English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomst 1804 - 611 Ljøsenhammeren Sør
	(Objekt Id: 9270) (Sist oppdatert: 14.03.2019)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Skjerstad Sun	Klassifikasjon: blokker	Farge: Rosa
		Fargespill:	Homogenitet: Dårlig
		Litologi: Kalkspatmarmor	Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:

		Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
		Dolomitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Fuchsitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate" Foto nr. 2 viser "Polert plate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1992	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Prospektering AS
	1993 - 1995	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU / Statsskog Naturstein AS
	1994 - 1994	Geologi	Selskap/Institusjon:U. Søvegjarto
	1994 - 1995	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Statsskog Naturstein AS
	1996 - 1996	Røsking	Selskap/Institusjon:NGU / Statsskog Naturstein AS
	1996 - 1998	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:NGU / Statsskog Naturstein AS

Forekomstbergart

	Litologi:	Kalkspatmarmor	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:	Båndet

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	/ 40	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Fauskedekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Rognanformasjonen

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

NGU og Statsskog foretok detaljkartlegging og kjerneboring av "Ljøsenhammeren syd" flere ganger i perioden 1993-98. Prøvedrift ble utført av Statsskog fra 1994 av, og bruddets umiddelbare nærhet er avdekket ved grøfting. Forekomsten er en kalkspatmarmorsone som faller 30-50 grader mot NV, ligger oppå en glimmerskiferenhet og danner en lav, NØ-SV-orientert åsrygg. I åsens sydlige del fins dominerende rosa marmortyper, mens toppen av åsen og den nordlige delen består av grå-hvit marmor. Variasjonene i forekomsten skyldes i stor grad tett folding. Den grå marmoren er tolket (1998) å opptre under den rosa i en større synform, med mindre parasittiske folder som her og der bringer den opp mot overflaten. Foldeaksene stuper mot SV. Marmoren kan inndeles i 2 rosa typer og 2 grå/hvite typer. Den ene rosa typen er lys og blek i farven, til dels gulhvit og lokalt fuchsittførende, og synes ved overflaten å dominere over den andre typen som er rosa og båndet. Den volummessige fordelingen mellom disse 2 typene er imidlertid uklar mot dypet. De andre marmortypene omfatter grå, båndet marmor, og hvit marmor med grå bånd. Av oppsprekning forekommer endel tynne, steile stikk vinkelrett på båndingen. Det er klart færre av disse nord for bruddet enn fra bruddet og sydover. Forøvrig kan de glimmer/kloritt-rike båndene i en del av marmoren representere potensielle bruddsoner. Ved saging av plater er det derfor viktig at snittet legges parallelt med båndingen, selv om platene da vil vise endel fargevariasjon. Forekomsten kan ha et mulig potensiale. Den blekrosa marmortypen og den rosa-båndede utgjør to ulike sorteringer i markedet, og begge kan regnes som rimelig attraktive for eksport av blokk. De grå/hvite typene vil oppnå lav pris men utgjør store volum og antas å gi bedre utnyttelsesgrad p.g.a. jevnere kvalitet og mindre oppsprekning, og kan evt. utgjøre en ressurs for innenlandsmarkedet. Terrenget gir gunstige brytningsmuligheter.

Historikk

Ideen om utnyttelse av denne marmortypen kom fra ASPRO. Med bakgrunn i det ble det boret et par hull mellom åsryggene i 1992 av NGU. Fra 1993-95 ble det boret noen 4 hull for å få kartlagt reserven av Statskog Naturstein AS i samarbeid med NGU (B. Lund 1994, Heldal 1995). Det ble også i denne perioden gjort detaljert geologisk kartlegging, også med innsats i 1998. I tiden 1994 til 1996 ble det gjort prøvedrift og drift i regi av Statskog Naturstein AS, med utskyting av blokk og wire-saging. Utformingen av bruddet og uttakene ble gjort av R. Olsen. Mamoren er markedsført under navnet Skjerstad Sun.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ca. 750 m sør for Ljøsenhammer-sæter på fjellet mellom Saltdalen og Misvær. Det går en anleggsvei fra riksvei 812 frem til prøvebruddet. Man passerer først en marmorforekomst som er litt annerledes, kalt "Ljøsenhammeren". "Ljøsenhammeren syd" ligger i en åsrygg noen hundre meter syd for denne.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Brudd" Foto nr. 2 viser "Marmorblotning" Foto nr. 3 viser "Wiresaget flate" Foto nr. 4 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom , 1995

	Vurdering av marmorforekomst - Ljøsenhammeren, Skjerstad kommune

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.162;19 sider

	Abstrakt:
	Ved marmorforekomsten ved Ljøsenhammeren syd er foretatt prøvedrift og kjerneboringer. Siste borhull ved forekomsten ble gjort i oktober 1995, og logget i forbindelse med dette oppdraget. En sammenstilling og tolkning av forekomstens geologi er utført på bakgrunn av disse undersøkelsene og tidligere loggerapporter og geologiske kart.

Heldal, T. , 1998

	Geologisk tolkning av marmorforekomst ved Ljøsenhammerene

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.083;14 sider

	Abstrakt:
	Marmorforekomsten ved Lkøshammeren er kartlagt i skala 1:2000, og resultatene er sammenstilt med tidligere undersøkelser og kjerneboring. Det er videre foretatt volumberegning ut ifra digitale terrengmodeller, og det konkluderes med et totalt volum på rundt 270.000 m3 av tilgjengelig fargebåndet marmor.

Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995

	Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider

Abstrakt:

Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Gjelle, Svein ; Lindahl, Ingvar ; Melezhik, Victor; Søvegjarto, Ulrik , 1999

	Rapport fra kartleggingen i området Vensmoen - Rognan - Ljøsenhammaren, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland, sommeren 1998.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.054;13 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler berggrunnskartlegging i målestokk 1:5000 og 1:10 000 utført sommeren 1998 og sammenstilt med eldre kartlegging. Hovedformålet har vært å kartlegge formasjoner som har et økonomisk potensiale. Det er kartlagt betydelige forekomster av både hvit kalkspatmarmor og hvit dolomittmarmor. Undersøkelsene tyder på at disse bergartene er anvendelig som mineralsk råstoff. Fargebåndet marmor av Leivset-type er det også funnet en god del av, men kvaliteten på den er det vanskelig å si noe sikkert om pga mye overdekning. Det samme gjelder for konglomeratet med røde og hvite marmorboller som også ble kartlagt. Fire detaljkart i målestokk 1:5000 vedlegges rapporten i tillegg til hovedkartet som ble levert sammen med foreløpig NGU Rapport 99.009.

Lund, Bjørn , 1994

	Natursteinsundersøkelser ved Ljøsenhammeren, boringer

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.034;21 sider

	Abstrakt:
	Et marmordrag litt vest for hovedbruddet ved Ljøsenhammeren er diamantboret. Det er påsatt 3 hull med total lengde på 200 m. Boringene påviste et drag av rosa marmor over en lengde på ca. 270 m, med mektighet opp mot 30 m.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO12-94	Fastfjell	Prøvetaker: Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 200 Kommentar: Marmor

Navn på lokalitet: Ljøsenhammer bh1

(Objekt Id: 33711 611,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bodø (1804)

Kart 1:50000:

Misvær (2029-2)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene IKKE bekreftet)

Øst:

506666 m.

Nord:

7434884 m.

Lengdegrad:

15.1530790

Breddegrad:

67.0313580

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lund, Bjørn , 1994

	Natursteinsundersøkelser ved Ljøsenhammeren, boringer

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.034;21 sider

	Abstrakt:
	Et marmordrag litt vest for hovedbruddet ved Ljøsenhammeren er diamantboret. Det er påsatt 3 hull med total lengde på 200 m. Boringene påviste et drag av rosa marmor over en lengde på ca. 270 m, med mektighet opp mot 30 m.

Navn på lokalitet: Ljøsenhammer bh 2

(Objekt Id: 33712 611,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bodø (1804)

Kart 1:50000:

Misvær (2029-2)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene IKKE bekreftet)

Øst:

506590 m.

Nord:

7434745 m.

Lengdegrad:

15.1513260

Breddegrad:

67.0301130

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lund, Bjørn , 1994

	Natursteinsundersøkelser ved Ljøsenhammeren, boringer

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.034;21 sider

	Abstrakt:
	Et marmordrag litt vest for hovedbruddet ved Ljøsenhammeren er diamantboret. Det er påsatt 3 hull med total lengde på 200 m. Boringene påviste et drag av rosa marmor over en lengde på ca. 270 m, med mektighet opp mot 30 m.

Navn på lokalitet: Ljøsenhammer bh 3

(Objekt Id: 33713 611,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bodø (1804)

Kart 1:50000:

Misvær (2029-2)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene IKKE bekreftet)

Øst:

506486 m.

Nord:

7434619 m.

Lengdegrad:

15.1489310

Breddegrad:

67.0289850

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lund, Bjørn , 1994

	Natursteinsundersøkelser ved Ljøsenhammeren, boringer

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.034;21 sider

	Abstrakt:
	Et marmordrag litt vest for hovedbruddet ved Ljøsenhammeren er diamantboret. Det er påsatt 3 hull med total lengde på 200 m. Boringene påviste et drag av rosa marmor over en lengde på ca. 270 m, med mektighet opp mot 30 m.

Navn på lokalitet: Ljøsenhammer BH0/95

(Objekt Id: 33714 611,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bodø (1804)

Kart 1:50000:

Misvær (2029-2)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

(Koordinatene IKKE bekreftet)

Øst:

506525 m.

Nord:

7434665 m.

Lengdegrad:

15.1498290

Breddegrad:

67.0294050

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom , 1995

	Vurdering av marmorforekomst - Ljøsenhammeren, Skjerstad kommune

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.162;19 sider

	Abstrakt:
	Ved marmorforekomsten ved Ljøsenhammeren syd er foretatt prøvedrift og kjerneboringer. Siste borhull ved forekomsten ble gjort i oktober 1995, og logget i forbindelse med dette oppdraget. En sammenstilling og tolkning av forekomstens geologi er utført på bakgrunn av disse undersøkelsene og tidligere loggerapporter og geologiske kart.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse