ikke definert Sprekker
Ikke definert Eksfoliasjon

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Ved Foråsbotnet er det avdekket en sone med blå marmor i forbindelse med forsøk på produksjon av korning. Den blå marmoren opptrer her som en tynn sone, mellom 3,5 og 6 m mektig, som på begge sider har intrusivkontakt mot dioritt. Sonen faller 40 grader mot SSV. Den skjærer den ene enden av en åsrygg og prøvebruddet er etablert i den østlige delen. Mot vest fortsetter sonen gjennom det avdekkede området for så å forsvinne under et jorde. I det avdekkede området kan marmoren brytes i en strøklengde på ca. 75 meter uten at det vil by på særlig problem med overfjell. Anslagsvis vil totalt volum tilgjengelig blå marmor være på ca. 6000 kbm. Den blå marmoren er stort sett av båndet type, med vekslende finkornede og grovkornede bånd. Lokalt er båndene sterkt foldet. I felt virker det som at blåfargen er mest påfallende nær intrusivkontakten. Sprekketettheten er høy, spesielt omfattende er horisontale sprekker som gir en "benkning" i forekomsten. Avstanden mellom disse varierer mellom 10 cm og 1 m. Videre finnes flere sprekkesystemer med varierende retning, og det er en tendens til at finkornede typer er mer oppsprukket enn grovkornede. Mange av sprekkene stopper mot grovkornede partier. Blokker over 2 m3 er det neppe mulig å ta ut. Sommeren 1992 ble det tatt ut prøveblokker på to steder innenfor det avdekkede området ved enkel sømboring og forsiktig sprengning. Tre av blokkene (mellom 200 og 400 kg hver) ble bearbeidet til polerte plater hos NGU/Løkken. Blokkuttaket og bearbeidingen viste at marmoren er temmelig rik på små, nesten usynlige sprekker som åpnes når marmoren sages. Spesielt finkornede partier er utsatt for dette. Prøveuttaket indikerer at stor skrotprosent må påregnes i tilfelle drift. Mest hensiktsmessige uttaksmetode vil trolig være linesaging i snitt på tvers av strøkretningen og løsing av primærblokk etter naturlige, flate sprekker. Imidlertid synes forekomstens potensiale å være svært marginal, selv for meget småskala drift. Se videre omtale av denne marmortypen under forekomsten (Velfjord).
Brukseksempler
Trolig vil det være interessante avsetningsmuligheter både for plater og emner til utsmykning og for prydgjenstander. Ettersom det er mulig den blå marmoren blekes ved langvarig påvirkning av sollys og ved oppvarming, vil den i første rekke være egnet innendørs.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger i Foråsbotnet litt nord for gården Brattås, på halvøya nord for Hommelstø. Et prøvebrudd ligger like ved veien utover mot Buåsvågen. Her står det igjen åpne siloer etter prøveproduksjon av korning.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0121.01 Håndstykke
Prøvetaker: Øvereng,O.
Kommentar: Pr.merket Ø98-50. Prøve av blå marmor tatt i foten av bruddveggen. Øst i bruddet.
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0121.02 Håndstykke
Prøvetaker: Øvereng,O.
Kommentar: Pr.merket Ø98-51. Prøve av blå marmor tatt i bruddveggen. Øst i bruddet.
Antall registrerte oksydanalyser = 1
24081 Løsblokk
Lager: Løkken
Kommentar: Båndet blå-hvit marmor
24105 Løsblokk
Lager: Løkken
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Rugåshylla
(Objekt Id: 12594 606,02,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386092 m. Nord: 7255648 m.
Lengdegrad: 12.5469380 Breddegrad: 65.4035540
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 24.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Velfjord Blå marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Blålig
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Brusitt Underordnet mineral (1-10%)
Pyroksen Aksessorisk mineral (<1%)
Wollastonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1991 - 1993 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Sprekker

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Den blå marmorsonen ved Rugåshylla varierer i mektighet mellom 5 og 12 m og faller ca. 30 grader mot S. Fra veiskjæringen fortsetter marmoren under overdekke til den sees igjen ca. 300 m mot vest. Oppå sonen ligger dioritt/gabbro som et lokk. Dette vil medføre raskt stigende overfjell i tilfelle drift på marmoren. Sonens øvre del er relativt ensartet, grovkornet blå marmor, mens den nedre delen er mer heterogen og veksler mellom finkornet og grovkornet blå marmor og hvit til grå marmor. Blåfargen avtar gradvis med avstand vekk fra kontakten med intrusivene. En markert sprekke- og forkastningsretning er NNØ-SSV (steilt fall mot VNV). Ofte står disse sprekkene svært tett, slik at blokk av særlig størrelse ikke kan oppnås. Men også ved denne lokaliteten er det en tendens til at sprekkene stopper mot grovkornede partier. Utnyttelse av forekomsten anses svært problematisk av flere grunner; den ligger nær bebyggelse, en vil raskt få problem med overfjell, og sprekketettheten er tildels svært høy. Se videre omtale av denne marmortypen under forekomsten (Velfjord).
Brukseksempler
Trolig vil det være interessante avsetningsmuligheter både for plater og emner til utsmykning og for prydgjenstander. Ettersom det er mulig den blå marmoren blekes ved langvarig påvirkning av sollys og ved oppvarming, vil den i første rekke være egnet innendørs.
Beliggenhet
Denne marmorlokaliteten er en ca. 500 m lang veiskjæring like ved Rugåshylla i Hommelstø som ble avdekket i forbindelse med utbygging/omlegging av riksvei 76 (tidl.803).

Navn på lokalitet: Hundkjerka
(Objekt Id: 12596 606,03,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386182 m. Nord: 7257598 m.
Lengdegrad: 12.5472410 Breddegrad: 65.4210650
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 24.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver: 2 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Velfjord marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet: Middels god
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Dolomitt Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Olivin Aksessorisk mineral (<1%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Amfibol Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1958 - 1958 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Sætre Steinindustri, Bergen
1970 - 1975 Regulær drift Selskap/Institusjon:Paul Eide, Levanger
I deler av forekomsten
1978 - 1978 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU
8 borhull
1978 - 1978 Regulær drift Pukkuttak
1991 - 1993 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Sprekker

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Hundkjerka består av hvit marmor. Forekomsten har de siste årene vært bundet til industrikalkdrift, og det synes i dag helt uaktuelt å kombinere natursteinsdrift med pågående bruddvirksomhet. En del blokk er tidligere tatt ut i dette bruddet. Kjerneboring av forekomsten i 1978 omfattet 8 hull. Den hvite marmoren er overveiende grovkornet (med korn opptil 10 mm), men mer finkornete partier og ulikekornete partier finnes. Bergarten synes klart kontaktmetamorft påvirket. Homogene partier finnes i bruddområdet, men hyppige soner med høy sprekketetthet og spredte, grå bånd ville etter all sannsynlighet medført høy skrotprosent i tilfelle natursteinsdrift. Drivverdig tonnasje ville blitt langt mindre enn angitte tonnasjer som industrikalkressurs (2-2.5 mill. tonn). Videre smuldrer marmoren relativt lett. Her er dels vanskelige topografiske forhold for marmordrift. Den hvite marmorsonen fortsetter i vestlig og nordvestlig retning og kiler dels ut.
Beliggenhet
Lokaliteten Hundkjerka ligger nederst i Engadalen, ved Heggefjorden, ca. 1,5 km nord for Hommelstø. Avstanden langs vei fra Brønnøysund er ca. 35 km.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0121.03 Borkjerne
Prøvetaker: Øvereng, O./...Lager: Løkken
Kommentar: Prøve merket Bh.1, gjennomsnittsanalyse av borehull 1 (NGU-rapp.1625/4C)
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0121.04 Borkjerne
Prøvetaker: Øvereng, O.
Kommentar: Pr. merket Bh.5, gjennomsnittsanalyse av borehull 5 (NGU-rapp.1625/4C)
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Trovika
(Objekt Id: 12597 606,04,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386832 m. Nord: 7256798 m.
Lengdegrad: 12.5618990 Breddegrad: 65.4141200
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 24.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Velfjord marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Wollastonitt Underordnet mineral (1-10%)
Olivin Aksessorisk mineral (<1%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Serpentin Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Regulær drift Flere perioder med blokkuttak
1880 - 1885 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Norwegian Marble Company
1991 - 1993 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Sprekker Strøk/Fall :24 / 85
Ikke definert Primær lagning Strøk/Fall :342 / 50

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Ved Trovika er tidligere (fra 1880-årene) tatt ut blokker av hvit marmor ved flere anledninger, men driften har som regel stoppet opp pga. "smuldrende" marmor. I dag ville brytning av blokk komme i konflikt med pågående industrimineraldrift på marmoren. Det er ingen bruddaktivitet i selve Trovika, men lokaliteten fungerer som lager og utskipningssted for uttaket i Hundkjerka-forekomsten. Forekomsten er ikke blant de beste marmorlokaliteter for naturstein i Velfjordområdet. Relativt sterke variasjoner ses i marmoren her, både langsetter og på tvers av strøket, og kun begrensede, steile soner synes å være homogene nok til blokksteinsuttak. De beste partier finnes i nedre del av bruddet, mens det i øvre del finnes uren, tett båndet marmor. De reneste, hviteste partiene er svært grove og smuldrer lett, og også for smale, mens de mer finkornige varianter er gråbåndet og lite attraktive. Videre er forekomsten gjennomsatt av sprekker.
Beliggenhet
Trovika-lokaliteten ligger ved Heggefjorden litt sør for Hundkjerka-lokaliteten og ca. 1 km nord for Hommelstø. Det er adkomst fra fylkesveien som går utover Brattåshalvøya.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0121.05 Borkjerne
Prøvetaker: Øvereng,O.
Kommentar: Gjennomsnittsanalyser over en mektighet på ca. 8 m fra et diamantborhull sentralt i forekomsten.
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0121.06 Borkjerne
Prøvetaker: Øvereng,O.
Kommentar: Gjennomsnittsanalyser over en mektighet på ca. 28 m fra et diamantborhull sentralt i forekomsten.
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Rugåsneset
(Objekt Id: 12598 606,05,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Velfjord (1825-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386992 m. Nord: 7256598 m.
Lengdegrad: 12.5655090 Breddegrad: 65.4123830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 24.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Velfjord marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Brusitt Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate, type 1"
Foto nr. 2 viser "Polert plate, type 2"
Foto nr. 3 viser "Polert plate, type 3"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Regulær drift Selskap/Institusjon:engelsk firma (ukjent)
sent på 1800-tallet
1890 - 1900 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Chr. Anker, Halden
1991 - 1993 Befaring Selskap/Institusjon:NGU
1992 - 1992 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
Småblokk for saging/polering av plater

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Primær lagning Strøk/Fall :105 / 74
Ikke definert Sprekker Strøk/Fall :208 / 80
Ikke definert Forkastningsplan Strøk/Fall :345 / 82

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Et engelsk firma tok ut blokker av hvit marmor på Rugåsneset mot slutten av 1800-tallet. Her har ikke vært noen blokksteinsdrift siden den tid. Sonen det ble brudt ifra var over 100 m mektig, i et område med gunstig relieff for brytning. En del store blokker (2x1x0.5 m) ble tatt ut. Mange av disse ble etterlatt i bruddet, og det kan antas at firmaet ga opp forsøket relativt raskt. På midten av 1990-tallet ble forekomsten kjerneboret med tanke på produksjon av industrikalk (Norwegian Holding A/S). Det har også vært prøveproduksjon av industrikalk i forekomsten, og deler av forekomsten vil dermed ikke kunne nyttes til naturstein. Den hvite marmoren er overveiende grovkornet (med korn opptil 10 mm), men mer finkornete partier og ulikekornete partier finnes. Observerte urenheter omfatter noen partier med strøkparallelle, grå bånd av varierende tykkelse (fra 10-20 cm til 2 m) og en brucittholdig sone, men generelt synes Rugåsnes-marmoren å være mer homogen enn i området Hundkjerka-Trovika. Muligens er den også mer holdfast. Vogt (1897) peker ut Rugåsneset som kvalitetsmessig best av de områdene han undersøkte, men såvel tidligere driftsstans som prøver sagd/polert av NGU vitner om at smuldring kan være et problem også for denne forekomsten.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger på Rugåsnesodden ca. 1 km NØ for Hommelstø. Kun et smalt fjordsund skiller denne fra Trovika-lokaliteten.


Faktaarket ble generert 19.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse