(Sist oppdatert: 29.01.2021)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 5035 - 602 Gjeteråsberget 1 | |||||
| (Objekt Id: 9276) (Sist oppdatert: 29.01.2021) |
|||||
| Tilhører provinsen: Stjørdal-Gauldal fyllitt |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Stjørdal (5035) |
| Kart 1:50000: | Frosta (1622-2) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 600939 m. | Nord: | 7044922 m. |
| Lengdegrad: | 11.0290810 | Breddegrad: | 63.5181530 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Fyllittskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 06.okt.2009 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Takskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grålig | |
| Fargespill: | Homogenitet: Dårlig | ||
| Litologi: Klorittskifer | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
| Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Serisitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) |
|
Forekomstbergart |
| Litologi: | Fyllittskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | Størendekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :266 / 18 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bergarten er en blå-svart fyllittskifer med noe "ruglete" overflate. Det vesentligste av produksjonen har gått til takskifer, en mindre del har gått til heller. Området Kalddalen-Vassbygda har svært mange brudd. Gjeteråsberget alene består av flere brudd, med en stor skrottipp mot sør, og flere murer og veier. Den vestligste delen av bruddene har en loddrett, høy bruddvegg (10-15 m) og er vannfylt i bunnen. Like over vannflata ser en litt av skifersonen som det er produsert takskifer av. Bruddet fortsetter ca. 50 m SØ-over. Det er bare de vestligste 10-20 m som er vannfylt. Den drivverdige sonen er 1-2 m mektig. Skiferen faller 18° mot nord og bortsett fra den vestligste, vannfylte delen er ikke fjellet over den drivverdige skiferen tatt vekk slik at det utgjør et meget skummelt overheng. Særlig mens drifta pågikk måtte det ha vært med stor risiko for ras det ble drevet ut skifer under dette overhenget. Flere steder kan en i dag se store steinblokker som er falt ned. |
| Historisk betydning |
| Flere steder på bruddveggen i den beste sonen er det merker etter spisshakke. I tillegg er initialer hogd inn, og et sted årstallet 1884. Drift i bruddet har trolig foregått fra rundt midten av 1850 og opp mot andre verdenskrig. Etter krigen ble det forsøkt ny oppstart, men denne ble avbrutt, trolig pga ras fra overheng. Lokalitetene i øst skal muligens anses som frittstående brudd. |
| Beliggenhet |
| Bruddet ligger 2-300 m sørvest for toppen av Geiteråsberget, vel 2 km vest for Okkelberg kirke. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd; Lund, Bjørn , 1984 |
| Statusrapport for undersøkelser av industrimineraler og bygnings-stein i Nord-Trøndelag. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.061;37 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet. Det er også foreslått et program for rekognoserende under- søkelser av potensielle forekomster under fase 0. Rapporten vil bli revi- dert ved slutten av fase 0. |
| Gvein, Øyvind; Welde, H. , 1964 |
| Geologisk undersøkelse av skifer i Nord-Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583;56 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke. Av de gamle brudd er det ingen som i utpreget grad ligger an for gjenopptagelse av driften. Meråker: Tre forekomster ble undersøkt. Det anbefales videre undersøkelser rundt Torsbjørka skiferforekomst. De øvrige befarte forekomster er sannsynlig- vis økonomisk uinteressante. Verdal: Av interessante forekomster i denne kommunen kan nevnes Billingselven og Våttåhaugen. Disse bør underkastes nøyere undersøkelser. Området mellom Leksdalsvann og Hatlingvann ble ikke befart, og dette må gjøres ved en seinere anledning. Snåsa: Interessante forekomster her er Mediås, Haugdal og Kvernangsgrunn. Videre undersøkelser som røsking og forsiktig prøvedrift kan trygt anbefales i disse forekomstene. |
| Gautneb, Håvard , 1991 |
| Database over industrimineral forekomster i Nord-Trøndelag og Fosen, foreløpig versjon. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.267;75 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| 1714602 | Håndstykke |
|
Navn på lokalitet: Gjeteråsberget 2 |
| (Objekt Id: 20181 602,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Stjørdal (5035) |
| Kart 1:50000: | Frosta (1622-2) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 601102 m. | Nord: | 7044885 m. |
| Lengdegrad: | 11.0323380 | Breddegrad: | 63.5177720 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Fyllittskifer | |
| Murestein(Y/N): |
| Betydning |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 18.jan.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Her er det brudt ttakskifer på samme sone som i hovedbruddet. Det er brutt i en lengde på 25 m, og bruddveggen er 7-8 m høy. |
| Beliggenhet |
| Bruddet ligger 150 m øst for hovedbruddet. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Navn på lokalitet: Gjeteråsberget 3 |
| (Objekt Id: 20435 602,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Stjørdal (5035) |
| Kart 1:50000: | Frosta (1622-2) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 601573 m. | Nord: | 7044936 m. |
| Lengdegrad: | 11.0418150 | Breddegrad: | 63.5180980 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Fyllittskifer | |
| Murestein(Y/N): |
| Betydning |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 18.jan.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Samme skifersone som Gjeteråsberget 1 og 2. Her er en stor skrottipp som sannsynligvis dekker gamle brudd idet det ikke finnes spor av brudd i blotninger høyere opp. Ikke særlig god kvalitet på skiferen her, og sannsynlig at det har vært høy skrotprosent. Nede mot sørøst er bruddet synlig med spisshakkespor og håndborede hull. Lengde om lag 14 m, grovt 5 m bredt, 6 m høyt. Muliug at dette er det bruddet som ble kalt Sandberget (øst). |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |