English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1813 - 610 Storbørja
(Objekt Id: 9267)
(Sist oppdatert: 12.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Brønnøy (1813)
Kart 1:50000: Tosbotn (1825-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 396843 m. Nord: 7262314 m.
Lengdegrad: 12.7731590 Breddegrad: 65.4668890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 12.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Farge: Rød
Fargespill: Homogenitet: Middels god
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Prøvedrift
1990 - 1990 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1990 - 1990 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Kalkspatmarmor Forvitringsfarge: Grå
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtekstur: Laminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Foliasjon Strøk/Fall :25 / 75

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Marmoren er en rød marmor betegnet ”Solnedgangsmarmor” med en lagning i form av dm-tykke fargebåndede lag. Tykkelsen på den røde marmoren er 10 – 15 m. Den har et strøk mot NNØ med et relativt steilt fall mot ØSØ. I mindre avgrensede partier kan marmoren gå over i hvitt (Karlsen 1991). Friis (1902) beskriver store mektigheter av marmor og antyder et potensiale i dalføret nordover fra bunnen av Storbørja-fjorden. Den fargede marmoren er en del av en mektig karbonatenhet som strekker seg N-S gjennom området i bunnen av fjorden Storbørja. Også store mengder av grå og grålig hvit marmor ble på slutten av 1800-tallet kartlagt i Storbørja (Hoholm 1998). Marmoren fra Storbørja er kun testet som bygningsstein. Det er tatt ut en del større blokker, hvorav noen ligger der framdeles. Kvaliteten på marmoren i Storbørja er rimelig god og Karlsen (1991) har vurdert den til å ha et visst potensial som bygningsstein i konkurranse med andre forekomster på Helgeland. En bakdel er at forekomsten ligger i et veiløst område. Det er imidlertid også verneinteresser i området. Mineralogi Hovedmineralet i bergarten er middelskornet kalkspatt. Enkelte steder kan den være opp mot grovkornet. I tillegg finnes kvarts, magnetitt, muskovitt, feltspatt og grafitt i aksessorisk mengde. Et grønt aksessorisk mineral er sannsynligvis epidot eller fuchsitt.
Historikk
Marmoren i Storbørja ble funnet i 1896 og først kjent etter at Vogt (1897) skrev sin bok om marmor i Norge. Friis (1902) er den første som beskriver marmoren i Storbørja. Rettigheter til forekomsten skiftet eiere flere ganger tidlig og utover på midten på 1900-tallet. Det ble senere på ukjent tidspunkt tatt ut noen blokker fra bruddet i Storbørja. En del blokker ligger nede i sjøkanten og det er uvisst om noe ble fraktet ut i det hele tatt. Rundt 1990 ble marmorenheten i Storbørja undersøkt med tanke på utnyttelse til industrikalk, med negativt resultat (Øvereng 1991b).
Beliggenhet
Forekomsten ligger i bunnen av Storbørja, en lang og smal fjordarm mot øst fra Velfjorden. Området er veiløst og temmelig mye overdekket. Marmorsonen forsvinner oppover fra sjøen inn under dyrket mark og lar seg også vanskelig følge videre i terrenget. I dag er stedet fraflyttet. Et lite brudd er anlagt på en liten kolle nede ved sjøen. Koordinat er satt etter Øvereng (1991b) som har gjort koordinatfesting og beskrivelse.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Blokk"
Foto nr. 2 viser "Forekomsten"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Karlsen, Tor Arne , 1991
Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider
Abstrakt:
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Friis, Jacob P. , 1901
Marmorforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; BIBLIOGRAFI;NGU; No.34;30-42 sider
Abstrakt:
Forkortet: At Heggefjord, a branch of Velfjorden, marble was formerly quarried, but the work is now suspended. Director J.P.Friis, on pages 30 to 40, has described several localities in this region, containing marble of good quality.

Øvereng, Odd , 1991
Undersøkelser av kalksteinsfeltet i kommunene Brønnøy og Alstadhaug, Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.050;47 sider
Abstrakt:
Som et ledd i gjennomføringen av det 5-årige ressursprogram for Nordland fylke har NGU utført en rekognoserende geologisk/økonomisk vurdering av utvalgte kalksteinsfelter på strekningen Tosenfjorden-Tjøtta på Sør-Helgeland. De ulike kalksteinskvalitetene i dette området kan deles inn i tre hovedtyper: 1. Fin- til middelskornet, massiv med skifrig utvikling i begrensede nivåer. Oftest hvit med diffuse gråe flammestrukturer. Stedvis utpreget båndet med alternerende blek gråe- og gråe bånd. Gråfargen skyldes i hovedsak tilblanding av finfordelt grafitt. 2. Grovkornet massiv, hvit til blek grå. Impregnert av mm store grafittaggregater. Finfordelt grafitt (ppm) opptrer i enkelte nivåer. 3. Finkornet, utpreget skifrig, hvit til blek grå av farge. Denne typen opptrer på kontakten mot "Velfjordmassivene". De mest fremtredende forurensningene er de samme i alle typene: Grafitt, glimmer (biotitt/muskovitt) og feltspat. I aksessoriske mengder er påvist: kis (svovelkis), apatitt, zirkon, titanitt. Den gråe fargen som opptrer i nær alle typene skyldes i hovedsak finfordelt grafitt. I ubearbeidet form er anvendelsesmulighetene for de ulike kalksteinstypene meget begrenset.

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Heldal, Tom , 2000
Fra kirkebygging til marmorjakt. Bygningstein på sørlige Helgeland.
;Helgeland Historielag;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Årbok for Helgeland;8-18 sider
Abstrakt:
Produksjonen av bygningsstein er ikke det første vi forbinder med Helgeland. Landsdelen kan ikke skryte av en steinindustri som leverer til verdens vakreste byggverk, slik vi ser i Fauske og Larvik. Heller ikke kan vi si at Helgeland kan vise til et tradisjonsrikt og levende steinhuggermiljø, der håndtverk i marmor og granitt fremstilles for det ganske land. Men til tross for landsdelens beskjedne bidrag til norsk steinindustri ser vi en fascinerende historie rundt naturens sterkeste byggemateriale, fra middelalderens kirkebyggere, via 1800-tallets jakt på vakre marmortyper til den nye tids drift og prospektering

Myrland, Rolf , 1972
Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider
Abstrakt:
The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0126.01 Håndstykke
Kommentar: Prøve merket ØV 39-90. Prøven tatt i liggen av marmorsonen.
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1813 - 610 Storbørja

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
NO0126.01 Håndstykke 5.15 0.93 0.04 0.28 -0.01 0.59 50.77
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
NO0126.01 -0.10 0.55 -0.01 58.00


Faktaarket ble generert 24.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse